-

Når våre nærmeste ikke forstår

“Da hans nærmeste hørte det, gikk de av sted for å hente ham; for de sa: ´Han er helt fra seg´” (Mark 3,21).

Det er et faktum at Jesu egen familie ikke forsto seg noe særlig på ham. De skjønte ingenting av hva hans oppgave på jorden var. I alle fall forsto de ingenting før etter hans død. I fortellingen om Jesus som tolv år i templet (Luk 2,42ff), viser foreldrene hans at de ikke forstår hans sterke kall til å gjøre sin himmelske Fars vilje. De er forundret når de finner ham sammen med de skriftlærde i templet, selv om de burde forstått at det var nettopp i sin Fars hus de kunne finne ham. Senere forteller Johannes i sitt evangelium at Jesu egne brødre ikke trodde på ham (Joh 7,5).

Ikke en gang hans mor Maria, som gjemte i sitt hjerte alt det underlige som hun så og hørte om denne sønnen sin, syntes å forstå ham. Ved bryllupet i Kana måtte Jesus irettesette henne mildt: “Kvinne, hva har du med mitt å gjøre?” (Joh 2,4). Hun måtte lære å ikke blande seg inn i hans saker.

I avsnittet som ukens andaktsvers er hentet fra, viser Jesu mor og brødre igjen sin mangel på forståelse for hans spesielle kall som Guds Sønn. Da de hørte om alt det hans virksomhet førte med seg blant folk, tenkte de at det måtte være noe galt fatt med ham. Hans klare forkynnelse og tydelige gjerninger førte med seg slike enorme resultater. Det var så store folkemengder som strømmet til for å høre ham eller bli helbredet av ham, at det ikke lenger var mulig for ham å leve et normalt liv. Han rakk ikke en gang å få i seg mat. Kanskje følte familien hans at han var i ferd med å bli en religiøs fanatiker. “Han må være gal,” tenkte de. Deres negative holdning til ham innebar et ekstra press på ham og dermed på evangeliet.

Evangeliet er et like sterkt budskap i dag som det var den gang. Guds svar, Guds veier, Guds løsninger på menneskers problemer er ikke alltid hva våre syndige ører ønsker å høre. Det er mye lettere å få innpass blant mennesker om vi tiltaler deres egen fornuft og menneskelige følelser. Den som ikke vil la seg forme av tidsånden, men ønsker å stå urokkelig på sin bekjennelse til Guds ord, kan lett bli utsatt fra press til og med fra sine nærmeste. Ikke mange ønsker å ha en “religiøs fanatiker” i huset.

Kallet til å være en Jesu disippel er et kall til å leve et radikalt annerledes liv. Vi er ikke kalt til å tilpasse oss verden, men til å være salt og lys i verden. Ikke en gang press fra våre nærmeste kan få oss til å vende oss bort fra den veien Jesus leder oss på.

Himmelske Far, hjelp oss til å stå imot alt press fra mennesker omkring oss til å oppgi vår tro og slutte å forkynne evangeliet om din nåde i Kristus. Amen.