Det er HERRENS nåde at det ikke er ute med oss, at hans barmhjertighet ikke har tatt slutt. Den er ny hver morgen, din trofasthet er stor (Klag 3,22-23).

I dag er en ny dag. Slik kunne Jeremia tenke, i røyken og ruinene av den falne byen. Det handler ikke om å tenke bort lidelsen, det handler om å holde fast ved Guds nåde, kjærlighet og trofasthet midt i alt det vanskelige. Akkurat som Job ikke ga slipp på Gud, selv om han hadde mistet alt. Akkurat som den kanaaneiske kvinnen ikke forventet noe annet enn hjelp fra Kristus, selv om han hadde forklart at hans oppdrag først og fremst var rettet mot Israels fortapte stammer. Akkurat som Paulus var fornøyd med at Herrens nåde var nok, selv om tornen gjorde vondt, selv om en Satans engel slo ham i ansiktet (2 Kor 12,7).

Derfor kan også vi løfte blikket fra vår egen situasjon og bekjenne med Jeremia: Herrens nåde er ny hver morgen.

Når vi ytrer oss om ting omkring oss, f.eks familiens situasjon, hvordan andre mennesker oppfører seg, min eller andres helse, hvor ille det ser ut i verden med krig, ondskap, fattigdom og hungersnød, og tror at disse tingene forteller oss noe om Gud eller Guds karakter, har vi ikke da indirekte sagt at disse tingene er vår del og vårt håp?

Selv om alt omkring oss og inni oss, i følelseslivet og tankene, taler imot, skal vi likevel si: HERREN er min del, jeg setter mitt håp til ham (Klag 3,24). Det gjorde Jeremia, og derfor holdt han ut. Selv om han nølte da Gud kalte ham, fordi han følte seg for ung (Jer 1,5-6). Men HERREN sa til ham: Vær ikke redd for dem, jeg er med deg og skal berge deg (Jer 1,8).

Han holdt fast ved Guds trofasthet selv om han gråt åpenlyst over Guds folk når han følte alvoret ved sitt kall, å forkynne dom over Juda (Jer 9,1). Han holdt fast ved Guds trofasthet selv om han ble kastet i fengsel (Jer 37,4.16).

Gud er god og Guds hensikter er gode til tross for alt vi ser her og nå. Derfor skal vi ikke gi opp. HERREN er god mot dem som venter på ham og søker ham. Det er godt å være stille og vente på hjelp fra HERREN (Klag 3,25-26).

Senere utstedte kong Kyros sitt dekret om at folket i Juda skulle settes fri fra fangenskapet og få vende hjem for å bygge opp igjen sin hellige by og tempelet. Jeremia skulle ikke selv få oppleve dette. Men han visste at Gud holder sine løfter.

Hva er det som tynger deg og meg? Er det synden og skylden, er det uroen med tanke på å skulle stå foran Guds dommersete på den siste dag? La oss ikke glemme: Det er HERRENS nåde at det ikke er ute med oss, at hans barmhjertighet ikke har tatt slutt (Klag 3,22).

Jesus Kristus har kommet til verden for å frelse syndere som deg og meg. Hans blod er renselsen ikke bare for våre synder, men også for hele verdens. Han ønsker ikke noen synders død, men at han omvender seg. Hvis vi har vendt Gud ryggen, så la oss snu, vende tilbake til Gud som roper: Kom til meg!

Kom, la oss gjøre opp vår sak! sier HERREN. Om syndene deres er som purpur, skal de bli hvite som snø, om de er røde som skarlagen, skal de bli hvite som ull (Jes 1,18).

Jeg har strøket bort dine lovbrudd som en tåke og dine synder som en sky. Vend om til meg, for jeg har løst deg ut! (Jes 44,22).

Er det andre ting som tynger oss? Jobben, venner, skolen, samfunnet, angst og sykdom? Skriften sier: Kast alle deres bekymringer på ham, for han har omsorg for dere (1 Pet 5,7).

Ja, men når? Når blir det bedre? Når blir det bra? Vi vet ikke. Det kan være i dette livet eller det neste. Jeremia så ikke oppfyllelsen av Guds løfter. Men Gud holdt løftet sitt. Når vi holder fast ved Guds trofasthet, skal vi vite at Gud kommer til å holde løftet om bønnesvar til oss også. Og mens vi venter, får vi ha disse ordene for øynene våre:

HERREN er god mot dem som venter på ham og søker ham. Det er godt å være stille og vente på hjelp fra HERREN (Klag 3,25-26). Amen.