Av Luke Wolfgramm 

«Dere kvinner, underordne dere ekte­mennene deres som under Herren selv. For mannen er kvinnens hode, slik Kristus er kirkens hode; han er frelser for sin kropp. Som kirken underordner seg Kristus, skal kvinnene underordne seg sine menn i alt. Dere menn, elsk konene deres, slik Kristus elsket kirken og ga seg selv for den, for å gjøre den hellig og rense den med badet i vann, i kraft av et ord. Slik ville han selv føre kirken fram for seg i herlighet, uten den minste flekk eller rynke. Hellig og uten feil skulle den være. På samme måte skal altså mennene elske sine koner som sin egen kropp. Den som elsker sin kone, elsker seg selv. Ingen har noen gang hatet sin egen kropp. Nei, man gir kroppen næring og pleier den på samme måte som Kristus gjør med kirken. For vi er lemmer på hans kropp. Derfor skal mannen forlate far og mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være én kropp. Dette er et stort mysterium; jeg tenker på Kristus og kirken. Men det gjelder også hver enkelt av dere: Hver mann skal elske sin kone som seg selv, og hun skal ha respekt for sin mann.» (Ef 5,22-33)

De første sidene i Bibelen gjengir en kjærlighetshistorie. I tidens begynnelse satte Gud i gang alle ting. Han sa hva det skulle bli, og slik ble det! Herren Gud hadde store planer. Han ville vise sin kjærlighet. Han ville øse all sin godhet og sitt liv over noen spesielle skapninger. Så Gud startet med å skape et fullkomment hjem. Han kalte fram lys fra mørket. Han tenkte ut et system for å vanne jorden. Han skilte land fra hav og fylte jorden med trær og blomster, rotfrukter og bær. Han satte den strålende solen på himmelen til å råde over dagen. Han ordnet med et svakere lys om natten. Han slyn­get ut utallige juveler over hele det vidstrakte universet. Han fylte havet med skapninger av alle slags former, størrelser og farger. Han skapte fugler med vinger slik at de kunne fly og fylle luften med sang. Han skapte elefanter og elger, maur og gresshopper, katter og hunder.

På historiens sjette dag tok vår treenige Gud en pause og sa: «La oss gjøre mennesker! La oss gjøre mennesker i vårt bilde! La dem bli lik oss, hellige og gode og fulle av kjærlighet! La dem være våre repre­sentanter på jorden. La dem regjere over alle skapninger og ta seg av alle ting.» Så skapte Gud mannen og kvinnen i sitt eget bilde. Av jord fra marken skapte Gud med stor nøyak­tighet mannens kropp og blåste livs­ånde i nesen hans, og mannen ble en levende skapning.

Men så hører vi noen ganske uventede ord. Gud sa: «Dette er ikke bra! Det er ikke bra for mannen å være alene! Jeg vil gjøre en med­hjelper som passer til ham. Jeg skal gi ham en livsledsagerske som er lik ham og som kompletterer ham på alle måter.» Men Herren gjen­nomførte ikke sin plan umiddelbart. Først fikk han Adam til å forstå hva som var hensikten hans. Gud oppfordret Adam til å gi navn til alle andre skapninger. Da mannen gjorde dette, innså han at det var noe som manglet. Han var alene. Først da skapte Gud sin siste og va­kreste skapning. Han gjorde det slik at mannen falt i dyp søvn. Mens han sov, tok Gud et ribbein nær man­nens hjerte og fylte igjen med kjøtt. Av ribbeinet formet Gud en kvinne og førte henne fram til mannen.

«Endelig!» Kan du høre gleden i Adams røst? «Hun er bein av mine bein og kjøtt av mitt kjøtt. Hun skal hete kvinne, for av mannen er hun tatt!» Hvilken lykkelig dag! Det første giftemålet! I en fullkommen, syndfri verden! I paradis! Gud skapte den første mannen og hustruen for intimitet på alle nivå – åndelig, fø­lelsesmessig og fysisk. Adam og Eva var nakne, men følte ingen skam. Gud velsignet dem og sa: «Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden!» Gud ville velsigne Adam og Eva og alle deres barn med kjærlighet, lykke og liv uten ende.

Ved dette punktet i historien sukker vi fordi vi vet at Guds full­komne verden ikke varte lenge. Allerede neste ord i 1 Mosebok pre­senterer «slangen» for oss. Fristeren kom til kvinnen. Med noen få listige ord bedro han henne. «Gud er ikke så god og kjærlig som deres kanskje tror! Han vil ikke en gang at dere skal spise av dette vakre treet. Og vet dere hvorfor? Han er egoistisk! Han blir lett sint! Han vet at dere vil bli som ham om dere smaker på den søte frukten fra kunnskapens tre!»

Disse onde ordene forandret alt. Kvinnen trodde på slangens løgn, og i samme stund falt et fryktelig mørke over hjertet hennes. Like før hadde hun visst at den forbudte frukten ville komme til å føre henne i døden. Nå var hun overbevist om at treet ville gi henne et bedre liv. Tidligere betraktet hun treet som farlig og ondt. Nå virket det som om de løvrike greinene innbød henne til å smake på sin interessante frukt. Først ville kvinnen ikke en gang ta på treet. Nå var det hennes eneste tanke å spise av det. Hun spiste. Hun falt. Han spiste. Han falt. Det kan virke som at vår kjærlighetshis­torie må slutte med evige tårer og tenners gnissel i det dypeste mørket.

Men akkurat da når vår fortel­ling dykker ned i håpløs fortvilelse, bryter et lys fram i mørket. Gud taler igjen! Han uttaler en dom over slangen: «Kvinnens sæd skal knuse ditt hode, og du skal hogge ham i hælen.» Adam trodde på Guds forut­sigelse. Han kalte sin hustru «Eva», et navn som betyr «liv». Alle de føl­gende sidene i Skriften forteller om hvordan Gud gjenoppbygde livet gjennom sin Sønn Jesus Kristus, Frelseren som ble født av en kvinne, for oss, for deg.

Tidligere i kirkeåret er vi blitt påminnet om vår Frelsers fødsel, liv, lidelse, død, oppstandelse og himmelfart. Med Guds vakre kjær­lighetshistorie i tankene er vi klar til å meditere over det femte kapitlet i Efeserbrevet.

«Dere kvinner, underordne dere ektemennene deres som under Herren selv. For mannen er kvinnens hode, slik Kristus er kirkens hode; han er frelser for sin kropp. Som kirken un­derordner seg Kristus, skal kvinnene underordne seg sine menn i alt» (vers 22-24).

Bare kvinner som kjenner og elsker sin Frelser kan forstå disse ordene fullt ut. «Underordne dere.» Still dere under ektemannens auto­ritet. Gud har skapt mannen din til å være hodet i et ekteskap. Han har skapt deg til å være medhjelperen hans. La mannen din få det siste ordet i beslutninger som gjelder familien. Vis ham respekt utad og privat i hjemmet. Ær ham slik du ærer Kristus, din Herre. Ved å gjøre det, forherliger du Frelseren din.

Den Hellige Ånd taler også til oss menn: «Dere menn, elsk konene deres, slik Kristus elsket kirken og ga seg selv for den … På samme måte skal altså mennene elske sine koner som sin egen kropp. Den som elsker sin kone, elsker seg selv. Ingen har noen gang hatet sin egen kropp. Nei, man gir kroppen næring og pleier den på samme måte som Kristus gjør med kirken» (vers 25, 28-29).

Bare troende menn kan ta disse ordene til hjertet. «Elsk konene deres.» Det lille ordet «elske» er så misforstått. Den hedenske verden tenker at kjærlighet betyr lyst eller i beste fall følelse. Sann kjærlighet er så mye mer! Kjærlighet betyr å ofre sine egne interesser. Kjærlighet betyr å gi. Bruk din tid og energi til din hustrus beste. Gjør henne til sentrum for din oppmerksomhet. Ta deg av henne. Sørg for hennes fysiske og følelsesmessige behov. Elsk henne like mye som Kristus elsket menigheten og ofret alt for den. Ved å gjøre det, forherliger du Frelseren din.

Hva føler du når du hører dette? Vår syndige natur reagerer på for­skjellige måter. Vi kan bli sinte: «Dette ble skrevet av en mann som aldri hadde vært gift og ser ut til å hate kvinner!» Eller vi kan bli for­tvilet: «Pastor, mannen min er alko­holiker. Hvordan skal jeg kunne ære ham?» Vi kan føle oss likegyldige: «Paulus’ råd er urealistiske. Det er ingen som lever slik. Hvorfor bry seg om å prøve å få til det umulige?» Vi kan reagere på forskjellige måter, men jeg gjetter på at ingen av oss føler oss stolte. Ingen av oss er så arrogante at vi står framfor vår ekte­make og sier: «Du er virkelig heldig som har meg!»

Men det fins noe som er mye verre. Syndene som vi gjør mot hverandre hjemme, viser at vi har ødelagt vårt forhold til Gud. Adams og Evas problem begynte etter at de hadde gjort opprør mot Gud. Da Eva hadde spist av frukten, agerte hun umiddelbart som djevelens talsperson. Hun gikk til mannen sin med frukten i hånden og lokket ham til å spise. Dermed tok hun livet av ham. Da Adam falt, fikk han en helt annen holdning til sin hustru. Han tenkte ikke lenger på det han hadde sagt tidligere: «Hun er bein av mine bein og kjøtt av mitt kjøtt.» I stedet hører vi: «Kvinnen som du ga meg … alt var bra til hun ga meg av frukten!» Adam nølte ikke med å sende sin hustru til helvete for å slippe unna sitt ansvar for Gud. Så forferdelig! Hva ser og hører Gud i våre hjem? Hva ser Gud når han ser inn i våre hjerter?

Dere menn, vil dere bekjenne deres synder sammen med meg? «Herre, du vet hvor lat og egoistisk jeg er. Du vet hvor trøtt jeg føler meg der hjemme. Du vet hvor mange ganger jeg vil at min kone skal ofre seg for meg og hvor ofte jeg mislykkes med å elske henne.» Og dere kvinner, vil dere også bekjenne deres skyld? «Herre, det er vanskelig å respektere ham. Det er vanskelig å underordne seg hans beslutninger. Det er vanskelig å slutte å mase på ham.»

Mine kjære brødre og søstre, jeg har gode nyheter! Husker dere Guds vakre kjærlighetshistorie? Den his­torien handler om dere! Deres himmelske Far elsker dere. Ja visst, han vet om alle våre synder. Vi kan ikke gjemme noe for ham. På tross av dette ofret vår nåderike Far sin kjæreste skatt for oss. Guds allmektige Sønn ble født av en kvinne og ble vår bror. Vår Frelser ga seg selv for oss. Hele livet sitt tilegnet han deg. Han ofret sitt legeme og blod på korset for deg. Han led og døde for å tilgi all vår selvisk­het og respektløshet, alt vårt opprør og latskap. Han lå i en grav – og sto opp fra de døde!

Og det fins enda mer! I løpet av vår levetid har Frelseren Kristus søkt og funnet hver eneste en av oss. Herren Jesus som en gang ydmy­ket seg og vasket disiplenes føtter, kom ned fra himmelen og renset oss «med badet i vann, i kraft av ordet» (vers 26). I den hellige dåp tok Herren Jesus bort all ufullkom­menhet fra oss og kledde oss i sin strålende rettferdighet. Når nå Gud for Jesu skyld ser på dere, ser han menn som alltid elsker sine hustruer fullkomment og ofrer alt for sine fa­milier. Når Gud ser på dere, ser han vakre kvinner uten skjønnhetsflekker og rynker, kvinner som alltid hedrer sine menn av kjærlighet til Frelseren.

For Jesu skyld kommer din Far alltid til å elske deg. Han forbe­reder faktisk en høytid, sin Sønns bryllupsfest, en dag med glede uten ende. Når vår Frelser til slutt kommer tilbake, skal han ta oss hjem for at vi for alltid skal få glede oss i hans paradis. Ingen kan skille Kristus, den trofaste brudgommen, fra oss, hans brud, forsamlingen. Ingenting kan skille Kristus fra oss, hans elskede som han har kjøpt med sitt eget blod. Vi er virkelig lykke­lige, velsignede mennesker! Kom, Herre Jesus!

Mens vi nå venter på at vår Frel­ser skal komme tilbake, gir Herren Jesus oss et fantastisk æresoppdrag. Han lar oss få utføre oppgaver som hele verden kan se. Våre ekteskap er en levende offentlig forestilling som viser hvilken kjærlighetsrik harmoni det er mellom Kristus og hans for­samling. Snakk ikke bare med deres barn om Frelseren! Vis dem hans kjærlighet ved hvordan dere handler mot hverandre i ekteskapet. Deres slektninger, venner og naboer som ikke tror, tar kanskje aldri fram Bi­belen for å lese om Guds fantastiske kjærlighet. Så forkynn Kristi kjærlig­het ved den måten dere oppfører dere mot hverandre i ekteskapet!

Dere hustruer, Gud har gitt dere æren å avbilde Kristi kirke, dem som tror på ham. Når du gjerne under­ordner deg mannen din, når du hedrer og respekterer ham, vil barna merke det. Mennesker omkring dere vil merke det. La hele verden se at du elsker mannen din. Anstreng deg for å tale vel om ham. Dine gode gjerninger kommer til å være lys som lyser i en mørk verden.

Dere menn, Gud har gitt oss æren å avbilde Kristus selv. Du er en «liten Kristus» for din hustru. Elsk henne! Gi henne av din tid og energi! Arbeid for henne! Oppfyll hennes behov! Ta deg av henne! Lytt til henne! Les den hellige Skrift med henne! Be med henne! La alle merke hvor mye du elsker din hustru når dere er sammen. La dine barn få se hvor mye du elsker mammaen deres. Dine gode gjerninger kommer til å være lys som lyser i en mørk verden.

Og når noen legger merke til at du er lysets barn og spør hva som er hemmeligheten bak ditt lykkelige hjem, for­tell da om Guds fantastiske kjærlighetshistorie! Fortell hvordan Kristus elsket deg så mye at han døde for deg. Bekjenn din kjærlighet til Frelseren som alltid og trofast elsker og tilgir oss. Fortell om vår Fars vid­underlige, lykkelige hjem, hans for­samling. Og innby vennene dine til å komme hjem! Den himmelske Far har plass også til dem.

Mine kjære brødre og søstre, må Gud gi dere fred og lykke i ekte­skapet! Må han gi dere kraft til å lyse som lys i denne mørke verden! Må Gud fylle dere med glede mens vi venter på Lammets bryllupsfest! Amen!

Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker gjennom troen på Kristus Jesus. Amen. 

(Preken på midtsommerdagen 2019 i Markuskyrkan, Ljungby. Luke Wolfgramm er luthersk misjonær i Russland.)