De var modige, disse kvinnene, som fremdeles bekjente seg til Jesus, selv etter de fryktelige opplevelsene i Jerusalem for bare et par dager siden. Tidlig om morgenen går de avsted for å balsamere sin Herres døde kropp. Det skulle være en siste vennetjeneste.

Men ved graven ble de helt overrumplet av det som hendte. Steinen var rullet vekk, graven var tom, to budbærere fra Gud gav dem beskjed om at Herren var oppstått. Forferdet og redde som de var, kunne kvinnene først ikke fatte at Jesus hadde overvunnet dødens makt og gått lys levende ut av graven. Heller ikke disiplene kunne begripe det. De regnet ikke lenger med muligheten for at Jesus skulle oppstå på den tredje dag.

Slik er det nok også i vår tid. Menneskene regner med alt annet, bare ikke med den levende Gud og oppstandne Herre. Ufattelige hendelser er altfor vanskelige å betrakte som virkelige og sanne. Oppstandelsens herlige faktum vil man nødig ta på alvor.

Så må Guds budbærere også i dag riste menneskene våkne med budskapet: «Han ble overgitt til døden på grunn av våre synder og oppreist på grunn av vår rettferdiggjørelse» (Rom 4,25). Det er godt at det glade påskebudskapet ikke står og faller med menneskers tro eller vantro, men er grunnet på Guds underfulle gjerninger.

Kjære Herre Jesus Kristus, takk for dette vidunderlige påskebudskapet at du virkelig har overvunnet dødens makt og åpnet porten til det evige liv for oss! Gi oss frimodighet til å forkynne oppstandelsens herlige faktum for våre medmennesker. Hjelp oss å regne med deg og din hjelp alltid, du vår oppstandne og levende frelser. Amen.