Guds nåde og omsorg

«Herrens miskunn er det at det ikke er forbi med oss. Hans barmhjertighet har ennå ikke tatt slutt. Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor» (Klag 3,22-23).

Hva menes med «nåde»?

For å forstå hva som menes med «nåde», må vi se hvordan ordet brukes i Bibelen. I Det gamle testamentet blir «nåde» vanligvis uttrykt med det hebraiske ordet chen. Dette ordet betyr ifølge leksikon en egenskap i hjertet til den som har noe å gi til en som er i nød. Når vi taler om Guds nåde, er det altså tale om en egenskap i Guds hjerte. Og verbet som avledes av dette ordet, chanan, betyr å være nådig mot noen. Denne nåden er nært forbundet med et annet hebraisk uttrykk, chesed, som betyr «trofast kjærlighet». Dette er den kjærlighet eller miskunnhet som salmisten lovpriser i Salme 136 der han i hvert eneste vers i salmen gjentar ordene «evig varer hans miskunn». Nåden står også i nært samband med det hebraiske verbet racham som betyr «å vise kjærlighet til eller ha medlidenhet med» og substantivet rachamim som betyr «kjærlige følelser eller medlidenhet».

Alle disse tre uttrykkene, chen, chesed og rachamim, knytter kong David sammen i Salme 51. Der ber han til Gud: «Vær meg nådig, Gud, i din miskunnhet! Utslett mine overtredelser etter din store barmhjertighet» (Salme 51,3). David ber Herren om å være ham nådig (chanan) og ta bort hans synder. Han baserer sin bønn på Guds chesed (hans «trofaste kjærlighet» eller «miskunnhet» som det er oversatt på norsk) og på hans rachamim («barmhjertighet»). Hvorfor kan David be om tilgivelse for sine synder? Ikke på grunn av noe godt i ham selv. Heller ikke fordi han har gjort så mye godt; tvert imot, han har bare store synder å vise til i livet sitt. Så hvorfor kan han da be om tilgivelse? Fordi det fins nåde (chen), miskunnhet (chesed) og barmhjertighet (rachamim) hos Gud.

På hvilken måte kommer Guds nåde, miskunnhet og barmhjertighet til uttrykk? Hvordan vet vi at Gud er nådig, miskunnelig og barmhjertig? Det vet vi fordi han tilgir synd. Herren sa til Moses: «Herren, Herren er en barmhjertig (rachamim) og nådig (chanan) Gud, langmodig og rik på miskunn (chesed) og sannhet! Han lar sin miskunn (chesed) vare i tusen slektledd; han tilgir synd og skyld og brott» (2 Mos 34,6-7). Guds nåde driver ham til å tilgi synd. Fordi han er nådig i sitt hjerte, tilgir han synd og skyld.

Om vi så går til Det nye testamente, finner vi det samme der. Nåden er Guds gode vilje mot det syndige mennesket. Det er Guds vennlige sinnelag, hans «velbehag», til mennesker. I NT er Guds nåde oftest uttrykt med ordet charis, som igjen står i sammenheng med ordene agape («kjærlighet»), eleos («miskunn») og oiktirmos («medlidenhet»). Nåden hos Gud, hans vennlige sinnelag til oss mennesker, skyldes ikke noe i oss. Det er ikke noe som helst i oss som har beveget Gud til å være nådig mot oss. Paulus skriver i Romerbrevet: «Er det av nåde, er det ikke på grunn av gjerninger. Ellers ville jo nåden ikke være noen nåde» (Rom 11,6). «Dere står ikke under loven, men under nåden» (Rom 6,14). Fordi nåde er det motsatte av «gjerninger» eller det å være «under loven», kan altså nåden ikke ha noe som helst å gjøre med menneskers gjerninger og anstrengelser.

Ordet agape viser oss det samme. Det er et uttrykk for Guds ufortjente kjærlighet til oss. Guds agape beveget han til å ofre sin enbårne Sønn for våre synder. «For så høyt har Gud elsket (agapao) verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv» (Joh 3,16).

Hva er altså Guds nåde ifølge Bibelen? Det er Guds ufortjente kjærlighet og miskunnhet, hans vennlige sinnelag, hans velbehag til det falne mennesket. Det er med andre ord en egenskap i Guds hjerte som ikke påvirkes av noe i oss eller av noe vi gjør. Nåden er en kvalitet i Gud, ikke i oss.

Denne nåde er det som er like ny hver eneste morgen. Denne nåde er det som aldri tar slutt.


Les mer


I verden, men ikke av verden

 

Preken på 4. søndag etter påske, av pastor T.J. Welde

Hør prekenen her

 

Les Bibel og Bekjennelse 1-2022