VII. Kirken og embetet
1. Vi tror at det fins én hellig kristen kirke som er Guds tempel (1 Kor 3,16) og Kristi legeme (Ef 1,23; 4,12). Medlemmer i denne ene kirke er alle de som er “Guds barn ved troen på Kristus Jesus” (Gal 3,26). Kirken består altså bare av troende eller hellige, som Gud ser som hellige på grunn av Jesu rettferdighet som han har tilregnet dem (2 Kor 5,21). Disse hellige er spredt over hele jorden. Alle mennesker som tror at Jesus er deres Frelser fra synden, er medlemmer i den hellige kristne kirken, uansett hvilket folkeslag, hvilken nasjon eller kirke de tilhører.
2. Vi tror at denne hellige kristne kirke er en virkelighet selv om den ikke er en ytre, synlig organisasjon. Fordi “mennesket ser på det ytre, men Herren ser på hjertet” (1 Sam 16,7), er det bare Herren som “kjenner sine” (2 Tim 2,19). Medlemmene av den hellige kristne kirke er bare kjent av Gud. Vi kan ikke skille mellom sanne troende og hyklere. Den hellige kristne kirken er derfor usynlig og kan ikke identifiseres med noe enkelt kirkesamfunn eller med det totale antall medlemmer i alle kirker.
3. Vi tror likevel at det er mulig å erkjenne den hellige kristne kirkes nærvær. Hvor som helst der evangeliet blir forkynt og sakramentene forvaltet, fins den hellige kristne kirke, for det er gjennom nådemidlene at sann tro blir skapt og bevart (Jes 55,10-11). Nådemidlene blir derfor kalt kirkens kjennetegn.
4. Vi tror at det er Herrens vilje at de kristne skal samles regelmessig for å oppbygge hverandre ved å bruke nådemidlene (Hebr 10,24-25) og arbeide for å spre evangeliet i hele verden (Mark 16,15). Fordi disse synlige sammenkomster (f. eks. menigheter og kirker) bruker nådemidlene, kalles de kirker. De bærer likevel dette navnet bare på grunn av de sanne troende som fins der (1 Kor 1,20).
5. Vi tror at Gud befaler de troende å uttrykke enhet i troen med andre kristne som har en trosbekjennelse som underordner seg alle Skriftens lærer (Joh 8,31; 1 Tess 5,21-22). Vi tror også at hver enkelt ved sitt medlemskap i et kirkesamfunn tar stilling til sin kirkes lære og praksis. Å hevde at det fins enhet uten enighet i bekjennelsen, er å anta at en kan se inn i menneskers hjerter. Bare Gud kan se inn i menneskers hjerter. Det er derimot ikke nødvendig at alle kristne er enige når det gjelder ritualer og kirkelige ordninger. Det nye testamente gir ingen befalinger om slike ting (Rom 14,17).
6. Vi tror at de som har en trosbekjennelse som viser at de er enige i Skriftens lærer, skal gi uttrykk for sitt fellesskap i Kristus når det gis anledning til det (Ef 4,3). De kan vise sitt fellesskap ved å feire gudstjeneste sammen, forkynne evangeliet sammen, holde nattverd sammen, be sammen og drive felles kirkelig arbeid. Gud befaler de troende at de ikke skal utøve religiøst fellesskap med dem som i bekjennelse og handling avslører at de lærer, tillater, støtter eller forsvarer falsk lære (2 Joh 10-11). Når falsk lære oppstår i kirken, skal de kristne forsøke å bevare fellesskapet ved tålmodig å formane dem som lærer falskt i håp om at de vil vende seg bort fra sin falske lære (2 Tim 2,25-26; Tit 3,10). Men Herren befaler de troende at de ikke skal utøve kirkefellesskap med mennesker som fortsetter å lære eller holde fast ved trossetninger som er falske (Rom 16,17-18).
7. Vi tror at enhver kristen er en prest for Gud (1 Pet 2,9). Alle troende har direkte og lik adgang til nådens trone gjennom mellommannen Kristus (Ef 2,17-18). Gud har gitt nådemidlene til alle troende. Alle kristne skal prise ham som har kalt dem fra mørket til sitt underfulle lys (1 Pet 2,9). I denne betydning er alle kristne innehavere av evangelieforkynnelsens embete, dvs. evangeliets tjenere. Gud vil at alle kristne skal dele budskapet om frelsen med andre mennesker (Matt 28,19-20; 10,32).
8. Vi tror at Gud også har opprettet Ordets offentlige embete (Ef 4,11), og det er hans vilje at kirken i god orden (1 Kor 14,40) skal kalle kvalifiserte personer til dette offentlige embete (1 Tim 3,1-10; 1 Kor 9,14). Disse gjør da tjeneste i et offentlig embete, dvs. ikke fordi de som enkeltpersoner innehar det allmenne prestedømme, men fordi de er blitt bedt om å gjøre dette i sine medkristnes navn (Rom 10,15). Disse personer er Kristi kalte tjenere og innehavere av evangelieforkynnelsens embete. De skal ikke være herrer over Guds forsamling (1 Pet 5,3). Vi tror at når forsamlingen eller kirken kaller personer til dette offentlige embete, er det Gud selv som handler gjennom dem (Apg 20,28). Vi tror at kirken er fri til å opprette tjenester av forskjellig omfang innenfor rammen av dette ene Ordets embete, f. eks. pastorer, kristendomslærere og menighetstjenere. I kristen frihet avgjør kirken i sitt kall både stedet for tjenesten og tjenestens innhold og rekkevidde.
9. Vi tror at kirkens oppdrag er å tjene mennesker med Ordet og sakramentene. Denne tjeneste blir vanligvis utført i lokalmenigheten. Vi betrakter pastorstjenesten som den mest omfattende formen av Ordets offentlige embete. En pastor er utdannet og kalt til å ha dette omfattende åndelige tilsynet med en menighet for å samle og ha omsorg for sjelene (1 Pet 5,2).
10. Vi tror at kvinner kan inneha tjenester og utføre oppgaver innenfor det offentlige embete bortsett fra når dette arbeid innebærer autoritet over menn (1 Tim 2,11-12). Det betyr at kvinner ikke kan tjene som pastorer eller delta i kirkens eller menighetens møter på en slik måte at de råder over mennene (1 Kor 11,3; 14,33-35).
11. Vi forkaster alle forsøk på å identifisere den hellige kristne kirke med en ytre organisasjon. Vi forkaster alle krav om at kirken må fungere i verden bare gjennom bestemte organisasjonsformer.
12. Vi forkaster som falsk økumenikk alle oppfatninger som søker kirkens sanne enhet i noen form for ytre eller organisatorisk sammenslutning, og vi motsetter oss alle forsøk på å opprette en slik enhet på bekostning av en klar bekjennelse til alle Skriftens lærer. Vi forkaster påstanden at religiøst fellesskap kan utøves uten enighet i lære og praksis. Det må finnes enighet i bekjennelsen til Skriftens lærer, og man må også i handling eller praksis vise at vranglære ikke blir tolerert.
13. Vi forkaster all deltakelse eller medlemskap i organisasjoner som har religiøse innslag som strider mot den kristne troen, som f. eks. de fleste ordensselskap (losjer).
Dette er hva Skriften lærer om kirken og embetet. Dette tror, lærer og bekjenner vi.
Brødet som gir
evig liv
Preken på Midtfastesøndag av pastor Egil Edvardsen
Løgnens far beseiret av Sannheten
Preken på 3. søndag i faste, av pastor Tor Jakob Welde
Andakter for fastetiden og påsken