Pilatus’ hustru sendte ham en beskjed: «Ha ikke noe med denne rettferdige mannen å gjøre! Jeg har drømt så vondt i natt for hans skyld» (Matt 27,19). Han forsto selv at Jesus bare burde løslates. Men samtidig var det andre hensyn å ta: Pilatus var upopulær blant jødene etter å ha provosert dem tidligere, han måtte nå for all del unngå bråk og kritiske rapporter om ham til keiseren i Roma. Han ville ikke risikere å miste jobben eller bli omplassert.
Han ga ordre om en omgang med pisken. Kanskje den hissige flokken ville roe seg når de fikk se Jesus blodig og forslått? Men de ble ikke fornøyd med det. «Gir du ham fri, er du ikke keiserens venn,» ropte de (Joh 19,12). Ropene bare økte i styrke. «Korsfest ham!» Og Pilatus ga etter for presset. «Jeg er uskyldig i denne mannens blod. Dette blir deres sak,» sa han og vasket hendene sine. Hele forsamlingen svarte: «La blodet hans komme over oss og våre barn» (Matt 27,24-25). De tok gjerne på seg ansvaret, de så det som en god gjerning å drepe Jesus.
Skyldspørsmålet har opptatt mange. Hvem hadde skylden? Bibelens svar: vi alle! Jesus ble overgitt til døden for våre synder. Syndens lønn er døden, og han tok på seg den dommen vi alle hadde fortjent. Det var din og min og alles syndeskyld han bar og gikk i døden for. Han ble «gjort til synd» for oss, og var dermed som historiens verste lovbryter rammet av Guds vrede og dom. Som vår stedfortreder, av kjærlighet til oss.
Jesaja forutsa: «Vi gikk oss alle vill som sauer, hver tok sin egen vei. Men skylden vi alle hadde, lot Herren ramme ham. Han ble mishandlet, han ble plaget, og han åpnet ikke munnen, lik et lam som føres bort for å slaktes, lik en sau som tier når den klippes, og han åpnet ikke munnen. Etter fengsel og dom ble han tatt bort. Men hvem i hans tid tenkte på at han ble utryddet av de levendes land fordi mitt folks lovbrudd rammet ham?» (Jes 53,6-8).
«La blodet hans komme over oss og våre barn!» ropte mengden og tenkte ikke på at de nå ble en del av oppfyllelsen av Skriftens ord om Messias. I århundrer hadde øverstepresten gått inn i tempelet og skvettet blod fra en syndofferbukk på soningsstedet i Det aller helligste, for å gjøre soning for folket (3 Mos 16,17). Den fredagen hos Pilatus sto Guds Messias, den store Øverstepresten midt iblant dem, han skulle nå med sitt hellige blod utføre soningen og renselsen for dem og deres barn og hele verden.
Alle har syndet. Men ved å ta vår dom på seg, har Jesus kjøpt oss alle fri. Vi er blitt kjent rettferdige, ufortjent og av hans nåde (Rom 3,23f). Blodet fra Guds Sønn renser oss for all synd (1 Joh 1,7). I dåpen lar han velsignelsene av sitt frelsesverk komme over oss og våre barn. Vi er døpt til Jesu død, begravet med ham og gjenoppstått til et nytt liv i troen på ham. Vi er frikjent, og det er ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus (Rom 6,3f; 8,1).
Tor Jakob Welde