Verden befinner seg i en alvorlig krise. Et veldig smittsomt virus sprer seg raskt fra land til land, fra folk til folk og fra person til person. De fleste eksperter er enig om at før eller siden vil antakelig et flertall av oss rammes av viruset. Det positive er at sykdommen som viruset fører med seg, ikke synes å være så alvorlig og at de fleste vil komme gjennom den uten store problemer. Men det fins også mange som blir alvorlig syke med sykehusinnleggelse og intensivbehandling. De som blir mest syke, er spesielt eldre mennesker og mennesker som allerede har en svekket helse. Men også andre tilsynelatende friske og oppegående mennesker kan blir rammet og bli svært syke. Det har vi hørt flere rapporter om. Og dødstallene stiger.

Dette gjør at vi fylles med uro og bekymringer. Hvordan skal det gå med oss? Skal også vi og våre nærmeste bli syke og kanskje dø? Og hvor lenge skal denne epidemien vare? Noen sier at den vil vare kanskje ett år eller enda lenger. Og hva kommer til å skje med samfunnet vårt? Vil det bryte helt sammen, økonomisk og sosialt, på grunn av alle de strenge tiltakene som myndighetene setter i verk? Mange vil miste arbeidet og inntektsgrunnlaget. Ja, usikkerheten er stor, og spørsmålene mange.

Også kristne føler på denne uroen. Også vi blir bekymret. Og det er helt naturlig. Ingen av oss er upåvirket av den store uroen som vi ser omkring oss. Og vi kjenner på uroen inni oss.

Det som kanskje framfor alt gjør oss mennesker urolige, er når vi føler at vi ikke har kontrollen. Vi blir overmannet av frykt og bekymringer fordi vi ikke kan kontrollere det som skjer. I Bibelen finner vi mye trøst og oppmuntring til alle dem som frykter. Det fins en liten historie som vi alle kjenner godt til, og som vi har hørt om og satt pris på fra vi var små. Det er historien om disiplene som befant seg ute på Gennesaretsjøen i en båt sammen med Jesus (Mark 4,35ff). Som vi husker, sovnet Jesus i båten. Det kom en voldsom virvelstorm, og bølgene slo inn i båten og truet med å senke den. Disiplene ble livredde, og de vekket Jesus og sa til ham: «Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?» Da reiste Jesus seg, truet vinden og sa til sjøen: «Stille! Vær rolig!» Og vinden la seg, og det ble blikk stille, står det.

Det er mange som nå er urolige og bekymret. Likesom disiplene føler vi at vi ikke har kontrollen. Men at vi ikke har kontrollen, betyr ikke at Jesus ikke har det. Denne enkle historien om det som skjedde på Gennesaretsjøen den gangen, viser at Jesus har kontrollen. Det har han faktisk alltid, selv om det for våre menneskelige øyne ikke ser slik ut. Men vår allmektige Frelser har faktisk også koronaviruset i sine hender. Likesom han kunne kontrollere stormen og bølgene, likesom han kunne helbrede sykdommer og plager, kan han det nå også. Han har all makt i himmel og på jord, sa han selv. Derfor trenger vi ikke frykte. Vi har ikke kontrollen over dette viruset, men han har. Og han er med oss i båten.

Det er fint når vår statsminister og andre ledere forsikrer oss om at det går nok bra. Vi skal nok komme gjennom dette. Men den beste trøsten vi har, er den trøst som Guds ord kommer med, nemlig at Gud har alt i sine nådige hender. Derfor behøver vi ikke bekymre oss, men vi kan trygt legge alt i hans hender.

På grunn av de restriksjoner som myndighetene pålegger oss og ber oss om å følge for å hindre smitten å bre seg, kan vi ikke nå samles til gudstjenester og bibelstudier i våre forsamlinger. Det beklager vi, for vi vet jo hvor viktig den regelmessige forvaltningen av nådemidlene er for våre sjeler. Vi lever ikke av brød alene. Vi lever av Guds ord. Men vi kan høre og lese Guds ord hjemme hos oss selv. Vi kan høre det over internett. Det fins mye å lytte til på nettet. For eksempel her på LBKs hjemmeside fins et rikt arkiv med prekener, andakter og foredrag, som man både kan lytte til eller lese.

Og så vil vi fortsette å be vår gode himmelske Far om at han må bevare oss gjennom denne urolige tiden, at han må trøste oss når vi lammes av bekymringer, og styrke oss i troen, og at mange må vende seg til ham i disse krisetider med bønn om nåde og tilgivelse.

«For jeg er viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre» (Rom 8,38-39).

Med vennlige hilsener
fra Den Lutherske Bekjennelseskirke
Egil Edvardsen