-

En lydløs preken som når hele verden 

Av Alvar Svenson

I den kristne kirken har prekenen alltid hatt en framtredende rolle. Apostlene prekte der de reiste, og Paulus sier til og med: «Troen kommer av prekenen». Også i luthersk tradi­sjon har gudstjenesten prekenen som midt­punkt, og bønner og salmer samordnes med emnet som behandles i prekenen. I bibel­teksten vår får vi lytte til en preken som fram­føres av en mester innen prekekunst, men det er en lydløs preken. Vi leser i Salme 19,2-10:

Himmelen forkynner Guds herlighet, hvelvingen forteller om hans henders verk. Den ene dag bærer bud til den andre, en natt gir sin kunnskap til den neste. Det er ikke tale, det lyder ingen ord og ingen røst som kan høres. Men budskapet går over hele jorden, vitnesbyrdet når til verdens ende. Der har han reist et telt for solen. Den går som en brudgom ut av sitt kammer, glad som en helt tar den fatt på sitt løp. Fra den ene himmelrand går den ut og gjør sin rundgang til den andre; ingen ting er skjult for dens glød. Herrens lov er fullkommen, den gir sjelen nye krefter. Herrens lovbud er pålitelig, det gir den uerfarne visdom. Herrens påbud er rette, de gir glede i hjertet. Herrens bud er rent, det får øynene til å stråle. Frykten for Herren er ren, den varer til evig tid. Herrens dommer er sanne, rettferdige er de alle. 

Vi lever i informasjonssamfunnet. Vi oppsøkes av informasjon fra hele verden døgnet rundt. Med fjernsyn og internett informeres vi om de seneste hendelsene fra de fem verdensdeler i løpet av bare noen minutter. Rommet rundt oss er fullt av usynlige bølger som er til for mottakere som kan framskaffe både bilde og lyd. I forret­ningsverdenen taler de om hvor viktig det er å formidle forretningsideer og planer til den an­satte. Framgangsrike ledere er ivrige etter å spre kunnskap om siste mote og siste nytt om tek­nikk og etterspørsel. Journalister konkurrerer om å være først og raskest ute med siste nytt i hovedsaker. Det gjelder å gi budskapet den rette utformingen og vekke oppmerksomhet.

Salmen vår viser til en preken med et spesielt budskap. Der står predikanten stille og lar skaperverket sitt forkynne hans makt og majestet. For den som stanser opp og «lytter», har denne stille prekenen et viktig budskap. Lik en pre­dikant står skaperverket framfor oss og vitner om Guds herlighet. Denne storslåtte bygningen vitner med sin eksistens om en arkitekt og bygg­mester med ufattelige evner. I landet vårt har vi mange storslåtte byggverk. Det er byg­ninger som kan kalles kunstverk. Samtidig skal de fylle en viss funksjon. De skal være vakre å se på og stå i riktige omgivelser. Men det finnes ingenting som kan sammenlignes med him­melen, hvelvet som omkranser oss. Det er i seg selv et kunstverk, men har først og fremst en funksjon som gjør det mulig i det hele tatt å kunne leve på jorden. Utenfor dette hvel­vet finnes solen som gir jorden varme, lys og enorme mengder energi.

Sammen med jordens dreining og banegang sørger solen for at det blir dag og natt på jorden. Dette fenomenet er en preken for oss. Dagen som gikk i går er som et budskap til dagen i dag. Ingen tall eller budskap høres, men det når likevel fra jordens ene ende til den andre. Om kvelden når solen går ned, ser det ut som om den gjemmer seg for oss, bare for å komme ut igjen neste morgen med samme kraft, lys og varme. Ingen som lever på jorden kan unngå dette fenome­net. Også det fjerneste stedet nås av dette budskapet. I salmen vår skildres solens opp- ­og nedgang slik som den oppfattes av en til­skuer på jorden. Den begynner kretsløpet sitt ved den ene enden og slutter ved den andre. Det virker som den går opp i øst og ned i vest. Da har den fullført verket sitt, og natten kan komme med hvile til mennesker og dyr.

Slik er hver dag en preken for oss men­nesker om konstruktøren av dette sinnrike og funksjonelle byggverket. Ingen del av denne konstruksjonen lar han falle ut eller svekkes av slitasje som gjør at den må byttes ut. Alt må virke samtidig og oppfylle sin rolle i systemet. Denne prekenkunstens mester gir oss en preken hver dag uten å si et eneste ord og uten å kjede livet av oss med langtrukne utredninger. Vi trenger egentlig bare se ut gjennom vinduet, se opp mot himmelen og la predikanten si sitt. Vi kan gå ut og møte solens stråler som varmer kroppen, og det blir lik en hilsen fra byggmesteren selv. En lydløs preken.

Ingen tvil om at alt dette er et så stort under at vi aldri helt kan fatte storheten. Denne prekenen gir oss verdifull innsikt om Skaperen. Men salmen vår slutter ikke der. Den fortsetter med å tale om en undervisning som er fullkommen. Riktignok er det ingen feil med undervisningen som himmelhvelvet gir, som solen gir, som dag og natt gir, men den forteller ikke alt. Han som har skapt alt dette, har mer å fortelle oss. Og den prekenen som vi møter i skaperverket, bør få føre vår oppmerksomhet mot mesteren bak verket slik som andre store kunst­verk fører oppmerk­somhet om deres mester. Hvem er han som taler til oss gjennom dette bildet? Hvem var han? Har han gjort flere lignende mesterverk? Og så oppdager man et bud­skap bak kunstverkets stille budskap.

Skaperverkets lydløse preken komplemente­res av en fullkommen undervisning som er så sterk at den gir nytt liv til den som lytter. Sporene i skaperverket leder oss fram til denne fullkomne undervisningen som er Skaperens ord, den hellige Skrift. Og dette ordet vitner ikke bare om hans storhet og makt, men også om hans kjærlige og barm­hjertige vesen. Det er den gode nyheten at Gud har sendt sin Sønn som hele verdens Frelser. Han ble vår Frelser fra synd og død ved å ta alle våre synder på seg og lide straffen for dem.

Med sin ulydighet mot Gud dro våre første foreldre evig straff og evig død over oss. Denne dystre sannhet er hvert menneskes lodd. Likevel trenger vi ikke fortvile. Evan­geliet lar oss i stedet juble og være glade. Vår synd er sonet, døden er overvunnet og verden er rettferdiggjort i Kristus. Derfor gir hans undervisning oss nytt liv, et liv som skiller seg fra livet vi lever her i verden, et liv som består av tro og håp her i livet og evig salighet hjemme hos Gud i himmelen. Det livet eier vi allerede her ved troen. Jesus sier selv: «Den som tror på meg har gått over fra døden til livet».

Synden vår gjør at øynene våre er formør­kede, men denne Herrens undervisning opp­lyser øynene, sier salmen. Den gir et annet lys enn solens. Den gir oss et lys som gjør at vi tydelig kan se hva alt handler om. «I tro forstår vi at verden er skapt ved Guds ord, og at det vi ser, har sitt opphav i det usynlige» (Hebr 11,3). Vantroen eller fornektelsen av Guds undervisning kommer til å ha egne «forkla­ringer» på hvordan alt har blitt til. Vantroen forstår verken den stille, lydløse prekenen eller den preken som består av ord. Vantroen hører verken den preken som når helt til ver­dens ender eller den preken som forkynner evangeliet. Først gjennom troen forstår vi sam­menhengen i Guds skaperverk. Gjennom un­dervisningen fra hans ord får vi glede i hjertet og forstår at skaperverket står der for vår skyld og gir oss det vi trenger. Hele skaperverket blir en preken om Skaperen. Han vil kalle oss til sitt rike, og med sitt ord vil han føre oss inn i fellesskapet med ham og hans Sønn. Og dom­mene hans er ikke urettferdige eller mangel­fulle, men sanne og rettferdige. Slik som solens og månens lydløse preken om dag og natt er sann, er undervisningen fra ordet hans også sann.

Skaperverkets vitnesbyrd om Skaperen er veldig sterkt, men enda sterkere er hans ord om nåde og tilgivelse. Bare gjennom Guds ord kan vi lære å kjenne ham. «Og dette er det evige liv at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har utsendt, Jesus Kristus» (Joh 17,3). Da blir ikke skaperverkets Herre en skrem­mende og truende Gud, men en nådig og fredelig Gud, en Gud som vil nå oss med evan­geliet om sin Sønn som har gått i døden for oss og kjøpt oss fri fra synd og dom.

Derfor: lytt til den lydløse preken om Ska­peren, se deg rundt! Tenk på at alt dette står der for din skyld, for at du skal forstå hvilken stor Skaper du har. La hver dag bli en lovsang til ham som taler til deg og til hjertet ditt, han som kjenner tankene og sorgene dine og som tilgir deg alle syndene dine. Han har noe å si nettopp deg. Løft øynene opp mot himmelen, se ned på jorden! Hvert tre, hver blomst, alle fuglene, alt liv rundt deg, det er ditt, det er der for din skyld. La skaperverket føre deg til Skaperens ord og hent den fullkomne kunnskapen. Og husk at denne kunnskapen gir visdom, enkle menneskers visdom. Det er en visdom som er større enn all annen visdom siden den varer evig.

Bønn: Herre du som har skapt alt og lovet å høre bønnene til dine barn, la denne verden som du har skapt bli vår predikant om din storhet! La ditt ord gi oss den undervisning som skjenker oss nytt liv! Amen.