-

Ingen «pride» ved korsets fot

Sosiale medier er for tiden fulle av regnbuesymbol og artikler om LHBT-mennesker og -markeringer. Bedrifter hopper på toget for å selge mer elektronikk, øl, klær, bøker, musikk osv. Juni er blitt «pridemåneden». Det innebærer også at kristne verdier og kristen undervisning blir hånet, avvist eller hysjet ned.

Apostelen Paulus advarer de kristne i Filippi: «Som jeg ofte har sagt og nå gjentar med tårer: Mange lever som fiender av Kristi kors. Fortapelse er deres mål og magen deres gud, skam gjør de til ære, og de søker bare det jordiske» (Fil 3,18-19). Å delta i markeringer som promoterer en syndig livsstil, er ikke bare å krenke tro og moral, men å krenke Gud selv. Man bryter det første budet (Du skal ikke ha andre guder enn meg) når man setter sine egne tanker over Guds ord.

Etter som samfunnets moralske forfall fortsetter, kan det føles stadig vanskeligere for oss kristne å forsvare Guds hensikter med sex og ekteskap. At man utlyser en måned lang feiring av synd, kan medføre at det føles vanskeligere å undervise og snakke om kristne verdier. Men for oss som kristne er det ikke noe alternativ å bare tie stille og godta umoralen som hylles som den nye normen.

Mange av oss kjenner mennesker som er fanget i en av disse livsstilene som nå feires. Det kan være livslange venner eller slektninger. Og det kan føles vanskelig å stå opp for sannheten når en venn eller slektning innbyr oss til en Pride-konsert eller et samkjønnet bryllup. Vi vil ikke krenke dem. Vi vil ikke splitte familien eller miste en venn. Men noe mye viktigere står på spill: Det evige livet – ditt og deres.

Å gi etter for sosialt press og delta i synd, er å fornekte vår frelser. Jesus sa: «Jeg sier dere: Hver den som bekjenner meg for menneskene, skal også Menneskesønnen bekjenne for Guds engler. Men den som fornekter meg for menneskene, han skal også bli fornektet for Guds engler» (Luk 12,8-9). Det er ikke noe alternativ for oss som kristne å fornekte Gud og hans ord. Isteden skal vi stå opp for Guds ord, koste hva det koste vil.

Samtidig blir vi påminnet om å «tale sannheten i kjærlighet» (Ef 4,15). Å stå opp for sannheten i disse sakene, betyr ikke at vi slutter å elske andre mennesker. Tvert imot. Vi taler sannheten av kjærlighet til deres evige sjeler. Vennen din eller slektningen din trenger å vite sannheten i Guds lov. De trenger å vite at Gud fordømmer LHBT-livsstiler. Men de trenger også å vite at din frelser også er deres frelser.

Jesus døde for alle menneskers synder. Tilgivelsen som han tilbyr, er for alle. Når Den hellige ånd beveger hjertene våre ved sitt ord, så vi angrer syndene våre og tror på Jesus, leder han oss også til å vende oss bort fra synden. Det betyr ikke at livene våre plutselig blir lette. Vi blir ikke plutselig syndfrie. Langt ifra. Inspirert av Den hellige ånd skriver apostelen Paulus: «Jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjøtt, bor det ikke noe godt. Viljen har jeg, men å fullføre det gode makter jeg ikke. Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg» (Rom 7,18-19). Alle kristnes liv innebærer en vedvarende kamp mot det syndige begjæret de har i seg.

Men Gud gir oss kraft til å seire over synden. Jesus tok syndene våre på seg og bar dem opp på korset. Det er vår kraft og vår eneste stolthet. Det finnes ingen «pride», stolthet over synden, ved korsets fot. Tvert imot. Vår eneste stolthet er at Guds Sønn sonte våre synder ved sin død på korset. Han døde for all din svakhet i kampen mot synden og for lysten til å gi etter for verdens press. Han døde for all din tvil på Guds ord og hva det lærer oss. Han døde for alle dine syndige seksuelle begjær og fristelsen til å forkaste Guds klare undervisning. Ved korset ser vi frelserens store kjærlighet til oss. På korset betalte Guds Sønn for vår synd og skyld.

Mens vi fortsetter å se den massive markedsføringen av regnbuefargede brusbokser og klær og de mange regnbuefargede profilbildene i sosiale medier, skal vi huske at denne typen stolthet ikke er en følelse som skal feires. Stolthet over å bryte Guds bud kan bare føre til fordømmelse. Isteden skal vi komme til Gud i ydmykhet og angre våre synder, men også ta imot tilgivelsen som Jesus vant for oss alle.

Av pastor Paul Fries, Evangelical Lutheran Synod, Minnesota