Av pastor Anders Nissen, Göteborg

Som kristne ønsker vi å nå ut med evangeliet til mennesker rundt oss. Vi ønsker at det skal dukke opp gode anledninger til å dele evangeliet, situasjoner der vi har tid til å snakke om evangeliet med folk som er interessert i å høre. Samtaler der vi forstår den vi snakker med, slik at vi kan kommunisere på en bra måte. Vi skulle ønske at vi også kunne være gode vitner når vi er i miljøer hvor folk generelt ikke er interessert i evangeliet. At vi får mot, kjærlighet og tålmodighet.

Alt dette kan vi se på pinsedagen. Vi skal snakke om hva pinsedagen betyr for oss når vi ønsker å spre evangeliet. Vi skal se på hva som er unikt for pinsedagen og som får konsekvenser for oss, ikke fordi det skal gjentas, men fordi det som skjedde da hadde frelseshistorisk betydning. Men vi skal også se på hva som er likt for oss i dag. 

Jesus hadde sagt til disiplene sine: «Dere skal ikke forlate Jerusalem, men vente på det som Far har lovet, det som dere har hørt av meg. For Johannes døpte med vann, men dere skal om noen få dager bli døpt med Den Hellige Ånd.» Og like etterpå: «Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende» (Apg 1,4-5.8).

Når så pinsedagen kommer, er de alle samlet. De har ventet i Jerusalem, slik Jesus befalte dem. Og så kommer Ånden over dem. Dette skjer på en merkbar måte: huset de befinner seg i fylles av en lyd «som når en kraftig vind blåser», og tunger som av ild satte seg på hver og en av dem (Apg 2,2-3). Så blir de fylt av Ånden og begynner å snakke fremmede språk. 

De som hører lyden, samles for å se hva som skjer. Det er jødiske menn som bor i Jerusalem. Noen av dem bor der fast, andre er der over høytiden for å feire pinsen. På mange måter er de allerede forberedt på å forstå og ta imot budskapet de kommer til å få høre. De har blitt undervist i Skriften. Jesus har nylig hatt sitt virke iblant dem og utført mirakler, noe som var kjent av alle. Han er senere blitt uskyldig dømt til døden, og flere av dem har vært med på å forkaste Jesus. Peter har derfor mye å knytte an til når han forkynner, når de har samlet seg fordi de hører denne lyden som minner om en sterk vind. Før Peter begynner sin preken, hører de også Guds mektige gjerninger bli forkynt på sine egne språk, selv om de kommer fra mange forskjellige steder og snakker forskjellige språk.

Slik ga Gud en spesiell mulighet for å spre evangeliet på pinsedagen. Ved sitt forsyn hadde han forberedt menneskene. Og med mirakler (lyden av stormen, og forkynnelsen på forskjellige språk) skapte han interesse slik at folk kom til dette stedet og ble fylt av undring. Til stede der var også mennesker som hadde vært vitner til Jesu virksomhet og oppstandelse, som Gud nå utrustet på en spesiell måte med sin Ånd, til å forkynne evangeliet.

Vi skal først stanse litt ved de frelseshistoriske konsekvensene av denne dagen. Her begynte evangeliet for alvor å spre seg, etter Jesu oppstandelse. Disiplene fikk nå «kraft til å være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende». At evangeliet har nådd fram til oss, ​​er altså en fortsettelse av det som begynte på pinsedagen.