«Derfor måtte han i ett og alt bli sine brødre lik, så han kunne være en barmhjertig og trofast øversteprest i tjenesten for Gud og sone folkets synder» (Hebr 2,17).

Synd er alvorlig – mye mer alvorlig enn mange tror. For de troende i Det gamle testamentet viste Gud hvor alvorlig synden var ved å gi dem spesielle seremonier som de skulle holde. En av disse seremoniene var Forsoningsdagen. På den dagen skulle øverstepresten i Israel gå inn i det avstengte området i tabernaklet som ble kalt Det aller helligste. Dette hellige sted i tabernaklet var atskilt fra resten av tabernaklet ved hjelp av et tykt forheng. I Det aller helligste var Guds nærvær. Dersom noen andre enn øverstepresten gikk inn i rommet, ville han dø. Dersom øverstepresten gikk inn i rommet på noen annen dag enn Forsoningsdagen, ville han også dø. Disse restriksjonene skulle påminne folket om at på grunn av sine synder hadde menneskene skilt seg fra Gud.

Forsoningsdagen ble opprettet som den dagen da øverstepresten skulle vende bort Guds vrede over de synder som var begått i løpet av det siste året. For å gjøre opp for syndene skulle det brukes blod siden blodet var en påminnelse om at synd bare kunne gjøres opp for ved at blod ble utøst, dvs. ved døden. Først skulle øverstepresten gå inn i Det aller helligste og stenke blod av en bukk på nådestolen for å ofre for sine egne synder. Deretter skulle han stenke blod fra en geit på alteret for å ofre for folkets synder.

Det faktum at disse ofrene måtte gjentas år etter år, viste at de bare hadde en midlertidig gyldighet. Det behøvdes et offer som var mer fullkomment og endelig. Jesus ble født inn i denne verden for å oppfylle dette behovet. I stedet for å ofre blod av bukker og geiter, skulle han som er vår store øversteprest, ofre sitt eget blod for Guds trone gjennom sitt offer på korset. Hans offer var så perfekt og så fullkomment at det ble båret fram en gang for alle. Bibelen sier: «Han er en soning for våre synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verdens» (1 Joh 2,2).

Jesus er vår barmhjertige og trofaste øversteprest. Det er derfor ikke å undres over at da denne store øversteprest ble født, sang hele himmelens hærskare: «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag.» Ved sitt fullkomne offer opprettet han fred mellom mennesket og Gud.

Kjære Jesus Kristus, vår barmhjertige og trofaste øversteprest! Takk for at du ofret ditt blod for våre synder og opprettet fred mellom mennesket og Gud. Amen.