Forbilder på Messias
Bibelens sentrum er Messias og frelsen ved ham av bare nåde. Det er ikke slik at det først er i Det nye testamente Messias (på gresk Christós = Kristus) blir sentrum. Også Det gamle testamente taler mye om ham gjennom profetier og sammenlignende bilder, ifølge NT ”skygger” av selve virkeligheten som er Kristus (se Kol 2,17, Hebr 10,1).
Tempelet, og da særlig Det aller helligste hvor paktarken med nådestolen sto, er et skyggebilde av det sanne tempelet som er Messias. Daniel profeterte om ham som det (eller den) aller helligste (Dan 9,24). Messias selv sier: ”Riv ned dette tempelet, og jeg skal reise det opp igjen på tre dager.” Johannes kommenterer: ”Tempelet han talte om, var hans egen kropp” (Joh 2,19–21). Det sanne tempelet Messias oppsto på den tredje dagen etter sin fullbrakte forsoningsgjerning en gang for alle. Alle offerlammene pekte fram mot ham, som Guds Lam som tar bort verdens synd (Joh 1,29).
Under sitt fangenskap på øya Patmos fikk apostelen Johannes i et syn se inn i den for oss usynlige, himmelske verden, se det sanne, himmelske Jerusalem. Han skriver: ”Noe tempel så jeg ikke i byen, for Herren Gud, Den allmektige, og Lammet er dens tempel” (Åp 21,22). Det gamle testamente inneholder mange bilder på Messias. Han er ”hjørnesteinen” som husbyggerne forkastet (Sal 118,22). Den som tror på den, behøver ikke å flykte (Jes 28,16). Han er vår tilflukt, vår faste klippe, vår borg, vår frelse. Han er muren som gir trygghet til Guds by. Han er ”den hellige veien” (Jes 35,8), der urene erklæres rene. ”Jeg er Veien,” bekrefter Jesus (Joh 14,6). Han er sannheten. ”Det fantes ikke svik i hans munn,” understreker både Jesaja (53,9) og Peter (1 Pet 2,22).
Flere personer i GT framviser visse likheter med den kommende Messias. Som Herrens munn profeterte Moses: ”Jeg vil la det stå fram en profet som deg, en av deres landsmenn” (5 Mos 18,18). Skyggebilder av hva Messias skulle gjøre ser vi blant annet i følgende: Moses befridde folket fra slaveriet i Egypt og ledet dem under ørkenvandringen. Josva (= samme navn som Jesus) førte folket inn i det lovede landet. Gjeteren David, som mange ikke tok på alvor og så ned på, ble folkets hyrde og seierrike konge. Som en fredsfyrste bygde Davids sønn Salomo tempelet. Slik ble ”Davids sønn” et navn som ble brukt om Messias. Også ”David” brukes som betegnelse for Messias (se Jer 30,9; Esek 37,23f; 37,24f).
Preken på 2. søndag i advent av pastor T. J. Welde
Jesu ord skaper liv
Preken v/Egil Edvardsen på Domssøndag