-

Barn i Guds familie

«Dere har fått barnekårets Ånd som gjør at vi roper: ’Abba, Far!’» (Rom 8,15).

Det begynner med det første «ma-ma, da-da». Det utvikler seg etter hvert til «hei, mamma! hei, pappa!». Det er et forhold bygd på kjærlighet mellom foreldre og barn. De første enkle ordene fra barnets munn fyller mor og far med glede og varme. Ved at barnet uttrykker dem, viser de at de betrakter mor og far som venner, ikke som fiender. Ordene er enkle uttrykk for et forhold bygd på tillit.

Et slikt tillitsfullt forhold mellom foreldre og barn oppstår ikke av seg selv. Det krever noe av begge parter. Uttrykk for aksept, tilgivelse og kjærlighet må gå begge veier. Foreldre må uttrykke det overfor sine barn, og barna må uttrykke det overfor sine foreldre. Et forhold bygd på tillit er aldri ensidig, men alltid gjensidig.

Samtidig må det i en vel fungerende familie finnes et overhode som kombinerer kjærlighet med fasthet og beslutningsdyktighet. Barn føler seg ikke trygge dersom det ikke fins grenser. De både trenger dem og ønsker dem.

I Guds familie er det egentlig ganske likt. Guds barn vet at Gud fremdeles er Gud samtidig som han er vår kjærlige Far. Han er ikke bare som en «åndelig kompis». Det er han som styrer; det er han som har det siste ordet. Han fortjener derfor vår respekt og ære.

Samtidig er forholdet i Guds familie bygd på kjærlighet mellom oss og vår himmelske Far. Han har i sin store nåde gjort oss til sine barn ved sin Ånd. Han adopterte oss inn i sin familie. Han sendte vår Frelser Jesus Kristus for at han skulle gjøre det mulig for oss, som ikke var Guds barn, til å bli hans barn. Gud har selv gjort alt som skulle til for at vi skulle kunne bli medlem av hans familie. Vi har faktisk ikke gjort noe som helst. Det er ufortjent, av bare nåde. Derfor er det ikke å undres over at alle Guds barn har sin store glede i å kalle Gud for sin egen Far. Han er ikke en fjern Gud, men vår egen kjære Far.

Å være med i Guds familie medfører mange ubegripelige velsignelser og privilegier. For det første har vi privilegiet å kunne snakke med Gud vår Far om alle ting. Hver dag, under alle livets forhold, kan vi legge livet vårt i hans hender i bønnen. Vi kan fortelle ham om alle sorger, problemer, skuffelser og bekymringer. Men vi kan også fortelle ham om alt det som gleder oss.

I tillegg er det et forhold bygd på tillit mellom oss og vår Far. Dette tillitsfulle forholdet består blant annet i at vi ikke tror at han vil gi oss en stein når det vi virkelig trenger er brød. Vi tror at han alltid vil gi oss det som er til beste for oss, og at han lar alle ting tjene til velsignelse for oss.

Og til sist har vi den trygge vissheten om at vi aldri er alene. Vi befinner oss aldri utenfor hans omsorg og beskyttelse. Han våker alltid over oss, for han er vår gode Far.

Bevar meg, kjære Far, som ditt kjære barn, nå og for evig. Amen.