-

Skriften alene

«Slangen var listigere enn alle ville dyr som Herren Gud hadde laget. Den sa til kvinnen: ‘Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal spise av noe tre i hagen?’» (1 Mos 3,1).

Det er tilsynelatende et naivt, uskyldig og beskjedent spørsmål, men likevel angriper det Guds ords autoritet utspekulert og listig. Hensikten med spørsmålet var å så tvil om ordet. «Har Gud virkelig sagt?» Nei, nei, nei! På ingen måte! Gud kan ikke ha sagt noe slikt!

Den giftige pilen var rettet direkte mot Guds ord. Dessverre lyktes Satan altfor godt. Og det gjør han fortsatt, for det samme spørsmålet lyder over alt i våre dager: «Har Gud virkelig sagt?» Og Satan svarer selv: Nei, nei, nei! Guds ord kan man ikke stole på!

Vi har sett og erfart de onde følgene av dette over alt i verden. Tvil, skepsis og vantro har spredt seg over alt. Den djevelske forvirringens ild brenner også i hele kristenheten. Og Bibelen er den mest kritiserte boken i verden.

Både enkel og avansert bibelkritikk kommer fra de teologiske fakultetene og ødelegger troen hos moderne teologer, pastorer og kirkeledere. Nettopp dette har vært strategien til den gamle slangen fra begynnelsen av, nemlig å lure unna Guds ord og fjerne det fra menneskenes hjerter ved den samme gamle fristelsen: «Har Gud virkelig sagt?»

Vi ville alle vært fortapt og uten håp i denne forvirringen om det ikke var for Guds nåde som grep inn umiddelbart. Straks ga Herren sin medisin, helbredelse og motgift mot vår dødelige vantro. Han gjør det allerede her i det samme kapitlet. Gud kom med evangeliet. Straks etter syndefallet forkynte han håpets ord. Slangens hode skulle bli knust! (1 Mos 3,15). Ikke flykt, ikke gjem deg! Hør heller nådens røst! Ta imot ordet! Gud vil gi deg håp. Han vil frelse deg.

Slik har historien fortsatt siden verden ble skapt, og vi har blitt en del av den. I sin nåde leter Gud alltid etter oss, følger oss, kaller oss med sitt dyrebare ord, sitt evangelium. Gjennom ordet strekker han seg hele tiden mot oss. Han sender sitt ord så lenge verden består, helt til de fjerneste steder der vi bor. Han vil nå oss alle over hele verden.

Gud være takk, han har også kommet til oss! Våre døve ører er blitt helbredet, våre blinde øyne er blitt åpnet og våre harde hjerter er blitt forandret gjennom hans mektige ord. Det har skjedd ved ordets gjenskapende kraft når han gjennom hele Skriften sier: «Jeg tilgir deg. Jeg frikjenner deg. Du er en ny skapning i Kristus!» I kraft av ordet er vi gjort til nye skapninger – Guds ords skapninger. Ikke-troende er blitt troende. Skeptikere er blitt bekjennere. Nå dreier hele vårt liv seg om Guds ord, og vi erfarer hele tiden Guds ords makt til å gjøre under.

Når jeg har tenkt på sola scriptura (Skriften alene), har jeg spurt meg selv hvordan vi så kort som mulig kan uttrykke hva dette betyr. Er det bare en ytre norm eller regel vi har lært oss? Eller er det en slags evig lov som er lagt på oss? Nei, vi bør heller si at sola scriptura er Guds levende, nåderike, pålitelige ord som har fanget vårt hjerte og sinn slik at vi er blitt Guds ords villige, aktive og engasjerte etterfølgere. Vi har virkelig hørt det og blitt trukket mot det. Det er en mektig erfaring for hver levende kristen at ordet har fanget vårt sinn slik at vi nå ikke kan annet enn å være bundet av det. Nå ser vi ingen annen vei enn å følge Guds ord. Vårt hjerte er tatt til fange av ordet, av Kristus og hans Ånd. Det er vårt sola scriptura, vår frivillige forpliktelse til Skriften.

Er det ikke nøyaktig det samme vi har lært av reformasjonshistorien, den store bekjennelseshandlingen? Da Luther var i livsfare og ble presset til å ta tilbake evangeliet om den rene nåden, kom han med følgende svar: «Om jeg ikke blir overbevist ut ifra Skriftens ord eller fornuftige argument – for jeg aksepterer verken paven eller kirkemøtene fordi de motsier hverandre – verken kan eller vil jeg tilbakekalle noe. Min samvittighet er fanget av Guds ord, og det er verken rett eller trygt å handle mot sin samvittighet. Gud hjelpe meg! Amen.»

Ser du? Luther følte seg helt sikker og trygg bare med Skriften. Slik er det også for oss. Vi er bundet til Skriften. Vi kan ganske enkelt ikke gjøre noe annet. Bare da er vi trygge. Bare da er vi sikre på at det er Gud som taler. Og bare da kan vi avfeie djevelens tvil og spørsmål. For Gud har virkelig sagt. Saken er klar. Tro det! Amen.

Og Guds fred som overgår all forstand skal velsigne og bevare deg i den rette troen til evig liv!

(Av Ugis Sildegs, pastor i LBKs søsterkirke i Latvia. Morgenandakt ved KELK-konferansen i Grimma, Tyskland, 30 juni 2017.)