Vi feirer langfredag. Mange av oss eldre minnes hvordan den dagen var da vi var barn, for da fikk vi ikke lov til å gå ut. Vi skulle ære Jesus som på denne dagen ble hengt på korset, og vi skulle tenke over at ingen plager her på jorden, kunne være som Jesu pine på korset.

På engelsk heter denne dagen «Good Friday» – den gode fredagen. Hvordan kan en slik lidelsesdag være god?

Tenk deg at du sitter i fengsel med en dødsdom og venter på at du skal henrettes. Da kommer det en fangevokter, ikke for å ta deg med til bøddelen, men han sier: «Du er fri. En annen har tatt din straff og skal henrettes i stedet for deg.» Skulle du ikke oppleve dette som en god dag?

Det var nettopp det som skjedde på den gode fredagen. Jesus tok din og min dødsstraff. Du og jeg får leve – vi vet ikke hvor mange timer, dager eller år her på jorden, men framfor alt får vi leve i evigheten sammen med Jesus, slik som røveren på korset ble lovet av Jesus selv. Og slik som røveren fikk livets gave av nåde akkurat da når han sto på terskelen til døden, får vi i disse urolige tider se fram mot livet med Jesus for hans skyld, uten at vi har fortjent det.

Og vi trenger ikke vente til påskedagens morgen for å få vite at livet likevel seirer. Det har vi Guds ord på. Påskens oppstandelsesbudskap ble ført ut i verden av apostlene, først til jødene og deretter også til hedningene, til oss. Budskapet ble motsagt og førte ofte til døden for disse første vitnene, men slik som Jesus sto opp av graven, oppsto også det kristne håpet og spredte seg omkring i verden med kraften fra hans oppstandelse. Det var virkelig en god dag.

Denne påskehelgen, kristenhetens største høytid, står kirkene tomme. Det påminner oss om profetens ord om at mennesker skal streife omkring og søke etter Herrens ord uten å finne det (Amos 8,12). Vi som har funnet Guds ord, har fått oppdraget med å spre påskens gode budskap til alle urolige og engstelige. Der var for deg han døde og oppsto!

(Hentet fra ukebrevet fra S:t Johannes ev-luth församling i Finland.)