HVA MENER DU OM EU? Hva syntes du om krigen i Irak? Var du for eller imot? ? I Sverige diskuteres det om de skal gå med i den europeiske valutaunionen EMU, og i Norge har man disku­tert EU fram og tilbake i mange år. I forskjellige debattprogrammer blir ulike meninger presentert, og hver og en skal etter beste evne forsøke å ta stilling ut fra den kunnskap man har. Det er et grunnprinsipp i alle de­mokratiske land at vi får lov til å ha forskjellige meninger, at vi kan disku­tere fakta og at vi respekterer de som tenker annerledes.

MEN HVORDAN ER DET I KIRKEN? Det fins så mange ulike me­ninger i alle de forskjellige kirkesamfunnene. Er det rett og slett bra? Skal det være forskjellige meninger i kirken slik som det er i samfunnet? Skal en kirke være pluralistisk?

MENIGHETEN I KORINT var rammet av en pluralistisk ånd. Man favoriserte en person og valgte ham til lærer, og slik oppsto det forskjellige meningsgrupper i menigheten. En holdt seg til Peter, en annen til Paulus og en tredje til Apollos osv. (1 Kor 1,11-15). Men Paulus sier at slik skal det ikke være i en kristen menighet: ”Men jeg formaner dere, brødre, ved vår Herre Jesu Kristi navn, at dere alle må føre samme tale, at det ikke må være splittelse blant dere, men at dere må være fast forenet i samme sinn og samme tanke” (1 Kor 1,10). Det skal ikke være på samme måten i den kristne menigheten som det er i verden, forskjellige oppfatninger og indre strider om ulike tolkninger. Paulus skriver: ”Når det er misunnelse og strid blant dere, er dere ikke da kjødelige og vandrer på menneskelig vis?” (1 Kor 3,3).

I DAGENS SAMFUNN blir det ofte foretatt meningsmålinger for å få vite hva folk mener og hvor forskjellig vi tenker. Av verden kan vi for­vente oss forskjellige svar.

JESUS FORETOK EN GANG en slik meningsmåling (Matt 16,13ff). Han forventet seg også skiftende svar fra verdens mennesker. Han spurte disiplene sine: ”Hvem sier folk at Menneskesønnen er?” De svarte: ”Noen sier døperen Johannes, andre Elias, andre igjen Jeremia eller en av profe­tene.” Det var folkets forskjellige oppfatninger. Når så Kristus vender seg til sine egne med ordene: ”Men dere, hvem sier dere at jeg er?”, forventer han ingen pluralisme. Peter svarer på vegne av disiplene: ”Du er Messias, den levende Guds Sønn.”

HVORDAN KUNNE PETER gi et så tydelig og entydig svar? Hvordan kan vi avlegge en tydelig og enhetlig bekjennelse? Hvordan kan menighe­ten avlegge en enig bekjennelse i den kristne troslæren? Kristus forklarer hvor Peter har fått sin tro fra: ”Salig er du, Simon, Jonas´ sønn! For det er ikke kjøtt og blod som har åpenbart dette for deg, men min Far i himme­len.”

GUDS BARN KAN avlegge en klar og tydelig bekjennelse fordi de eier åpenbaringen. Peter fikk sin åpenbaring direkte fra Gud. Vi har fått åpen­baringen fra Faderen formidlet til oss gjennom profetene, apostlene og evangelistene i Bibelen. Derfor kan vi bekjenne hva vår Far i himmelen har åpenbart gjennom sin Ånd. I menigheten kan det eksistere en slik fre­delig og vidunderlig enhet som Gud har lovet i den hellige Skrift dersom vi unngår fornuftens innvendinger, tradisjonens makt og det som er passende for følelsene våre. Vi slipper grupperinger omkring forskjellige lærere dersom vi erkjenner at vi bare har én lærer, Kristus Jesus selv, som taler i hele Bibelen.

DET TRENGS INGEN meningsmålinger i den kristne menigheten for å fastslå læren. Det skal jo bare finnes ett svar, nemlig den sannhet som Skriften åpenbarer. Om det av og til dukker opp misforståelser, må vi sette oss ned med Bibelen og lære hverandre av Gud selv. La oss holde fast ved Kristus og hans Ord, så kan vi være sikker på at vi eier den enhet som Kristi kirke skal ha. ”Må så tålmodets og trøstens Gud gi dere å ha ett sinn innbyrdes, etter Jesu Kristi forbilde, for at dere samstemmig og med én munn kan prise Gud, vår Herre Jesu Kristi Far” (Rom 15,5-6).

Stefan Sjöqvist