De troende av både jøder og hedninger er Guds folk

Det Israel skulle være og hadde lovet å være, nemlig en trofast tjener, en budbærer om Herrens nådegjerninger, det er de troende fra både jøder og hedninger. De er «en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et hellig folk, et folk som Gud har vunnet for at dere skal forkynne hans storverk» (1 Pet 2,9). Paulus skriver: «Ikke alle israelitter tilhører virkelig Israel, og ikke alle Abrahams etterkommere er Abrahams barn. Det står jo: Gjennom Isak (dvs. gjennom løftet) skal du få en ætt som skal kalles din. Det betyr: Det er ikke de som er hans barn av kjøtt og blod, som er Guds barn. Bare dem som er barn ut fra løftet, regner han som Abrahams ætt» (Rom 9,6-8). «Slik sier han det hos Hosea: Det folket som ikke var mitt, vil jeg kalle mitt folk, og henne jeg ikke elsket, vil jeg kalle min elskede.Der det før ble sagt til dem: «Dere er ikke mitt folk», der skal de kalles den levende Guds barn. Og Jesaja roper ut over Israel: Om Israels barn var så tallrike som havets sand, skal bare en rest bli frelst» (Rom 9,25-27).

Esekiel profeterer om tilbakevendingen slik: «Jeg henter dere fra folkeslagene, samler dere fra alle landene og fører dere hjem til deres eget land. Jeg stenker rent vann på dere, så dere blir rene. Jeg renser dere for all urenhet og for alle avgudene. Jeg gir dere et nytt hjerte, og en ny ånd gir jeg inni dere. Jeg tar steinhjertet ut av kroppen deres og gir dere et kjøtthjerte i stedet» (Esek 36,24-26). Vi ser tydelig at tilbakevendingen er det samme som den nye fødselens under, et nytt hjerte. Jesus sa til Nikodemus: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født på ny, kan ikke se Guds rike» (Joh 3,3). De tilbakevendende har fått et nytt hjerte. De er ikke agnostikere og ateister, åndelig blinde. «Da skal de ikke mer gjøre seg urene med avgudene sine og alt det motbydelige og alle syndene sine… Min tjener David (= Messias) skal være konge over dem, og de skal alle ha én gjeter» (Esek 37,23-24).

Profetene bruker en rekke bilder for den nye fødselens under, for omvendelsen til HERREN og hans land. Gud sa til Esekiel: «Tal profetord over disse knoklene og si til dem: Tørre knokler, hør Herrens ord!… Se! Jeg lar det komme ånd i dere, så dere blir levende… Jeg profeterte, og det begynte å buldre og skjelve. Knoklene la seg inn mot hverandre, knokkel mot knokkel… Jeg talte profetord, slik han hadde befalt meg. Da kom det ånd i dem, så de ble levende. De reiste seg opp og sto på føttene. Det var en umåtelig stor hær… Jeg gir dere min ånd så dere blir levende, og lar dere finne hvile i deres eget land» (Esek 37,4-14).

Jesaja profeterer om den nye fødselen som noe overnaturlig: «Juble, du barnløse som ikke fødte,bryt ut i jubelrop, du som ikke fikk rier! For hun som er forlatt, får flere barn enn hun som har mann, sier HERREN» (Jes 54,1). De troende er ikke født «etter naturens orden», men «ved Guds løfte» (Gal 4,23). De er født ovenfra (jf. Joh 3,3), født av Gud. Se Gal 4,23-27, der Paulus siterer Jes 54,1 og understreker forskjellen mellom pakten fra Sinaifjellet og Guds nådepakt: «Det nåværende Jerusalem … lever i slaveri med sine barn,» men «det himmelske Jerusalem» er fritt og «vår mor». Hebreerbrevets forfatter sier at de troende har kommet «til forsamlingen av de førstefødte som er oppskrevet i himmelen» (Hebr 12,23).

Fra artikkelen: Israel og jødenes tilbakevending i vår tid av Seth Erlandsson.

Les mer

Gratis eBøker

KLIKK HER


 

Kirkemøte 2021

Tema: «Frihetens evangelium»
Sted: Stemnestaden, Grinde,
30. juli–1. august 2021

Program