Den sjuende dagen hadde Gud fullført det arbeidet han hadde gjort, og den sjuende dagen hvilte han fra hele det arbeidet han hadde gjort. Gud velsignet den sjuende dagen og helliget den. For den dagen hvilte han fra hele sitt arbeid, det som Gud hadde gjort da han skapte. På langfredag, den sjette ukedagen, hører vi Jesus fullføre en annen av Herrens store og underfulle gjerninger. På den sjueende dagen hvilte Jesus i graven fra hele det frelsesverk han hadde fullført og gjort. Dermed har han helliget graven til et hvilested for oss i påvente av oppstandelsens dag.

Da offiseren som hadde ansvaret for henrettelsen, så hvordan han utåndet, sa han: Sannelig, denne mannen var Guds Sønn! Jesu død fikk også to andre til å tre fram som hans disipler: Josef fra Arimatea og Nikodemus. Jesu død ga dem styrke og frimodighet. Josef tok mot til seg, gikk til Pilatus og ba om å få Jesu kropp. Josef var rik og en ansett rådsherre, noe som kan forklare at han fikk adgang hos Pilatus. Pilatus tilkalte offiseren som hadde hatt ansvar for korsfestelsen og fikk bekreftet at Jesus var død. Pilatus gjorde da et unntak og innvilget Josefs anmodning. De henrettedes kropper kunne overlates til nære slektninger og venner, men ingen av Jesu disipler eller brødre kom med noe ønske om det.

Josef gikk og tok seg av Jesu kropp. Tenk på at han var rik – han gjorde det med hjelp av sine tjenere. Nikodemus kom med så mye myrra og aloe som var vanlig ved en kongelig begravelse – og det var nettopp det dette var. Nå var Jesu fornedrelse over. De ga ham en etter forholdene verdig begravelse. Han ble lagt i en ny grav som Josef hadde latt hugge ut til seg selv, slik det var forutsagt, at han fikk sin grav hos en rik (Jes 53,9). Josefs tjenere hjalp til med å rulle en stor stein foran graven.

Slik er også vi blitt gravlagt på et helliget hvilested for en sabbatshvile. Gjennom dåpen er vi forenet med Kristus. Vi er i Kristus. Å være i Kristus innebærer å være forenet med hans lidelse, død, begravelse og oppstandelse. En enkel illustrasjon fra People’s Bible Teachings hjelper oss å forstå dette:

Legg et eple i en krukke. Sett krukken på et bord. Hvor er eplet? Det er i krukken, og dermed på bordet. Hvor enn du flytter krukken, er eplet der. Graver du ned krukken, blir eplet begravet. Graver du den opp, blir eplet løftet opp. Alt som gjelder krukken, gjelder også eplet inni den. I dåpen er vi blitt forenet med Kristus. Det som hendte med Jesus, regnes som om det har hendt med oss. Da Jesus gikk opp til Jerusalem for siste gang, sa Tomas: Vi blir også med, så vi kan dø sammen med ham (Joh 11,16). Og det er akkurat det som skjer med oss i dåpen. Vi er blitt forenet med Jesus i hans død. Paulus forklarer dette grundig i Romerbrevets sjette kapittel. Han skriver blant annet:

Eller vet dere ikke at alle vi som ble døpt til Kristus Jesus, ble døpt til hans død? Vi ble begravet med ham da vi ble døpt med denne dåpen til døden. Og som Kristus ble reist opp fra de døde ved sin Fars herlighet, skal også vi vandre i et nytt liv. Har vi vokst sammen med Kristus i en død som er lik hans, skal vi være ett med ham i en oppstandelse som er lik hans.

Da Jesus kom til Johannes for å bli døpt, sa han: La det nå skje! Dette må vi gjøre for å oppfylle all rettferdighet (Matt 3,15). Vi hører i evangeliene hvordan Jesus omtaler sin lidelse og død som sitt dåp: En dåp må jeg døpes med. Hvor nedtynget jeg er til den er fullført! (Luk 12,50). Jesu dåp kulminerte i hans død og oppstandelse. På korset sa han: Det er fullbrakt. Da hadde han oppfylt all rettferdighet. Gjennom sitt hellige liv og sin stedfortredende død hadde han vunnet rettferdigheten for oss.

Gjennom dåpen er vi forenet med Kristus. Dåpen gjør lidelseshistorien til vår livshistorie. Langfredag slutter med at vi er begravet med ham gjennom dåpen. Men det er ikke slutten på historien: Har vi vokst sammen med Kristus i en død som er lik hans, skal vi være ett med ham i en oppstandelse som er lik hans.

 Stefan Hedkvist