SKYGGEBILDET og den virkelige kroppen
Overalt i de apostoliske skriftene i Det nye testamentet finner vi sitater og henvisninger til Det gamle testamentet. Særlig evangelisten Matteus, men også de andre evangelistene, anvender ofte profetier i Det gamle testamentet for å vise at det som hendte med Jesus og apostlene var en oppfyllelse av profetiene. Nesten 50 ganger i evangeliene og Apostlenes gjerninger siteres profetiene direkte, og det uttrykkes helt tydelig at det som hendte, var en direkte oppfyllelse av profetiene. Her er noen eksempler:
«Alt dette skjedde for at det ordet skulle oppfylles som Herren har talt gjennom profeten …» (Matt 1,22).
«Slik skulle det ordet oppfylles som er talt gjennom profeten Jesaja …» (Matt 4,14).
«Som det står skrevet i boken med profeten Jesajas ord …» (Luk 3,4).
«For dette ordet av profeten Jesaja skulle bli oppfylt …» (Joh 12,37).
«Her skjer det som er sagt gjennom profeten Joel …» (Apg 2,16).
«Og dette stemmer med profetenes ord, slik det står skrevet …» (Apg 15,15).
Det fins altså en nær sammenheng mellom profetenes ord i Det gamle testamentet og apostlenes ord i Det nye testamentet. Skriften er en enhet. Begge testamentene taler om Kristus. I det ene blir han forutsagt; i det andre blir forutsigelsene om ham framstilt som oppfylt. Det gamle testamentets profetier og Det nye testamentets oppfyllelser er som to øyne som ser Kristus. Om vi bare ser med det ene øyet, ser vi ikke dybden. Vi mister dybdesynet. Vi må se både profetien og oppfyllelsen for å få det hele bildet.
Men likesom de fleste mennesker har ett øye som ser bedre enn det andre, er det også i forholdet mellom Det gamle testamentet og Det nye testamentet. Det nye testamentets ord om Kristus er klarere fordi Det nye testamentet inneholder selve oppfyllelsen, selve virkeligheten, mens Det gamle testamentet bare inneholder skyggebildet. Flere steder omtales Det gamle testamentet som skyggen, mens Det nye testamentet er virkeligheten. I Kol 2 tar for eksempel Paulus opp noen av de gammeltestamentlige forskriftene om mat og høytider. Han skriver: «La da ingen dømme dere når det gjelder mat og drikke, høytider, nymånedag eller sabbat. Dette er bare skyggen av det som skulle komme, men kroppen tilhører Kristus» (Kol 2,16-17). Som vi vet, får vi ingen detaljer ved å betrakte skyggen til en person. Vi får se formen og omrisset, men ikke noe mer. Vi ser ikke selve kroppen. Vi kan ikke se fargen på huden, håret eller øynene. Vi ser ikke personlige kroppslige detaljer som arr og rynker etc. Det gamle testamentets forskrifter om mat og drikke, om helligdager, om renselse osv. var ikke virkeligheten. Det var bare en skygge eller et forbilde. Selve virkeligheten, selve oppfyllelsen, er Kristus.
Hebreerbrevet 10 skriver om de blodige ofrene i Det gamle testamentet slik de var blitt befalt av Gud gjennom Moses. Disse ofrene, leser vi i vers 1, «inneholder bare en skygge av alt det gode som skulle komme, ikke det sanne bildet av tingene» (Hebr 10,1).
Men om Det gamle testamentet bare inneholder skyggen, mens virkeligheten fins i Det nye testamentet, betyr det at vi må bruke Det nye testamentet til å forklare Det gamle testamentet, ikke tvert om. Vi må ikke anvende Det gamle testamentet til å forklare Det nye testamentet. Det får bl.a. som følger at vanskelige og for oss uklare profetier i Det gamle testamentet ikke må tolkes slik at de kommer i konflikt med Det nye testamentet. Vi ser jo ikke på en persons skyggebilde for å avgjøre hvordan en persons kropp ser ut i virkeligheten. . .
Fra en artikkel av Egil Edvardsen.
Les mer: https://www.biblicum.info/…/profetienes-endelige…/
Døperen Johannes’ hode på et fat
Preken på Døperen Johannes’ dag av pastor Tor Jakob Welde
Kristi etterfølgelse
Preken på 1. søndag etter treenighetsdag, av pastor Tor Jakob Welde