Av Jon Buchholz 

Samfunnet legger stor vekt på følelser. Den menneskelige di­mensjonen krydrer nyhetsfor­midlingen. Det handler ikke bare om selve hendelsesfor­løpet, men også om hvordan mennesker opplevde det som skjedde.

De siste trendene innenfor un­dervisning framhever også følelsene. Det spiller ingen rolle hvor mye en elev lærer eller hvilke mål han når. Hovedsaken er at han har det godt med seg selv eller at prosessen føles godt for ham. Lærere i filosofi på universite­tene styrer unna begrepet absolutt sannhet. Det handler i stedet om hvordan det føles for deg.

Bibelen taler også om følelser. Den skriver om syndens smerte og gleden over tilgivelsen. Den strømmer over av lovsang og taler med innlevelse om den herlige gleden over frelsen. Gud bryr seg om hvordan vi føler oss.

Følelser kontra fakta 
Men hva skjer når følelsene våre går stikk imot fakta?

Følelser er subjektive. De kan lett påvirkes. Vi kan føle oss bra eller dårlig alt etter hvor godt vi har sovet om natten, hva vi har spist, hvordan vi har hatt det på jobben, osv. Følelser kan løfte oss til ekstatiske høyder og trykke oss ned i fortvilelsens dyp.

Djevelen vet det, og han spiller på følelsene våre. Om han kan få oss til å følge følelsene – på bekost­ning av fakta – vinner han.

Et ugift par forsvarer kanskje sex utenfor ekteskapet fordi det føles bra for dem. Derfor føler de at Gud vil tolerere synden. Faktum er at følelsene deres er blitt så alvorlig forvirret at det leder til fordøm­melse.

Et frustrert par bestemmer seg for å bryte sine ekteskapsløfter. De føler seg utilfredsstilte, fanget og kvalt. De rettferdiggjør sin synd med følgende rasjonalisering: ”Gud vil jo at jeg skal være lykkelig, ikke sant?” De føler at skilsmisse er den beste løsningen. Men Gud føler noe helt annet, og de kommer ikke til å få det bra om de havner under hans vrede.

Befestede kristne begynner å søke nye veier og forlater den be­kjennelsestro lutherske læren som de har holdt seg til hele livet fordi den er for objektiv, for lære­messig, for faktabasert, for… kjedelig! De vil ha noe med mer følelse. Gudstje­nester som skrur opp musikken og skrur ned beto­ningen på læren blir et fristende al­ternativ. Det får dem til å føle seg så herlig frelst! Dessverre risikerer de å bytte ut Guds sannhets fakta med tomme følelser.

Tro på Guds fakta 
Gud er interessert i følelsene våre. Han vil at vi skal føle lykke – over å lyde hans bud. Han vil at vi skal kjenne glede – over å følge hans sannhet. Han vil at vi skal bli til­fredsstilt – på den klippefaste grun­nen som heter Kristus og hans rene lære.

Men helt siden Eva så på frukten i Edens hage og fikk en god følelse ved tanken på å få spise av den, har verden vært en festplass for synd og forvirrede følelser.

Satan ødelegger også for sam­vittighetsfulle kristne. Han drar kanskje fram en gammel synd fra for­tiden og gir oss følelser av skyld og frykt. Han får oss til å føle oss utilgitte. Han kan få oss til å spørre: ”Hvis Gud elsker meg, hvorfor føler jeg meg ikke elsket? Hvorfor føler jeg meg ikke frelst?”

Takk og lov at vi har noe som er langt bedre å støtte oss til enn våre tomme følelser. Vi har de fakta som er åpenbart i Guds ord. Uan­sett hvordan følelsene våre overfor sannheten forandrer seg, forandrer ikke sannheten seg.

Bevisst synd som ikke blir angret, stiller den ubotferdige under Guds dom og vrede, uansett hvor­dan synderen føler seg. Angrende syndere som tar sin tilflukt til Kristi kors, er tilgitt og er­klært rettferdige av Gud Fader og har en plass i himmelen, uansett hvordan Satan prøver å få dem til å føle.

Vi kristne tror ikke på en følelse. Vi tror ikke en gang på troen. Vi tror på Kristus, den korsfestede, og på hvert ord som kommer fra Her­rens munn. Det er et faktum!