-

Kristendommen – gledens religion

Kristendommen er i bunn og grunn en gledens religion. Av alle gledelige ting i livet fins det ingen større og mer inspirerende glede enn gleden over å vite at vi har fred med Gud, at vår synder er tilgitt, at Gud er vår kjærlige Far og at vi kan være sikker på at himmelen er vårt evige hjem.

Mange mennesker har den oppfatningen at kristendommen er en kjedelig religion som bare er opptatt av synden og hele tiden fokuserer på bud og forbud som tar all glede bort fra livet. Ingenting kan være fjernere fra sannheten. Dette er en grov forvrengning av kristendommen. De kristne er ikke dystre mennesker som vandrer gjennom livet med et trist uttrykk i ansiktet. Jesu liv er et talende eksempel på det motsatte. Vi hører aldri Jesu fiender kritisere ham for å være for streng eller alvorlig. I stedet kritiserte fariseerne ham for ikke å være streng og bestemt nok til å være en rett profet.

Men Jesus ville ikke be om unnskyldning for det, for han hadde kommet for å forkynne gleden. Den natten da han ble født, forkynte engelen: ”Frykt ikke! Jeg kommer til dere med bud om en stor glede, en glede for hele folket.” Og en hel hær av engler gav uttrykk for sin glede da de sang: ”Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag!”

Uansett hvor Jesus vandret her på jorden, etterlot han seg spor av glede. Han kom med glede til de sørgende, oppmuntring til de deprimerte, lykke til dem som ikke visste om noe annet enn sorg. Uansett hvor han gikk, etterlot han seg legemer som var blitt helbredet fra sykdommer og sjeler som var blitt helbredet fra syndens herjinger. Der han kom, fikk de blinde synet igjen, de døve kunne høre, de lamme gå og de døde fikk liv igjen. Jesus kom til jorden for å gi glede til sørgende hjerter og tørke de sørgendes tårer. Han kommer til oss av samme grunn. Når vi nå vandrer sammen med ham, lærer han oss å synge av glede.

Ganske visst formaner Kristus oss å besinne oss overfor syndens alvor. Om vi var blitt overlatt til oss selv, ville vi aldri få oppleve virkelig og varig glede. Vi ville bli knust under den store sorg og smerte som synden har ført med seg inn i verden. Vi ville bli knust under vår egen syndeskyld. Her i livet ville vi være skilt fra Gud i frykt for hans dom, og i evigheten ville vi være skilt fram i helvetets ild. Om ikke Kristus hadde kommet, ville vi ikke hatt noen grunn til å synge. Vi ville overhode ikke få erfare noen sann glede.

Vi setter større pris på de velsignelser vi har i Kristus når vi innser hvor stor synden er som han har frelst oss fra. Å tenke alvorlig over de synder som førte Kristus til korset, er et nødvendig preludium til syndstilgivelsens glede. Hver dag lever vi i anger over våre synder og med et inderlig ønske om å forandre vårt syndige liv med Guds Ånds hjelp.

Sammen med adventstiden utgjør fastetiden de to botstidene i kirkeåret som kaller oss til å tenke over syndens alvor. Slik forbereder disse to tidene oss til årets to største høytider, jul og påske. Vi vil være nøye med ikke å skynde oss gjennom advents- og fastetidens alvorlige forberedelse til julens og påskens store glede.

Men selv midt i boten fins gleden. Under adventstiden hører vi alle profetiene om Frelseren som gav glede til de troende i den gamle pakt. Vi hører hvordan gledelige nyheter blir forkynt for Sakarja og Maria. Vi ser hvordan tidens fylde nærmer seg da glede og fred skal komme til verden.

På tross av at fastetiden er en botstid da vi minnes Jesu bitre lidelse og død, er den også en gledens tid. Selvfølgelig fins alvoret i fasten når vi blir påminnet om at årsaken til Jesu lidelse og død var våre synder. Men det er nettopp denne lidelse og død som gjør det mulig for oss å være glade. Selv på den mørke skjærtorsdagskvelden, den natt da han ble forrådt, taler Jesus mer om glede enn om sorg i sin samtale med disiplene. Midt i sorgen taler han om glede. Han sier: ”Jeg skal se dere igjen, og deres hjerte skal bli fylt av glede, og ingen skal ta gleden fra dere.”

Korsets smerte er nå bak ham. Det hodet som ble tornekronet, er nå kronet med herlighet. Fordi hans verk er fullført, har vi en glede som ikke kan tas ifra oss.

Som kristen har du all rett til å være det lykkeligste mennesket i verden. Du vet at dine synder er tilgitt. Du vet at du har fått rett til et hjem i himmelen. Gud har lovet å trøste deg i sorgen, gi deg kraft i sykdommen, hjelpe deg i nøden og til slutt triumfere over alle ting. Alt dette blir forsikret deg ved den kontrakt som ble signert og forseglet ved Guds Sønns blod og som du tok imot i dåpen.

Dette er grunnen til den glede som dominerer gjennom hele Bibelen. De første kristne møtte mange problemer, selv om de var fylt med glede. ”Vi sørger, men er alltid glade,” sier Paulus. Han skriver til filipperne: ”Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere.” Til galaterne skriver han: ”Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred.” Og til romerne sier han: ”Guds rike består i rettferdighet, fred og glede.”

For Kristus, apostlene og de første kristne var evangeliets budskap et gledesbudskap, og deres kjærlighet var en gjenspeiling av denne glede. Denne ubeskrivelige glede er det Gud rekker deg i Kristus. I alle situasjoner i livet kan vi øse av dette gledesreservoaret som Gud har gitt oss i Kristus. Vissheten om hans tilgivelse og fred, hans nærvær og makt kan drive bort dysterhet og sorg fra livet vårt og fylle oss med en glede som når langt ut over livets aller dypeste tåredaler.

Vi trenger ikke få denne formaningen innprentet i oss. Jeg tror ikke jeg trenger formane dere til å være glade. Jeg trenger bare påminne dere om en ting: Se på Jesus. Tenk på hvem han er. Husk hva han har gjort. Tenk på hvem dere er på grunn av det han har gjort. Dette er nok til å fylle deres hjerter med glede. Tenk på Kristus. Da kommer deres hjerter til å bli fylt med glede.

John Brug