Den Lutherske Bekjennelseskirke (LBK) er en kirke som tror, lærer og bekjenner at Bibelen er Guds ord og dermed helt igjennom pålitelig og ufeilbar. Den er den eneste norm, regel og rettesnor for tro, lære og liv. Ingen andre skrifter av eldre eller nyere dato får likestilles med den Hellige Skrift, men må underordne seg denne.
LBK er en luthersk kirke. Vi bekjenner oss til alle de lutherske bekjennelsesskriftene som er samlet i Konkordieboken av 1580, fordi disse i alt stemmer overens med Guds ord.
LBK er en evangelisk kirke. Vi forkynner evangeliet om Jesus Kristus og hans fullbrakte frelsesverk for alle mennesker.
LBK er en frikirke. Vi er skilt fra staten og regner oss som et fullverdig alternativ til statskirken. Vi døper våre barn og konfirmerer våre ungdommer. Vi holder gudstjenester regelmessig og feirer nattverd etter Kristi innstiftelse. Vi kaller og innsetter menn til det offentlige prekenembetet.

 


 

Fins det ikke allerede for mange kirker?

Lider ikke kristenheten av all splittelse og uenighet og er ikke dette en troshindring for mange ikke-kristne? Burde ikke vi kristne heller holde sammen og betone det vi har felles framfor det som skiller oss? Slik tenker mange ærlige kristne. Men vi må ikke glemme at han som er kirkens Herre, Jesus Kristus, selv har satt en standard for sine etterfølgere: «Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri» (Joh 8,31). Han advarer alvorlig mot slike som forfalsker hans lære: «Vokt dere for de falske profeter! De kommer til dere i saueham, men innvendig er de glupske ulver» (Matt 7,15). I vår tid er det ikke mange som bryr seg om disse ordene av Jesus. Guds ord blir forvrengt og den kristne læren blir tilpasset tidsånden.

 


 

LBK vil være tro mot Herrens ord. Sammen med de lutherske reformatorene bekjenner vi oss til det glade budskapet om frelse og syndstilgivelse i Jesus Kristus og ham alene. Av nåde alene ved troen på vår Frelser blir vi frelst. Denne tro er så dyrebar for oss at vi ikke vil at bibelkritikk eller tidsånden skal rive vekk grunnen for den.

LBK gjør ikke krav på å være en «ren» kirke i den mening at den bare består av sanne troende. For Gud alene kjenner alle menneskers hjerter. Men nettopp fordi vi vet oss å være syndige og skrøpelige mennesker, behøver vi et rent og klart Guds ord som forsikrer oss om våre synders forlatelse. Dette rene og klare Guds ord har vi funnet i den Hellige Skrift, og fra dette kan vi ikke vike en hårsbredd. For, som Martin Luther sier, «læren er ikke vår, men Guds, og vi er kalt til å være hans tjenere. Derfor kan vi ikke ettergi eller forandre minste prikk av læren.»

LBK fikk sin første menighet i Norge (Den lutherske forsamling i Avaldsnes) i 1978, men den er på ingen måte noe nytt. LBK har sine røtter i Oldkirken og den lutherske reformasjonen. Fra 1978 til 2009 var Den Lutherske Bekjennelseskirkes menigheter i Norge medlemmer av Lutherska Bekännelsekyrkan i Sverige. Ved det første kirkemøtet på Stemnestaden, Grinde, 18. juli 2009 ble Den Lutherske Bekjennelseskirke i Norge organisert som et eget selvstendig kirkesamfunn med eget kirkestyre og egen kirkeordning.

LBK står i kirkefellesskap med lutherske bekjennelseskirker over hele verden, bl.a. Lutherska Bekännelsekyrkan i Sverige, Wisconsin Evangelical Lutheran Synod (WELS) og Evangelical Lutheran Synod (ELS) i USA og Evangelisch-Lutherische Freikirche i Tyskland. LBK har vært medlem av den lutherske verdensorganiasjonen Confessional Evangelical Lutheran Conference (Den konfesjonelle evangelisk-lutherske konferanse – KELK) siden denne ble opprettet i 1993. For øyeblikket består KELK av 20 medlemskirker fra alle fem verdensdeler.

LBK gir ut tidsskriftet Bibel og Bekjennelse som er kirkens offisielle organ. Det kommer med 4 nr. pr. år.

 


 

Vi håper at alle – både motstandere og venner – vil finne at vi i alt holder fast ved Guds ord og den bibelske enigheten. «Måtte Gud selv, som er kilden til tålmod og trøst, hjelpe dere til å vise enighet, etter Jesu Kristi vilje. Da kan dere enig og samstemmig prise Gud, vår Herre Jesu Kristi Far» (Rom 15,5-6).