En kjent person fra reformasjonstiden ble født for 500 år siden. Kurfyrstinne Sibylle, f. 17. juli 1512 i Düsseldorf, var en ivrig og viktig støttespiller for Luther og reformasjonen, sammen med sin ektemann, Johan Fredrik I, kurfyrste av Sachsen (nevø av kurfyrst Fredrik den Vise).

Sibylle var eldste datter av hertug Johan III av Kleve og Maria av Jülich-Berg. Ekteskapet hennes ble arrangert av politiske grunner, etter lange forhandlinger. Hun var femten år gammel da bryllupet stod, i 1527. At det ble et kjærlig og lykkelig ekteskap, kommer klart fram i brevene hun og ektemannen skrev til hverandre, de fem årene han satt i fangenskap etter den schmalkaldiske krig.

Johan Fredrik I stod i spissen for fyrstealliansen Schmalkalden-forbundet, som støttet Luther og reformasjonen etter at keiser Karl V. i 1530 avviste Den augsburgske bekjennelsen. Johan Fredrik og Sibylle stod i et nært forhold til ekteparet Luther, og fulgte engasjert med på hvordan reformasjonen utviklet seg. På slottet sitt i Torgau bygde de et kapell spesielt beregnet for luthersk gudstjenesteliv og inviterte Martin Luther til å komme og holde innvielsesprekenen. De leste ivrig reformatorenes skrifter og var pådrivere for den første utgivelsen av Luthers samlede verker.

I et brev fra Sibylle til Luther, datert 27. mars 1544, Weimar, spør hun om å få vite hvordan det går med helsen hans. Luther led av mange plager og sykdommer siste delen av sitt liv. ”Det kan aldri gå så bra for deg, at jeg ikke ønsker deg mange tusen ganger bedre i tillegg, og alt godt i denne foranderlige verden, inntil tiden kommer da vi alle skal bli forvandlet. Må Gud hjelpe oss alle fram til saligheten. Amen. (..) Vi ber for deg og din kjære hustru til den allmektige og nådige Gud, at Han må bevare deg både til kropp og sjel, og også gi deg et langt liv, for sitt guddommelige Ords skyld, som du har trøstet meg og mange andre mennesker med.” Luther svarer tre dager senere og takker for omsorgen hun har vist ham. Det står bra til med ham og familien. ”Men jeg har problemer med hodet mitt, det er gammelt, kaldt, sykt og svakt. Jeg har levd lenge nok. Må Gud gi meg en salig dødsstund, når denne late, ubrukelige makksekken skal forenes med sitt folk under molden (..) Det ser ut som vonde tider nærmer seg. (..) Men vi har det kjære Guds Ord, som trøster oss og holder oss oppe i dette livet, og som lover og bringer oss det salige livet. (..) Vi har også bønnen, som behager Gud og som Han hører i rette tid.” Luther skriver videre, at med tanke på disse rike skattene som Gud så ufortjent har velsignet dem med, ”er det bare rett og rimelig at vi opplever vonde ting her i tiden og gladelig utholder dette, men også at vi bør føle medynk med den blinde, miserable verden, og spesielt de høye mektige verdens ledere, som er blitt ranet for denne velsignelsen (..) Må Gud en gang opplyse dem, så de med oss kan se, erkjenne, og hige etter nåden, Amen. Min Käthe ber i all ydmykhet sitt arme Fadervår for Deres Kongelige Høyhet og hilser så mange takk for at Deres Kongelige Høyhet så vennlig har tenkt på henne.”

Sibylle fødte fire sønner. Hun endte sitt jordeliv i 1554, 41 år gammel, i Weimar.

Hennes yngre søster, Anna (kjent som Anne of Cleves, 1515-1557), ble gift med Englands Henrik den 8., den fjerde i rekken av kongens seks berømte koner.

Pastor Tor Jakob Welde

 

Maleri: ”Sibylle av Kleve som brud”, maleri av Lucas Cranach d.e., 1526.