Det er viktig å spise. Den som slutter å spise, vil til slutt dø. Det samme gjelder på det åndelige området. Der er det minst like viktig å spise. Den som slutter å ta til seg åndelig næring, vil til slutt dø åndelig talt. Troen dør dersom vi ikke tar til oss Guds ord, dvs. dersom vi ikke hører Guds ord. ”Salig er den som hører Guds ord, og tar vare på det,” sa Jesus (Luk 11,28).
Gud har gitt sin kirke på jorden tjenere som skal sørge for at de troende får nok åndelig føde. Disse tjenerne må hele tiden passe på så de troende får nok mat. For om de ikke gjør det, vil de troende ikke bli oppbygd på sin tro. I stedet vil troen dø. Kirken sammenlignes ofte med et legeme. Bibelen sier at de troende utgjør ett legeme hvor Kristus er hodet og de troende er lemmene. Vi gir kroppen vår mat hver dag for at den skal bli sterk og vokse og holde seg frisk. Slik er det også med Kristi legeme som er kirken. For at den skal bli sterk og vokse og holde seg frisk, må den få næring. Derfor har Gud innsatt det offentlige prekenembetet for at de som gjør tjeneste i dette embetet skal sørge for at legemet vokser. Paulus skriver at Kristus ”satte noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere. Han gjorde det for å utruste de hellige så de kan utføre sin tjeneste, og Kristi legeme kan bygges opp” (Ef 4,11-12).
Alle disse tjenerne som på forskjellige måter gir de troende næring gjennom Guds ord, trenger selv å hente næring og daglig styrke fra Guds ord. For det nytter ikke om de fortsetter å gi andre mat, om de ikke selv tar til seg næring. Derfor trenger alle som arbeider i Guds rike både oppmuntring, trøst og undervisning fra Guds ord. Framfor alt trenger de daglig kraft til å være trofaste i sin tjeneste.
I Bibelen sammenlignes tjenerne med en forvalter som er blitt satt til å gi de andre tjenerne mat i rett tid. Husets herre har selv sørget for at det fins nok mat og drikke. Forvalterens oppgave er bare å sørge for at maten blir utdelt på en riktig måte og til rett tid. ”Salig er den tjener som herren finner i ferd med dette når han kommer tilbake,” sier Jesus (Luk 12,43). Mer enn dette forventer ikke herren av forvalteren sin. Om han gjør det han har fått i oppdrag å gjøre, da er han en klok og trofast forvalter som utfører sitt embete og sin oppgave på en rett måte.
At det fins nok mat, har Herren Jesus selv sørget for. Alt er gjort i stand. Alt er ferdig. Jesus er selv livets brød. Den som spiser av dette brød, skal aldri i evighet sulte. Og det fatet som denne dyrebare, himmelske maten, livets brød, blir båret inn på, er evangeliet i Ord og sakrament. Derfor er det forvalterens hovedoppgave å forkynne evangeliet rett og forvalte sakramentene rett. Han skal dele ut Guds ord slik at det blir til rettledning, formaning, undervisning, oppbyggelse, trøst og oppmuntring.
Det er ikke slik at de som forkynner Guds ord, selv må dikte det opp. Guds kirkes tjenere trenger ikke selv produsere den maten de skal servere. Maten er allerede ferdig. Det er bare deres oppgave å servere den. Må Gud nå og alltid gi sin kirke tro og kloke forkynnere som gir rett mat i rett tid, dvs. trofast deler ut Guds ord til formaning, rettledning, trøst og oppmuntring.
Egil Edvardsen