Av Seth Erlandsson

«Du må gjerne spise av alle trærne i hagen,» sa Gud til mannen (1 Mos 2,16). Dette var Guds første ord til mannen etter å ha latt ham få bo i Edens hage. Å ha Guds overstrømmende godhet for øye og som utgangspunkt, styrker viljen til å stole på Gud i alt. Paulus kaller det «troens lydighet» (Rom 1,5). Først kommer ordet om Guds godhet, og deretter legger Gud til: «Men av treet til kunnskap om godt og ondt må du ikke spise. For den dagen du spiser av det, skal du dø» (1 Mos 2,17). Mennesket skal hente kunnskapen om godt og ondt, rett og galt, fra Gud, ikke fra noen annen kilde. Å tillitsfullt stole på og adlyde Gud, det er det sanne livet med Gud, et paradisisk liv. Å mistro ham fører til død, adskillelse fra Gud. Uten Gud, hans visdom og kunnskap, mister mennesket helligheten og rettferdigheten, Guds bilde, og dermed paradiset.

«Synden kom inn i verden på grunn av ett menneske, og med synden kom døden,» skriver Paulus (Rom 5,12). Slangen fikk Adam og Eva til å mistro Gud. Slangens innledende spørsmål «Har Gud virkelig sagt?» og den fortsatte dialogen med slangen førte til at Eva ikke lenger fokuserte på Guds overstrømmende godhet. Slangen fikk henne til å tro at Gud er smålig og lite sjenerøs, med ordene «Gud vet at den dagen dere spiser av den, vil øynene deres bli åpnet, og dere vil bli som Gud og kjenne godt og ondt» (1 Mos 3,4). «Dere skal slett ikke dø!» Med andre ord: Gud løy for dere da han sa at dere kommer til å dø hvis dere spiser av treet til kunnskap om godt og ondt.

Å anklage Gud for å lyve er avslørende for hvilken ond åndsmakt slangen representerte og som talte gjennom ham, nemlig Guds motstander. Johannes skriver: «Den gamle slangen som kalles Djevelen og Satan … forfører hele verden» (Åp 12,9). Jesus sier om djevelen: «Han har vært en morder fra begynnelsen av og står utenfor sannheten, for det finnes ikke sannhet i ham. Når han lyver, taler han ut fra sitt eget, for han er en løgner og løgnens far» (Joh 8,44).

Det var ikke Gud som løy, men slangen. Ordene hans førte ikke til liv, men til død, det vil si til adskillelse, separasjon, fra Gud. Slangens løgn slo rot i hjertet hennes og hjertet til mannens hennes: det forbudte treet ble «et forlokkende tre, siden det kunne gi innsikt», slik at de kunne bli som Gud. De mistrodde Guds ord og avviste dermed Guds visdom. Øynene deres ble åpnet, men ikke for den sanne, guddommelige visdommen, men for deres egen nakenhet. De hadde mistet Guds rettferdighet. Frafallet fra Gud ble fullbyrdet ved at de begge spiste av den forbudne frukten. De ble ikke «som Gud», men mistet tvert imot sin hellighet og rettferdighet. De ble rammet av åndelig blindhet, et syndeforderv som skiller dem fra Gud og innebærer et «slaveri under forgjengeligheten» (Rom 8,20f).

Les videre