Den Lutherske Bekjennelseskirke

Hva skjer når følelsene våre kommer i konﬂikt med Guds sannheter? Samfunnet legger stor vekt på følelser. Den menneskelige dimensjonen krydrer nyhetsformidlingen. Det handler ikke bare om selve hendelsesforløpet, men også om hvordan mennesker opplevde det som skjedde.

De siste trendene innenfor undervisning framhever også følelsene. Det spiller ingen rolle hvor mye en elev lærer eller hvilke mål han når. Hovedsaken er at han har det godt med seg selv eller at prosessen føles godt for ham. Lærere i filosofi på universitetene styrer unna begrepet absolutt sannhet. Det handler i stedet om hvordan det føles for deg.

Bibelen taler også om følelser. Den skriver om syndens smerte og gleden over tilgivelsen. Den strømmer over av lovsang og taler med innlevelse om den herlige gleden over frelsen. Gud bryr seg om hvordan vi føler oss.

Følelser kontra fakta

Men hva skjer når følelsene våre går stikk imot fakta?

Følelser er subjektive. De kan lett påvirkes. Vi kan føle oss bra eller dårlig alt etter hvor godt vi har sovet om natten, hva vi har spist, hvordan vi har hatt det på jobben, osv. Følelser kan løfte oss til ekstatiske høyder og trykke oss ned i fortvilelsens dyp.

Djevelen vet det, og han spiller på følelsene våre. Om han kan få oss til å følge følelsene – på bekostning av fakta – vinner han.

Et ugift par forsvarer kanskje sex utenfor ekteskapet fordi det føles bra for dem. Derfor føler de at Gud vil tolerere synden. Faktum er at følelsene deres er blitt så alvorlig forvirret at det leder til fordømmelse.

Les videre

ER DET LIKEGYLDIG HVILKEN KIRKE en troende tilhører?

Konservative kristne vil si nei. De vil si at det ikke er likegyldig om man tilhører en kirke som åpenbart tolererer alle mulige læreavvik og gir sine medlemmer meget uklare råd i etiske spørsmål.

Likevel fins det store innbyrdes forskjeller mellom de konservative gruppene i hvor langt man skal gå i å bryte med liberale prester og forkynnere. For de fleste er det nok å holde seg til sin egen lokale forening på bedehuset og hele tiden sørge for at man hører på slike prester og predikanter som man anser tilhøre den «konservative» fløyen i kirken. Passer man bare på å unngå de verste prestene eller forkynnerne, har man fulgt Jesu formaning i Bergprekenen: «Vokt dere for de falske profeter!» (Matt 7,15). Slik tenker mange, og så er man fornøyd med situasjonen så lenge man ikke direkte blir konfrontert med vranglæren innenfor sin egen lille gruppe. Man kan så sitte og betrakte det som skjer utenfor gruppen og kritisere alt det man ikke liker i den kirken man egentlig formelt tilhører.

Vi er overbevist om at Bibelens lære om kirkefellesskap ikke gir en troende noen anledning til å bli stående i en vranglærende kirke. Her er det ikke tale om hva VI vil og finner mest bekvemt eller pragmatisk riktig i vår spesielle situasjon; her er det tale om klare formaninger i Guds eget ord. Her er det tale om hva GUD vil.

Det er på sin plass med et fornyet studium av Guds ord og dens lære om kirkefellesskap. Rom 16,17: «Hold øye med dem som skaper splittelse og fører andre til fall ved å gå imot den lære dere har tatt imot. Hold dere unna dem.» . . .

”Hvordan føles det for deg?”

ER DET LIKEGYLDIG HVILKEN KIRKE en troende tilhører?

Takknemlighet

Arkiv

Søk på nettstedet