Både Jesaja og Mika var profeter i Juda på siste halvdelen av 700-talet f. Kr. Messiasprofetiene deres viser seg som sanne ved at de går i oppfyllelse. De er sterke bevis for Guds eksistens, storhet og makt. Han som er skapningens og historiens herre, vet alt og har full kontroll over hva som skal skje. Men for en vitenskap som utelukker Guds eksistens, kan forutsigelser som forutsetter Guds overnaturlige åpenbaring aldri ha funnet sted. At profeter som Jesaja og Mika lang tid i forveien hadde forutsagt Messias’ ankomst og hvem han er, må allerede i utgangspunktet utelukkes. Derfor må Messiasprofetiene på en eller annen måte bortforklares. De kan ikke være virkelige profetier.

For tiden slår den ateistiske vitenskapens tro gjennom også i bibler. Når Jesaja tydelig profeterer om den kommende Messias i kap.7,14; 9,6; 42,1ff; 49,1ff; 50,4ff og 52,13ff, blir disse profetiene bortforklart på følgende måter i den svenske Bibel 2000:

• Messias’ jomfrufødsel ifølge 7,14: «Den unge kvinnen kan ha vært profetens egen hustru (jf. 8,3) eller en hustru av kong Ahas.»

• Profetien i 9,6 at «et barn er oss født» som er «Veldig Gud»: «Profeten taler enten om en tronarvings fødsel eller om en konges tronebestigning.»

• De mange profetiene om Messias som Herrens sanne tjener uten svik og menneskenes eneste Frelser, f.eks. i 42,1-9: «Trolig Israels folk», «men det kan også handle om en gruppe av folket, som for profeten representerer det sanne Israel. Ifølge en annen oppfatning handler det i v. 1-4 om profeten, i v. 5-9 om Kyros.»

• Profetien i 49,1ff: «Mange fortolkere har ment at tjeneren her må være en enkeltperson, trolig profeten selv. Men det er ikke uvanlig at et kollektiv skildres som et individ, og tjeneren kan her slik som ellers i Jes 40-55 være Israel.»

• Profetien i 50,4ff: «Den som taler er trolig Israel, som her personifiseres som en profet; jf. noter til 42,1 og 49,1ff. Ifølge en annen oppfatning er det profeten selv som taler.»

• Profetien i 52,13ff, som så tydelig beskriver Messias’ stedfortredende lidelse og forsoningsdød: «Tjeneren som her beskrives som lidende, død og oppreist, kan slik som ellers i Jes 40-55 bety Israel eller en gruppe av folket; se noter til 42,1; 49,1ff; 50,4. Ifølge en annen tolkning er tjeneren en person, f.eks. profeten selv eller en konge.»

Før den ateistiske vitenskapens gjennombrudd mot slutten av 1700-tallet, var bortforklaringer av profetenes forutsigelser om Messias av den typen vi ser i Bibel 2000 ytterst uvanlige. Men det betyr ikke at alle forsto Messiasprofetiene rett tidligere. Mange ville ha en annen Messias enn den som profetene lovet. Særlig hadde man vanskelig for å ta til seg profetienes ord om at Messias skulle komme i ytre ringhet og gjennomføre sitt frelsesverk som Guds unike sonoffer for alle menneskers synder. Mange så fram imot Messias som en mektig befrier fra ytre fiender og en skinnende konge i et jordisk lykkerike. Selv Jesu disipler hadde vanskelig for å forstå at Messias måtte lide mye og bli drept (se Matt 16,21f ). Peter begynte å irettesette Jesus med ordene: «Gud fri deg, Herre! Dette må aldri hende deg» (v. 22).

At Jesus som Messias var ett med Herren og virkelig gjorde gjerninger som bare Gud kan gjøre, ble en anstøtsstein for jødene, selv om flere av Messiasprofetiene viser at Messias er både Davids sønn og Herren («Jeg Er»). Da Jesus sa: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Før Abraham var, er jeg,» tok de opp steiner for å kaste på ham (Joh 8,58f ). «Vi steiner deg ikke for noen god gjerning, men for gudsbespottelse: Du som er et menneske, gjør deg til Gud» (Joh 10,33). Jesus vitnet om at han er sann Gud både med ord og gjerninger. «Tro meg: Jeg er i Far og Far i meg. Om ikke for annet, så tro det for selve gjerningenes skyld» (Joh 14,11).

Hvor?

Av Matteus 2 går det fram at de skriftlærde på kong Herodes’ tid la stor vekt på Mika 5,1 når det gjaldt hvor Messias skulle bli født. De vise mennene fra Østen trodde at jødenes nyfødte konge måtte ha kommet til verden i jødenes hovedstad Jerusalem, men de fant ham ikke der. Hvem kunne gi veiledning og besvare spørsmålet: «Hvor er jødenes konge som nå er født?» Til og med den grusomme kong Herodes ville ha svar på dette, for han fryktet at Messias kunne bli en farlig konkurrent om makten, og ville derfor umiddelbart drepe ham. Derfor kalte han sammen «alle overprestene og folkets skriftlærde og spurte dem ut om hvor Messias skulle bli født» (Matt 2,4). Svaret fantes i profeten Mikas bok. Det visste de skriftlærde, for de svarte: «I Betlehem i Judea, for slik står det skrevet hos profeten» (v. 5). Og det viste seg at Mika mer enn 700 år før Jesu fødsel helt korrekt hadde forutsagt hvor Messias skulle bli født.

Selv om Det gamle testamente inneholder så mange profetier om Messias, ble det nøyaktig slik som den gamle Simeon profeterte for Jesu mor Maria om barnet Jesus: «Se, han er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt» (Luk 2,34). Jesus møtte mye motstand og det var delte meninger om hvem han var selv om Det gamle testamentes profetier er så tydelige. «Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham,» skriver Johannes (Joh 1,11). Ved en anledning ble Messiasprofetien i Mika 5 brukt mot ham, ettersom han var oppvokst og hadde sitt virke i Galilea. Johannes forteller: «Da de hørte ordene hans, sa noen i folkemengden: ‘Dette må være profeten.’ ‘Nei, det er Messias,’ sa andre. Da sa noen: ‘Messias kommer vel ikke fra Galilea? Sier ikke Skriften at Messias skal være av Davids ætt og komme fra Betlehem, Davids hjemby?’» (Joh 7,40-42). Jesajas profeti om at Messias skulle stå fram som det sanne lyset i «folkeslagenes Galilea» (kap 9,1) så de helt bort fra.

Hvem?

Av Judas stammes slekter skal Messias komme fra efratittenes ubetydelige slekt (Mika 5,1). Men i sin ytre ringhet skal han være en «hersker over Israel» og «stå og gjete i Herrens kraft, i Herren sin Guds høye navn» (v. 3). Disse ordene er i overensstemmelse med Jesajas ord: Hans navn er «Veldig Gud» (Jes 9,6) og Herrens ånd skal hvile over ham (Jes 11,2).

Mika 5,2 understreker kraftfullt Messias’ guddom. Ordrett står det: «Hans opphav er fra før, fra evighetens dager.» Det hebraiske ordet qædæm har grunnbetydningen «før». Men hva innebærer «fra før» (miqqædæm)? Før hva? Av fortsettelsen «fra evighetens dager» og sett i sammenheng med Ordsp 8,22: «… før [Herrens] gjerninger i fjerne tider», er det åpenbart at det er snakk om «før skapelsen». Paulus skriver: «Han er før alt» (Kol 1,17), og Svenska Folkbibeln oversetter: «Hans ursprung är före tiden.» Septuaginta, Vulgata og Luther oversetter miqqædæm med «fra begynnelsen».

(For et nærmere studium av dette verset, se artikkelen «Jesajas och Mikas Messiasprofetior» i Biblicum nr 4/2014 ).

Seth Erlandsson