SJU BØNNER FØR JUL
Å kom, å kom, Immanuel,
og løys ditt bundne Israel
som sårt i utlægd ventar på
den dag då dei Guds Son fær sjå!
Ver glad, ver glad!
Immanuel er fødd for deg, du Israel!
(Nr 3 i Norsk Salmebok 1985. Overs.: Arve Brunvoll)
Slik begynner en kjent og kjær adventsalme fra 1100-tallet. Den er basert på de såkalte «Å-antifonene», som er sju enda eldre bønner beregnet til bruk på de sju siste dagene før julaften, 17 – 23. desember. Hver bønn begynner med «Å» og deretter et gammeltestamentlig navn for Jesus Messias. En antifon er et vers med bibelsk tekst som er ment å bli sunget vekselvis av en forsanger og menighet; forsangeren begynner, og menigheten svarer.
Forventningen og lengselen etter Jesu komme – både ved hans fødsel og hans gjenkomst – blir sterkere for hver dag vi nærmer oss den store høytiden:
17. desember
Å, Visdom, du evige Ord som Gud har talt.
Du råder for hele verden. Sterk og mild leder du alt.
Kom, lær oss å leve klokt og rett!
(Ordsp 8,1.27-31; Jesaja 11,2-3; Jesaja 40,3-5; Johannes 1,1-3.14; 1 Kor 1,24)
Jesus kalles i Bibelen for Guds visdom. Visdommen var aktiv sammen med Gud Faderen under skapelsen og er samme person som Ordet, som var hos Gud i begynnelsen, som også var Gud, og som ble menneske.
______
18. desember
Å, Adonai, du høvding for Israels hus.
Du talte til Moses fra tornebuskens flammer
og gav ham loven på Sinai berg.
Strekk ut din sterke arm og frels oss fra syndens åk.
(2 Mos 6,2.3.8; 2 Mos 3,2; Jesaja 11,4-5; Jesaja 33,22)
Herrens utsending/engel som talte til Moses fra den brennende busken, var Guds evige Sønn, Kristus. Adonai (Herren) var navnet jødene etterhvert begynte å uttale i stedet for det hellige navnet «Jeg Er»/ JHWH/ Jahve.
______
19. desember
Å, skudd på Jesse rot, underfulle tegn for alle folkeslag.
Konger skal tie når du taler, og folkeslag skal bøye kne.
Kom, Herre, frels oss, drøy ikke lenger!
(Jesaja 11,1.10; Romerne 15,12; Habakkuk 2,3; Hebreerne 10,37)
Kongeslekten etter David og hans far Isai (Jesse) var blitt som et nedhugget tre, etter israelfolkets eksil i Babylon. Fra denne roten og stubben skulle fredsfyrsten Messias spire fram.
______
20. desember
Å, nøkkel til Davids hus, du Israels kongestav.
Når du åpner, skal ingen lukke til, når du lukker, skal ingen åpne.
Løs fangene av syndens lenker og før dem ut av dødens skygge.
(Jesaja 22,22; Jesaja 36,3; Johannes’ Åpenbaring 3,7; Jesaja 42,7; Salme 107,17; Lukas 1,79)
Borgherren Eljakim hadde ansvaret for nøkkelen til Davids hus. Jesus sier i Åp 3,7 at dette var noe som pekte fram imot ham selv. Han låser opp himmelrikets dør for oss.
______
21. desember
Å, solrenning, du glans av det evige lys, rettferds sol.
Kom, lys for dem som sitter i mørke og dødens skygge.
(Jesaja 9,2; Malaki 4,2; Lukas 1,78-79, Johannes 8,12)
«Det folket som bor i mørke, har sett et stort lys, over dem som bor i dødsskyggens land, har lyset strålt fram» (Matteus 4,16)
______
22. desember
Å, verdens konge, alle folk venter deg med lengsel.
Du er den hjørnesten som samler alle til ett.
Forløs det falne menneske som du har skapt av jord!
(Jesaja 28,16; Jesaja 9,6; Jesaja 2,4; 1 Mos 2,7)
En hjørnestein er solid og stabil og holder bygningen sammen. I troen på Jesus er vi ett med ham og med hverandre, levende steiner i hans tempel, uansett hvor i verden vi bor.
______
23. desember
Å, Emmanuel, du vår konge og vår herre,
du frelser som folket lengter etter!
Kom og forløs oss, Herre vår Gud.
(Jesaja 7,14; Jesaja 8,8)
Emmanuel/Immanuel betyr «Gud med oss» eller «Gud er hos oss». Guds evige Sønn ønsket så inderlig å være sammen med oss arme mennesker og hjelpe oss, at han ville bli kledd med vårt kjøtt og blod og leve iblant oss, for å være vår stedfortreder og sette oss fri.
(Oversettelse ved A. Haram. Via Wikimedia Commons. Kommentarer av T.J. Welde)