-

Forundret over vantroen

«Og han undret seg over deres vantro» (Mark 6,6).

Ikke-kristne forundrer seg ofte over de tåpelige tingene vi kristne tror på. De betrakter oss som meget dumme og svake som kan tro på alt dette fornuftsstridige i Skriften.

Men hva om vi vender litt på det? Er det ikke slik at vi også har all grunn til å forundre oss over alt det tåpelige som de vantro aksepterer? For eksempel denne forunderlig hardnakkede troen på at hele det komplekse universet, fra den mest gigantiske stjernen til den minste bestandsdelen i naturen eller den minste cellen i kroppen vår, er blitt til uten at det har stått en intelligent og mektig Skaper bak. Denne uslitelige troen på utviklingslæren forundrer oss! Eller den utrolige teorien at mennesket egentlig er godt på bunnen, og at om det bare får anledning til å følge sin egen fornuft, vil det fritt velge å gjøre det gode. Dette tror mange mennesker på på tross av all krig, vold og blodsutgytelse som har skjedd og skjer hver dag her på jorden.

Snakk om å tro på utrolige saker! Dersom Bibelen hadde inneholdt disse teoriene, er det tvilsomt om ett eneste fornuftig menneske ville ha trodd på dem. Men Bibelens lærer om skapelsen, om menneskets totale syndeforderv og frelsen av nåde alene ved tro uten lovgjerninger, er rett og slett for hardt å akseptere for mange.

Dagens ord fra Skriften er hentet fra et tilfelle da Jesus forundret seg over menneskers vantro. Han hadde kommet til sin egen hjemby Nasaret for å forkynne frelsen for menneskene. Og han hadde gjort mektige gjerninger like foran øynene på dem, noe de selv vedgikk. Likevel klaget de på budskapet hans og nektet å tro at han var Messias, og de vendte ham ryggen.

Vi kristne har også god grunn til å bli forundret over alle de utrolige teorier og ideer menneskene synes å sluke rått, mens de forkaster de enkleste sannheter i den kristne troen.

Men la oss bare forundre oss en liten stund. Vi må ikke la denne forundring gå over til hovmod og tanker om at vi må være klokere enn de andre som ikke fatter alt det vi har sett i Skriften. I stedet vil vi ydmykt takke Gud for at han så nådig har opplyst oss og åpnet våre øyne, slik at vi tror på hans Sønn. Vi vil takke ham for at han har utvalgt oss, uverdige syndere, til å være blant hans troende, blant dem som ikke støter seg på ham.

Jesus var ikke bare forundret over vantroen. Andre steder hører vi om at han var forundret over menneskers tro, slik som hos den romerske offiseren som sa til ham: «Bare si ett ord, og min tjener vil leve.» La oss forundre oss over og glede oss over at hjerter vendes om, og mennesker fødes på nytt og kommer til tro ved evangeliet.

Himmelske Far, vi takker deg for troen som du har gitt oss, og vi ber deg at andre også må få denne troen. Amen.