Den Lutherske Bekjennelseskirke

… For at vi skal ha noen nytte av Kristi liv og død og for at vi skal motta Hans rettferdighet som vår egen rettferdighet, trenger vi å få høre om det og tro på det. For dette formålet har Kristus innstiftet prekenembetet. Selv i de mørkeste tidene for Hans kirke på jorden, fantes det alltid en rest av trofaste forkynnere av Ordet og deres lille flokk av tilhørere.

På Elias og Elisjas tid var det kanskje ikke flere enn 7000 igjen i verden som hadde bevart sin tro. På Juda rikes verste tid var Jeremia og en håndfull hjelpere de eneste trofaste igjen. De som ble ført bort til fangenskap i Babylon hadde Esekiel og Daniel som sine trofaste gjetere. Etter tilbakevendingen fra fangenskapet var det gode lærere som Haggai, Sakarja og Esra som førte menneskene tilbake til Gud. Etter Jesu død vokste kirken med stormskritt på grunn av apostlenes trofaste forkynnelse og undervisning. Og apostlene overlot evangeliet til neste generasjons lærere, som Timoteus og Titus.

Og slik er det også i dag. Den Gode Gjeteren sier: «Jeg reiser opp nye gjetere til å gjete dem.» Kristus fortsetter å gi sin kirke trofaste hyrder, og gjennom deres forkynnelse og undervisning føres evangeliets sannhet ut.

Teksten vår minner oss om en rekke eksempler på slike gjetere. Når vi ser på hele kirkens historie, innser vi snart at i hver tidsperiode har slike trofaste lærere vært en sjelden skatt. Perioder med stor åndelig gjenoppliving eller vekkelse, som på kong Davids, apostlenes eller Luthers tid, har vært unntaket snarere enn regelen. Og selv i slike tider har den sanne kirken vært en liten flokk.

Når vi har slike lærere, bør vi huske hvor sjeldne de er og lære oss å verdsette og støtte dem. Vi bør sette pris på ofrene de ofte må gjøre for evangeliet og gi dem vår støtte og oppmuntre dem når Guds ord tvinger dem til å innta en læreposisjon som er upopulær…

Til slutt skal vi også huske på at kirken på jorden alltid kommer til å være den stridende kirke. Det vil si en kirke som blir angrepet og overfalt og sjelden opplever perioder med fred. Guds folks behov for en God Gjeter som fører dem til stille beitemarker, kommer ikke til å bli helt tilfredsstilt før hele Guds hjord fra alle tider og steder samles i det evige, himmelske hjemmet. Da kommer de til å være ledet av én, Den Eneste Gjeteren. Da blir de fri fra sult og tørst og fra ulvene som nå truer flokken. Da skal det være én hjord og én Gjeter. Da skal Guds folk bo trygt.

GJENNOMBRUDDET for luthersk salmesang

Sensommeren – eller tidlig på høsten – i året 1523 dikter reformatoren Martin Luther sin første menighetssalme, som også er en av hans mest berømte: Nå fryd deg, kristne menighet (på tysk Nun freut euch, lieben Christen g’mein). Mer enn andre salmer setter denne ord på selve begrunnelsen for Luthers reformasjon, det som med én setning uttrykkes i Rom 3,28: «Vi hevder at mennesket blir rettferdig ved tro, uten lovgjerninger.» Salmen spredte seg raskt ut til folket, ble meget populær og innflytelsesrik, til stor forargelse for mange motstandere i pavekirken, som kalte den en «fryktelig, skurkaktig, gudløs og djevelsk salme»! Innledningsverset lyder

Nå fryd deg, kristne menighet,
og syng av hjertens glede,
så vi i troens enighet
kan takke Gud og kvede:
Hvor er han nåderik og sterk!
Hvor fullt av under er hans verk!
Så dyrt har han oss vunnet.

Læren om dåpen er en av de lærer som det kanskje har stått aller mest strid om innenfor de protestantiske kirkene etter reformasjonen. Dette skyldes naturligvis først og fremst at denne læren er så sentral. Læren om dåpen har nemlig med selve frelsen og frelsestilegnelsen å gjøre. Den berører læren om mennesket, om syndefallet, om Gud og hans allmakt, om rettferdiggjørelsen, om troen og omvendelsen, og den har selvfølgelig noe med hvordan vi leser Skriften. Læren om dåpen er på mange måter en prøvestein for hvordan vi tolker Bibelen. Skal vi la bibelordet få stå som det står, eller er det lov å legge noe til med vår egen fornuft når vi ikke forstår det som står skrevet?

• Er dåpen nødvendig til frelse?

• Hvorfor tror vi lutheranere at også spebarn skal døpes?

• Kan små barn tro?

• Har små barn synd som de trenger å bli frelst fra?

Disse, og andre spørsmål, kommer vi inn på når vi taler om dåpen. Og alle slike spørsmål vil vi forsøke å gi et svar på ut ifra Skriften. Og forhåpentligvis vil alle se at dåpen egentlig ikke er et uklart lærepunkt innenfor den kristne kirken. Legger vi Skriften til grunn, og har et realistisk og bibelsk menneskesyn, blir egentlig sammenhengen mellom Jesu frelsesverk og dåpens gave meget klar og tydelig.

Les videre

Den Gode Gjeteren og andre gjetere

GJENNOMBRUDDET for luthersk salmesang

Læren om dåpen

Dagens bibelord

Vår beste skatt

Kirkemøte 2023

Søk på nettstedet