«Løft blikket mot det høye og se: Hvem har skapt alt dette?
Han som teller stjerners hær, fører dem ut og kaller dem alle ved navn. Hans kraft er så stor og hans styrke så veldig at ikke én skal mangle. Hvorfor tenker du, Jakob, hvorfor sier du, Israel: ‘Min vei er skjult for Herren, min Gud bryr seg ikke om min rett’? Vet du ikke, har du ikke hørt? Herren er den evige Gud som skapte jordens ender. Han blir ikke trett og ikke sliten, ingen kan utforske hans forstand. Han gir den trette kraft, og den som ikke har krefter, gir han stor styrke. Gutter blir trette og slitne, unge menn snubler og faller. Men de som venter på Herren, får ny kraft, de løfter vingene som ørnen, de løper og blir ikke slitne, de går og blir ikke trette.» (Jes 40,26-31)

Det er naturlig å bli trett. Selv den sterkeste og sunneste blir trett etter 10 timers tungarbeid. Selv en veltrent maratonløper blir utkjørt etter å ha fullført et maratonløp.

Også et Guds barn blir trett. Også en troende blir sliten og utkjørt. Ingen av oss er evighetsmaskiner. Vi trenger stadig nye krefter.

Hva var det som gjorde at Israels barn ble så trette og motløse? De var i fangenskap i Babylon, bortført av sterke og overmektige fiender, langt hjemmefra, langt borte fra det landet Gud hadde gitt dem, langt borte fra Herrens helligdom. De var i stedet omgitt av avgudsdyrkelse på alle kanter. De ble undertrykt og måtte lide. Derfor klager de: «Min vei er skjult for Herren, min Gud bryr seg ikke om min rett.» Har Herren glemt sitt folk? Ser han ikke vår nød og våre lidelser? Vil han ikke se, eller kan han ikke se? Står han ikke lenger fast ved sine løfter? Er han også blitt trett? Er Babels guder sterkere enn Israels Gud?

Har Gud glemt? Er han blitt trett? Hvem kan vel ikke tenke slik? Nød, sorg, anfektelser, motløshet og tvil erfarer vi til stadighet. Er også min livsvei skjult for Herren? I det store og mektige Babylon fikk Israels barn virkelig erfare hvor små og få de var. Vi kjenner oss vel igjen? Av og til ser det ut til at Gud også har glemt oss. Og vi blir trette, også åndelig talt trette. Vi mister troens, håpets og kjærlighetens åndelige kraft. Vi orker ikke å be lenger. Vi begynner å tvile på Guds rettferdighet, ja, kanskje til og med på hans eksistens. Om vi ikke da får nye krefter, er det ute med vår tro.

Hvor skal jeg få nye krefter? Klart og tydelig forteller profeten oss hvor svake og motløse Guds barn kan hente nye krefter: «De som venter på Herren, får ny kraft.» Men hvordan? På hvilken måte? Herren svarer selv: «Løft blikket mot det høye og se: Hvem har skapt alt dette? Han som teller stjerners hær, fører dem ut og kaller dem alle ved navn. Hans kraft er så stor og hans styrke så veldig at ikke én skal mangle.»

I Babylon tilba de stjernene. Vi vet om det gamle Babylon at det fantes en utstrakt stjernedyrkelse der. Var det noe de troende ikke skulle gjøre, så var det å løfte blikket mot stjernene. De skulle ikke blande seg med avgudsdyrkerne og stjernetyderne. Likevel sier Jesaja at det er nettopp det de skal gjøre. De skal løfte blikket mot stjernene, ikke for å tilbe dem, men for å tilbe deres skaper, og for å lære noe om ham som har skapt hele universet, om hans uendelig makt og hans store visdom. Kan han som har skapt alle milliarder stjerner, som styrer og leder hele sitt veldige skaperverk, som ikke lar en eneste spurv falle til jorden uten at han selv vil det – kan han glemme sitt folk? Kan han glemme sine egne barn? Kan han glemme en eneste av dem som han har gjenløst og frelst? Eller er han som har skapt hele universet ute av stand til å hjelpe sine troende? Er han for svak? Nei, sier Guds Ord. «Vær ikke redd, jeg har gjenløst deg; jeg har kalt deg ved navn, du er min» (Jes 43,1). Slik taler han som har skapt deg og frelst deg: «Vær ikke redd, du er min!» Er du svak og motløs, se til ham som har skapt stjernene, han som «teller stjerners hær, fører dem ut og kaller dem alle ved navn. Hans kraft er så stor og hans styrke så veldig at ikke én skal mangle.» Ikke én av stjernene skal mangle. Tror du da at han vil glemme deg som er dyrt kjøpt, som han har gjenløst med sin egen Sønns blod?

Men hvordan kan jeg vite at Gud vil gi meg kraft? At Gud ikke blir trett og at han gir den trette kraft, sier ikke stjernene noe om. Profeten sier: «Vet du ikke, har du ikke hørt? Herren er den evige Gud som skapte jordens ender. Han blir ikke trett og ikke sliten … Han gir den trette kraft …». At Gud gir den trette kraft, er det Guds Ord som sier. Han har for eksempel sagt det i Salme 121: «Jeg løfter mine øyne mot fjellene: Hvor skal min hjelp komme fra? Min hjelp kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper. Han vil ikke la din fot vakle, din vokter vil ikke blunde! Se, han blunder ikke og sover ikke, Israels vokter.»

«Vet du ikke? Har du ikke hørt?», du trette og motløse kristne. Gud sier i sitt ord at han gir den trette kraft, og den som ingen krefter har, gir han stor styrke. «Vet du ikke? Har du ikke hørt?» Du vet jo hva Paulus sier: «Jeg skammer meg ikke over evangeliet, det er en Guds kraft til frelse» (Rom 1,16). Eller hva Jesus selv har lovet: «Se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!» (Matt 28,20). «Dere skal få kraft,» sa Jesus til disiplene da de satt der trette og sikkert ikke så lite motløse ved tanken på at Jesus skulle gå fra dem. «Dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere» (Apg 1,8).

Det er en god følelse å kunne springe langt uten å bli trett, eller å arbeide lenge uten å bli sliten. Det er godt å kjenne når kroppen fungerer, og det bare er å øse av stadig nye krefter. Slik er det også med den som venter på Herren. Slik er det med alle trette og utmattede kristne som venter på Herren sin Gud. «De løfter vingene som ørnen, de løper og blir ikke slitne, de går og blir ikke trette.» Hver dag hele livet igjennom, mens de venter på Herren, får de nye krefter.

Vi har et herlig mål i sikte – vår Fars hus, den evige gleden hos Gud, den himmelske hvilen, da vi skal få hvile våre trette og slitne sjeler. Da skal det være slutt på all lidelse og nød, alle plager og sykdommer, all angst og alle tårer. Målet er herlig, men veien dit er ofte meget besværlig. Den er ofte veldig tung å gå. Vil vi nå fram? Orker vi? Herren «gir den trette kraft, og den som ikke har krefter, gir han stor styrke.» Dette løftet fra Gud skal følge oss hele den lange veien. Hver dag skal dette løftet gi oss mot og styrke. Vi går ikke alene. Gud går med oss. Han vil gi oss kraft.

Tror du at det bare er du som blir trett og svak? Tenk på en mann som Paulus. Han ba Herren om å få slippe korset som tynget ham. Men Herren svarte: «Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.» Og så sier Paulus: «Derfor vil jeg helst være stolt av mine svakheter, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg. Og derfor er jeg fylt av glede når jeg for Kristi skyld er svak, blir mishandlet, er i nød, i forfølgelser og i angst. For når jeg er svak, da er jeg sterk» (2 Kor 12,9-10). Når jeg er svak, da er jeg sterk, for da bor Kristi kraft i meg. Slik var det for Paulus, slik er det for oss også.

De som venter på Herren Jesus Kristus, får ny kraft. De løper og blir ikke utmattet. De går og blir ikke trette. De blir ikke trette av å be, selv om det virker som Gud ikke hører. De blir ikke trette av å høre Guds Ord, selv om de har hørt det mange ganger før. De blir ikke trette av å fortsette sitt arbeid i Guds rike, enten det gjelder barnearbeid, givertjeneste, praktiske hjelpetjenester av forskjellige slag, sjelesorg, evangelisering, Ordets forkynnelse osv. I alle de mangfoldige tjenestene i den kristne forsamlingen gjelder dette: «Den som venter på Herren, får ny kraft.»

Dette er Herrens eget løfte til oss. Vi trenger ikke tvile på det. Han som har kalt oss, svikter oss ikke. For han er trofast. Han er sterk. Han er langmodig. Han er nådig og barmhjertig. Svikter vi, er han likevel trofast. Er vi svake og skrøpelige, er han sterk. Gir vi fort opp, er han likevel langmodig og tålmodig med oss. Er vi fulle av synd, er han nådig mot oss og tilgir oss alt for Jesu Kristi skyld. «Den som venter på Herren, får ny kraft.» Amen.

Egil Edvardsen

fra BIBEL OG BEKJENNELSE nr. 2 2015