Mange mennesker tror ikke på en kjærlig Gud. De ser all nøden i verden og trekker den konklusjonen at det er Guds feil og dermed et bevis på at han ikke elsker oss. Eller de rammes av en personlig tragedie og spør: «Hvordan kan en kjærlig Gud la dette skje med meg?»
Selv om jordiske velsignelser som god helse, hus og hjem er gaver fra Gud, må vi ikke basere vår tro på Guds kjærlighet på slike ting. Om vi fullt ut vil forstå og sette pris på Guds kjærlighet, må vi i stedet gå i tro til Betlehem, Golgata og den tomme graven. Jesu fødsel, hans død på korset og seierrike oppstandelse fra de døde er de fremste bevisene på Guds kjærlighet til oss.
Hvor mye elsker Gud oss? Han elsket oss så høyt at han ga sin Sønn, den enbårne, som vår Frelser. I ham har vi tilgivelse og evig liv. «Guds kjærlighet ble åpenbart blant oss da han sendte sin enbårne Sønn til verden for at vi skulle ha liv ved ham» (1 Joh 4,9).
I dagens andaktsvers taler Jesus om vår kjærlighet til ham. Jesus vil at vi skal vurdere kjærligheten vår til ham. Han sier at denne kjærligheten viser seg i vår holdning til hans ord. Det greske ordet som er oversatt med å «holde fast ved», betyr mye mer enn bare å holde seg til hans ord. Det betyr «å våke nøye over, å verdsette som en skatt, å anstrenge seg for ikke å miste». Dersom vi elsker Jesus, vil vi våke over hans ord og betrakte det som vår høyeste skatt. Vi vil gjøre alt vi kan for ikke å miste det.
For å understreke hva han mener, tilføyer Jesus: «Den som ikke elsker meg, holder ikke fast på mine ord.» Det Jesus sier, er altså: «Hva du gjør med mitt ord, viser hvor mye du elsker meg. Den rollen ordet spiller i livet ditt, viser hvilken betydning jeg har for deg.»
Vi kan ikke skille kristenlivet fra Guds ord. Bare i Bibelen kan vi se Jesus som vår Frelser fra synd, død og djevel. Mens vi venter på at Jesus skal komme tilbake, bruker Gud evangeliet for å styrke troen vår på Jesus. Han bruker ordet til å fylle oss med sin kjærlighet og drive oss til å elske ham. Hvis vi elsker Frelseren vår, vil vi elske det ordet som åpenbarer ham for oss.
Guds ord det er min rike skatt,
min sol i sorgens mørke natt,
mitt sverd og skjold til like.
Guds finger selv i ordet skrev
min barnerett, mitt arvebrev,
den skrift skal aldri svike:
Kom, arv et evig rike!