Påsken den gang, på ny og for evig

Våren kommer. De kristne feirer påske. Halleluja! Jesus lever! Og fordi han lever, skal vi også leve!

Påsken den gang

Da tiden for vårens første fullmåne nærmet seg, begynte Guds folk i Det gamle testamentet med sine påskeforeberedelser. Fedrene og sønnene deres drog ut på marken. Kornet som hadde sugd til seg vinterens regn, var klar til å høstes. Grønnsakene var grønne. Likeså hvetemarkene. De skulle være klar til å høstes inn om 50 dager.

Kvinnene arbeidet innendørs med rengjøringen. Kosten sopte det rent i alle kroker. Herren hadde bannlyst all surdeig i sju dager hvert år. Etter at rengjøringen var ferdig, skulle det ikke finnes så mye som en liten brødsmule en gang. De jødiske kvinnene adlød Herrens befaling til punkt og prikke. Men det skulle bli brød. Mødrene hadde gjemt nok mel fra forrige års innhøsting slik at de kunne bake matzah-brødene. De var egentlig en slags kjeks – flate og smakløse – brød for slaver.

Ingen hebreer tenkte på slaveri når det var vår. En vår mange år tidligere hadde Herrens arm slått alle førstefødte hos de egyptiske slavedriverne. Det hendte ved tiden for fullmåne. Døden rev med seg tusenvis av liv, men ikke en eneste døde i de israelittiske slavenes hus. Blodet som var strøket på dørstokkene sikret at ingen liv gikk tapt, slik Gud hadde lovet.

Fire netter gjenstod. En prosesjon med fedre vandret i en enkel kø til levittens hus. Hver mann leide med seg et årsgammelt lam eller kje. Dyrene brekte mens de ventet. Levitten hilste på sine besøkere, en etter en. Han snakket om kornhøsten mens hendene hans grep om de små dyrene. Han kontrollerte hodet, kløp dem i låret, trykte på magen og strøk over ullen. Ingen av lammene ble forkastet. Fedrene hadde gjort et godt valg.

Skumringen var bare noen timer borte. Det var 14 dager siden bukkens horn hadde forkynt nymånen. Med store problemer hadde fedrene til slutt klart å fjerne lammene og kjeene fra barna. De utvalgte hadde vært barnas lekekamerater helt siden besøket hos levitten.

Taust og alvorlig ble handlingen utført. Et raskt kutt med kniven som trengte igjennom en blodåre på siden av den ullete halsen. Ingen bein ble brukket. Døden fulgte på blodet. Guttene hjalp sine fedre med å flå, rense og tre dyrekroppene på lange trestokker og plassere dem over en seng av glohet kull.

Mødrene dekket et lavt bord. Puter ble lagt fram til alle familiemedlemmene, og to ekstra til enken og hennes sønn i nabohuset. Far satte seg øverst ved bordet. Framfor ham lå matzah-brødene, en vinkrukke, et stekt lam og tallrike bitre urter fra hagen. I det mørket falt på, tente mor oljelampen. Lyset fra lampen lyste opp de smås reinskurte ansikter. I kor stilte de det spørsmålet som skulle stilles hvert år: ”Hva er det som skiller denne natten fra alle andre netter?”

”Ja, far,” spurte den eldste, ”hvorfor bitre urter?”

”Fordi slaveri er bittert, min sønn, slik som det var i Egypt og som det fortsatt er der mennesker ikke ærer den Allmektige i sine liv.”

”Hvorfor stekt lam?” spurte den andre. ”Hvorfor serveres det sammen med blodrød vin?”

”Fordi den Allmektige brøt Egypts jerngrep da han sendte død til våre slavedriveres hjem. Et offer reddet oss. Blodet fra et lam gjorde at døden gikk forbi våre forfedres dører.”

”Hvorfor usyret brød?” spurte den tredje.

”For oss er brød livet. Den Allmektige oppeholdt livet hos dem som forlot Egypt da han gav dem manna. Han gir oss manna uten surdeig, likesom han gir oss liv uten synd.”

Under en typisk påskekveld ble det stilt mange spørsmål. Fedrene underviste sine barn. De sang sanger og resiterte salmer. Festen varte til grålysningen og det ikke var mer igjen å spise og snakke om. Den følgende uken var matzah det eneste de fikk å spise. En gang hvert sjuende år kom sabbaten dagen etter påske. Men hvert år, dagen etter sabbaten, uansett hvilken dag sabbatsfesten kom på, gikk far og sønnene ut på marken. Med et kraftig svep med sigden skar de en stor bunt med korn hver. Denne førstefrukten av innhøstingen viftet de med mot himmelen i takknemlighet og fullkommen glede.

Påsken på ny

Jesus feiret påske. Han gjorde det da han ved 12 års alder ble en lovens sønn. Han gjorde det igjen den natten før han døde. Fire dager tidligere hadde han ridd på et esel til templet, til plassen der levittene inspiserte påskelammet. Han hadde bedt om at den øvre salen skulle settes i stand. Der satte Jesus seg ned sammen med sin ”familie” – de tolv – ved solnedgangen på skjærtorsdagen. Foran ham stod de bitre urtene, det stekte lammet som ble servert sammen med vin og usyret brød.

”Hvem skal bli den største i himmelriket?” spurte en.

Jesus svarte med å vaske disiplenes føtter.

”Er det jeg?” spurte en annen.

Jesus dyppet bitre urter og matzah i sausen fra lammet og rakte ham denne maten med dens eldgamle budskap, som en appellering til den villfarne Judas. Han lyttet ikke.

Jesus brøt brødet som svar på de dype, evige spørsmål som alle mennesker stiller seg. Han tok kalken og velsignet begge.

”Dette er mitt legeme,” underviste Jesus.

”Dette er mitt blod,” fortsatte han.

”Gitt og utgytt for dere til syndenes forlatelse,” lovet han.

Denne natten var ikke lik noen annen natt. Det jødiske døgnet som begynte ved solnedgang på torsdagskvelden, sluttet ved solnedgang på langfredag. Et uskyldig Lam, uten flekk eller lyte, ble ført bort for å slaktes. Dine og mine synder spikret ham fast til et trekors. Ingen bein ble brukket.

”Det er fullbrakt,” sa Jesus.

Påsken fikk til slutt sin fulle oppfyllelse. Den ble forkynt ved at forhenget i templet revnet på midten. Men ikke før sabbaten var over og tidlig på den første dag i uken, på den tredje dagen etter jødisk regnemåte, hadde døden gått forbi. Jesus fra Nasaret rørte seg i sin grav. I det øyeblikk ble han det første liv som for evig ble høstet inn fra dødens forbannelse. Jesus ble ”førstegrøden”, som apostelen Paulus seinere skrev, ”av dem som er sovnet inn”.

Påsken for evig

Fordi han lever, skal jeg også leve. Denne påske skal jeg løfte mine hender mot himmelen i takknemlighet og fullkommen glede. Jeg skal vifte med dem nøyaktig som mine jødiske brødre gjorde for så lenge, lenge siden.

 

Forberedelser til påsken

•    Rengjør huset. Ingen surdeig i løpet av festens sju dager.

•    Velg ut et feilfritt lam til slakt.

•    La levitten godkjenne lammet.

•    Slakt lammet med et kutt i halsen. Ingen bein må brekkes.

•    Flå, rens og stikk det slaktede lammet på en stokk og stek det.

•    Dekk bordet med en plass for hvert familiemedlem.

•    Påskenatten: Far underviser sine barn, sanger blir sunget og salmer resitert. Festen varer til grålysningen.

•    Dagen etter sabbaten: Skjær en bunt med korn og vift med denne førstegrøden mot himmelen.

Av John C. Lawrenz

 

Frelserkongen

Preken på Palmesøndag av pastor Egil Edvardsen.

Hør preken

 

 

 

 

Preken på Maria Budskapsdag, av pastor David Edvardsen

Hør preken

 

 

La oss vandre med Jesus!

La oss gå opp til Jerusalem med Jesus under hans siste vandring. For ham var det en vandring til korset. For oss er det en åndelig vandring, en pilegrimsferd for på ny å tenke over hva Jesus har gjort for oss.

Les videre

 

 

Tidligere innlegg