Tenk deg at du finner et kamera i sanden på en strand. Du tar det opp, ser at det er et kamera av et visst merke, og trekker straks den konklusjonen at noen må ha glemt det der. 

Men tenk om det nå var slik at kameraet hadde blitt til av seg selv? At det hadde oppstått en lykkelig kombinasjon av mineraler, glass og plast akkurat der, og tilfeldighetenes spill hadde kokt sammen denne herlige blandingen? 

Du ler av fantasien min. Men hvilken kameraprodusent har til nå lykkes med å lage et kamera som har like mangfoldig funksjon som et menneskes øye? Enda man har klart å få til de mest fantastiske konstruksjoner og finesser. 

Nei, at kameraet ikke har blitt til ved en tilfeldighet vet nok alle og enhver. Det ligger svært mye intelligent virksomhet bak. Men øyet da? Har det blitt til gjennom en utvikling? Ja, så sier mange vitenkapsmenn. 

Hvordan kan man tro noe slikt? Jo, fordi det eneste alternativet er at det fins en Gud, som har konstruert øyet og alt det andre i naturen. Og det kan man ikke regne med, for det strider imot naturvitenskapens første aksiom! 

I virkeligheten er det slik at det også fins mange vitenskapelige fakta som taler imot en utvikling fra primitive organismer til stadig mer utviklede og sammensatte. 

Blant fysikkens grunnlover er lovene innen termodynamikken1. Den første loven sier at energi ikke kan skapes eller forsvinne; den kan kun gå over fra en form til en annen. Denne loven kalles vanligvis for energiprinsippet. 

Termodynamikkens andre lov sier at energimengden som kan brukes blir stadig mindre og mindre. Dette gjelder i et lukket system, hvor man ikke kan tilføre energi utenifra. Man kan også si at alt er på vei mot større uorden. Hvis vi for eksempel har to glass vann, det ene med varmt og det andre med kaldt, og heller dem sammen, blir resultatet lunkent vann. Hvordan skal vi kunne få varmt og kaldt vann igjen? Kun ved å tilføre ny energi, f.eks. ved å sette en gryte på komfyren og varme vannet. 

Nå skjer det samme i universet. Solen stråler hver dag ut ufattelige mengder energi, og det meste forsvinner ut i verdensrommet. Det samme skjer med millioner av andre soler. En utjevning av universets kraftressurser er altså på gang, og den prosessen er irreversibel. 

Vi har her eksempler på naturlover som støtter den bibelske skapelseslæren, ettersom de taler for at skaperverket en gang har hatt et mye høyere nivå enn det har i dag. 

Det fins også andre fakta som taler for det samme. Man har f.eks. funnet fossiler2 av svært store dyr som levde for lenge siden men som nå er utdødd. På samme måte har det tidligere levd planter av helt andre dimensjoner enn de vi kjenner i dag. De første menneskene oppnådde bemerkelsesverdig høy alder, osv. Organismene hadde tydeligvis betydelige ressurser i seg sammenlignet med det som vi ser nå. 

Seks ganger i 1 Mos 1 sier Bibelen: «Og Gud så at det var godt.» Gud slurvet ikke med sin skapelse. 

Syndeflodsberetningen støttes av forskningen 

Dersom man forutsetter at alt har utviklet seg steg for steg uten katastrofer, havner man i meget store vanskeligheter når det gjelder mange geologiske fakta. Det fins masser av fossilfunn som blir vanskelige å forstå. 

Hvordan kan man forklare eksistensen av fem millioner nedfrosne mammuter langt oppe i Sibir? Mange av dem er blitt funnet i en så godt bevart tilstand at de hadde rester av ufordøyd mat i magene sine! 

Det faktum at man har funnet primitive fossiler på lavere nivåer i sedimentære3 avleiringer, og høyerestående i høyere lag, kan forklares med syndflodens overraskende ferd. De minste dyrene omkom først i flodbølgen, mens de større kunne ta seg frem til høyere regioner før de gikk under. 

Men dette er på ingen måte noen gjennomgående regel. Det fins også funn av lavtstående fossiler i de øvre lagene og motsatt. Oppsiktsvekkende funn er blitt gjort av forsteinede trestammer, som står oppreist og strekker seg gjennom flere berglag som ifølge evolusjonistene burde ha blitt til i løpet av millioner av år! 

Syndfloden må ha ført med seg en voldsom forandring også for klimaet. Det står i Bibelen at himmelens sluser åpnet seg og alle kilder i det store dypet brøt fram (1 Mos 7,11). Datidens atmosfære kan ha inneholdt betydelig mer vann enn det vi i dag har i skyene våre. Syndfloden må også ha betydd en forskyvning av havbunnen, slik at havdypenes vann skyllet over land. Der fins en forklaring på både kontinentalforskyvningen4 og nedisingen ved polene! Etter at atmosfæren mistet en betydelig del av sin vannmasse, ble også dens funksjon som drivhusglass forandret, slik at det tidligere jevne klimaet endret seg dramatisk. 

Når skjedde skapelsen? 

Blant de alvorligste problemene for mange er motsetningen mellom Bibelens opplysninger om et relativt ungt skaperverk og vitenskapens skråsikre opplysninger om de lange tidsperiodene. Dersom man imidlertid har begge de nevnte aksiomene i mente, behøver ikke dette å være noe problem. 

De såkalte radiologiske dateringsmetodene5, som bygger på de eksakte nedbrytningshastighetene til visse radioaktive stoffer, forutsetter at nedbrytningshastigheten alltid har vært konstant. Dessuten forutsetter de at ingen datterprodukter har vært der fra begynnelsen av, og at skaperverket ikke hadde noen synlig alder. 

Vi kan kanskje forstå det hele lettere hvis vi stiller spørsmålet om hvor gammel Adam så ut til å være den dagen han ble skapt. Mange gjetter at han så ut som en 25- eller 30-åring. Men var han 30 år gammel? Det er interessant å legge merke til at Bibelens opplysninger om Adams livstid skiller seg fra andre personers. Om ham leser vi at «hele Adams alder – den tid han levde – ble 930 år»6 (1 Mos 5,5), mens det om alle andre står «hele hans alder ble … ». 930 år var altså Adams reelle levetid, og ikke den tilsynelatende alderen. 

Hvor gamle så da fjellene ut til å være da de ble skapt? Det vet vi ikke, men i hvert fall skogen må ha sett ut som om den hadde eksistert i mange årtier. Det Gud skapte var komplett, og da må også alle aldre ha vært representert i naturen. Det samme gjelder stjernene. Hvorfor skulle Gud ha latt oss leve i millioner år uten å kunne glede oss over stjernenes prakt? 

I forrige avsnitt kom vi inn på de lange tidsperiodene i forbindelse med skapelsen av himmellegemene. I boken «Vårt ursprung?» presenterer Mats Molén argumenter for at jorden kan være relativt ung (s.110 ff.). Han henviser til seriøse forskere som mener det fins vitenskapelige belegg for at jordens og himmellegemenes alder skal regnes i tusener av år istedenfor millioner eller milliarder av år. 

Det er umulig å vite nøyaktig utfra Bibelen når skapelsen skjedde. Utregningen som ble gjort av erkebiskop Ussher på 1600-tallet, og som sier at verden ble skapt år 4004 f.Kr., gikk ut fra at slektregistrene i 1 Mos 5 og 11 var fullstendige. Derfor begynte man også å trykke årstall i margen i flere bibelutgaver, etter Usshers utregninger. 

Mange faktorer taler imidlertid imot at registrene skulle være komplette. Det fins eksempler på at mellomliggende slektsledd bevisst er utelatt, uten at det av den grunn ble betraktet som feilaktig. «Sønn» kan ofte bety «ætling».

Ola Österbacka – Fra boken Hoppets bekännelse (Evangeliföreningens förlag, Vasa 1993). 

1 Termodynamikk: Del av den teoretiske fysikken, som tar for seg forvandlinger mellom varme og andre energiformer. 

2 Fossil: Forsteinet eller forkullet rest av plante eller dyr i geologisk avleiring. (Brukes også om avtrykk.) 

3 Sediment: Berglag som er blitt til ved at avleiringer av slam, leire m.m. hardnet; slike inneholder ofte fossiler.

4 Kontinentalforskyvning: Kontinentene er blitt skjøvet fra hverandre (Europa-Asia fra Amerika). 

5 Radiologisk aldersbestemmelse: Å bruke radioaktive stoffers eksakte nedbrytningshastigheter til å aldersbestemme f.eks. bergarter. 

6 Gjengitt etter Svenska Folkbibeln. Overs. merkn. 

Les artikkelen her:  Bibel og bekjennelse 1-2014