Spørsmål: Er det ok for en person som tilhører vårt kirkefellesskap å bo sammen med sin kjæreste? Jeg har hørt at det kan finnes ”visse omstendigheter” da det er tillatt.

Svar: Når du skriver ”bo sammen med” antar jeg at du mener at paret lever sammen seksuelt utenfor ekteskapet. Guds ord sier klart og tydelig at seksuell omgang er reservert for ekteskapet. Bibelen kaller seksuelle forhold utenfor ekteskapet for ”hor”, og den sier Gud skal dømme den som driver hor eller bryter ekteskapet (Hebr 13,4).

Av og til hører vi noen si: ”Men vi er gift i Guds øyne.” Når et par har giftet seg etter samfunnets ordning, har det også giftet seg i Guds øyne. Derfor er det ikke ok i Guds øyne å leve sammen utenfor ekteskapet.

Men om et par bestemmer seg for å bo sammen, men blir enig om at de ikke skal ha sex med hverandre før de har giftet seg? Da setter de seg selv i en meget vanskelig situasjon. Husk apostelen Peter! Han stod ved bålet sammen med fiender til Jesus og dermed utsatte han seg for en situasjon der han ikke var sterk nok til å stå for det han visste var riktig. Det endte med at han fornektet Jesus. Bibelen formaner de kristne til å holde seg borte fra hor (1 Kor 6,18), og fra situasjoner der det er vanskelig å holde seg ren. Det er vanskelig å leke med ilden uten å brenne seg.

Men selv om et par klarer å bo sammen uten å ha et seksuelt forhold, fins det likevel spørsmålstegn. Hvilket budskap sender de med sitt samboerskap til andre, og hva kan det påvirke andre til å gjøre? Det er i dag veldig vanlig å bo sammen. Og det tas også for gitt at de som bor sammen, lever sammen seksuelt.

Men hva er galt med å bo sammen om paret har kontroll over situasjonen og selv vet hva de gjør og ikke gjør? Bibelen taler om faren med å vekke anstøt, dvs. lede andre til synd ved at de ser hvordan vi lever. Om noen ser et kristent par leve sammen uten å være gift, kan de trekke konklusjonen: ”Det er visst i orden å ha et samboerforhold ettersom de har det. De kaller seg jo kristne. Da er det vel rett for oss også å bo sammen.”

Husk hva Jesus sa om å forføre noen til synd, at ”det ville være bedre for ham å bli kastet i havet med en kvernstein om halsen, enn at han skulle forføre en av disse små” (Luk 17,2). Derfor sier Guds ord til oss kristne: ”Hor… sømmer seg ikke for kristne” (Ef 5,3).

La meg gjenta: Guds ord viser tydelig at kristne ikke skal leve sammen før de har giftet seg.

Men la meg nå komme med et par tillegg. For det første: Om en bror eller søster i troen lever i en synd, har du et personlig ansvar mot ham eller henne. Ditt ansvar er å tale ham eller henne til rette på tomannshånd (Matt 18,15). Om du gjør det, kan du hjelpe denne personen til å angre sin synd og få forsikring om tilgivelsen. Sønnen til Adam og Eva, Kain, spurte Herren: ”Skal jeg vokte min bror?” (1 Mos 4,9). Svaret er ”ja”.

Ofte er pastoren en av de siste som vår vite at noen i hans forsamling bor sammen uten å være gift. Herren formaner dem som kjenner situasjonen, til å gripe inn og selv prøve å løse problemet. Om det ikke lykkes, kan man vende seg til andre, for eksempel til sin pastor for å få støtte og hjelp. Siden samboerskap er så vanlig i vår tid, er det ikke underlig om flere og flere par begynner å leve sammen uten å være gift. Uten all tenkelig støtte fra foreldre og alle forsamlingsmedlemmer er det vanskelig å stå imot fristelsen.

Du sier at du har hørte at man kan bo sammen uten å være gift ”under visse omstendigheter”. Nei, det er ikke tillatt ”under visse omstendigheter” å leve som gift uten å være det. Det faktum at noen gjør det, betyr ikke dermed at det også er tillatt. Det som ses utad, er ikke alltid hele sannheten. Det er meget mulig at det pågår formaning fra både foreldre, venner og pastor. De prøver å få paret til å forstå at de lever i synd. De forsøker å føre dem til omvendelse.

Omvendelse består i sorg over synden og tro på Jesu tilgivelse. Og omvendelse ”bærer frukt”, dvs. den fører til at man vender seg bort fra synden. Rett formaning skjer ikke ved at man bare sier til et par: ”Kirken tillater ikke at dere bor sammen.” Da bruker man menneskebud i stedet for Guds lov. Det trengs grundig undervisning i hva Gud sier i sitt ord. Mye av det som unge mennesker hører og ser i dag – i populærmusikk, fjernsynsprogram, talkshow, filmer, aviser og ukeblad og på internett – har ført til at mange betrakter samboerskap som en norm. Det tar tid å gi sjelesorg og råd for å hjelpe mennesker til å komme bort fra den hedenske påvirkningen som trenger inn over alt. Så om du ser to mennesker som lever sammen, kjenner du kanskje ikke hele historien. Det kan hende at det pågår en bibelsk formaning.

I andre tilfeller kan situasjonen helt enkelt ha blitt så vanskelig for pastoren at han ikke lenger klarer å hanskes med den. Det ene paret etter det andre begynner å leve sammen uten å gifte seg. Det kan skyldes at medlemmer i forsamlingen ikke bryr seg om å gjøre noe med det. Guds ord formaner oss: ”La Kristi ord få rikelig plass hos dere, så dere med visdom kan lære og rettlede hverandre…” (Kol 3,16).

(Fra ”Question & Answer: Relationships/Living Together”, www.wels.net)