-

Kraften i Kristi oppstandelse

Av Martin Luther

Om vi vil fatte kraften i Kristi oppstandelse rett, må vi forestille oss to bilder. Det første er det sørgelige, elendige, jammerlige og blodige bildet, som vi så på Langfredag. Da hang Kristus mellom mordere og døde i store smerter. Dette bildet skal vi betrakte på denne måten: Alt dette skjedde for våre synders skyld. Som den sanne, evige prest ga han seg selv som offer for våre synder og med sin død betalte han for dem. For hvert menneske skal vite at hans synder har såret Kristus og påført ham en veldig pine. Hans lidelser var for mine og dine synder.

Så ofte vi tenker på dette sørgelige og blodige bildet, skal vi se våre synder i det. Vi skal tenke på Guds forferdelige vrede som vi har fortjent med våre synder, en vrede som er så stor at ingen skapning kan bære den eller forsone den uten Guds Sønns offerdød. Men om vi bare skulle ha dette sørgelige bildet for oss hele tiden, ville det bli alt for fryktelig og utålelig for oss.

I vår trosbekjennelse står disse to artiklene sammen, nemlig at Kristus er korsfestet, død og begravet og har fart ned til helvetet, og at han på den tredje dagen har oppstått fra de døde. Av dette forstår vi at det sørgelige bildet ikke varer lenge. For før tre dager er gått, bringer vår kjære Herre Kristus et annet, vakkert, levende og gledelig bilde med seg. Det forteller at vi ikke bare skal få denne trøst at våre synder ved Kristi død er tatt bort og utslettet, men også at vi ved hans oppstandelse skal ha en ny rettferdighet og et evig liv.

Paulus sier i Rom 4,25: Kristus er gitt for våre overtredelser og oppreist for vår rettferdiggjørelse. Og i 1 Kor 15,17-19: Men dersom Kristus ikke er oppstått, da er deres tro forgjeves. Da er dere ennå i deres synder. Da er også de fortapt som er sovnet inn i Kristus. Håper vi bare på Kristus i dette liv, da er vi de mest elendige av alle mennesker.

Likesom du først så at dine synder naglet ham til korset, ser du her at det ikke er noen synd mer, men bare rettferdighet; ingen smerte eller sorg, men bare glede; ingen død, men bare liv, ja, evig liv, som langt overgår dette jordiske livet.

Dette bør få oss til å juble av glede. Å betrakte det første bildet er fryktelig, men når vi ser på dette gledelige bildet om oppstandelsen og tenker over årsaken til det, da blir det meget trøstefullt og salig. For her møter vi Guds store og usigelige kjærlighet til det fattige, syndige mennesket. Av hele sitt hjerte forbarmer han seg over vår elendighet og skåner ikke sin enbårne Sønn, men overgir ham til korset og døden. Han tar dine og mine synder, som er så tunge for oss at vi går til grunne under dem, og legger dem på sin Sønn, som er en evig Gud, og som alene kan bære dem. Der finner du dem nå. La dem bare ligge der. For på et bedre sted kan du ikke legge dem. Der trykker de deg ikke. Der blir du ikke nedtynget av dem.

Dette er den herlige og gledelige trosartikkel, som alene gjør oss til kristne. Dersom vi vil være rette kristne, skal vi innprente denne artikkelen sterkt i våre hjerter ved troen, at Kristus har båret våre synder på korset, betalt for dem med sin død og er oppstått igjen for vår rettferdighets skyld. Jo fastere vi tror dette i våre hjerter, jo større trøst og glede finner vi. Dette bildet kan ikke annet enn å glede deg. Kristus ble lagt i graven, elendig og jammerlig for dine synders skyld, men nå ser du i ham et rent, vakkert og levende menneske. Ved dette bildet blir du forsikret om at dine synder er borte og ikke mer til stede.

Den som i troen fatter dette bildet, har stor salighet. I den oppstandne Kristus Jesus ser han ikke en som er blodig og såret, men en som er vakker og herlig. For likesom han for våre synders skyld var blodig og hang på korset, er han nå herlig, ren og levende, slik at vi kan glede oss og trøste oss ved ham. Alt sammen har jo skjedd for vår skyld.

Derfor skal vi flittig og vel betrakte dette gledelige, vakre og trøstefulle påskebildet. For i dette bildet er det verken synd eller død. Dersom dine synder vil anfekte deg, og samvittigheten bedrøver deg for alle synder du har gjort, og dersom din tro er svak, så hold deg til dette bildet og si: Det er sant, jeg er en synder, jeg er svak i troen, det kan jeg ikke nekte for. Men jeg trøster meg med det at jeg vet at Kristus har tatt mine synder på seg og båret dem. Og på påskedagen sto han opp så all synd og straff dermed er forsvunnet.

Må vår kjære Herre Jesus Kristus, som har lovet å være vår trøst, gi oss sin Ånd og sin nåde, så vi rett lærer dette og bevarer det. Amen.

(Utdrag av en preken på 1. påskedag i Kirkepostillen.) BoB 1-2017