Det var noen som spurte: «Hvorfor trenger jeg gå til nattverd dersom alle mine synder allerede er tilgitt gjennom Kristi død og oppstandelse?» Den som stilte spørsmålet, ser ut til å betrakte nattverden som noe man går til eller noe man gjør for å gjøre noe med synder som ikke er tilgitt enda eller som bør tilgis igjen. Ingenting kan være lengre fra sannheten. For det første finnes det for en kristen ingen synder som ikke er tilgitt. Da Kristus døde, døde han for alle synder som er gjort eller kommer til å gjøres i verden. Dessuten blir ikke denne tilgivelsen vår gjennom gode gjerninger eller gjennom bønner eller gjennom messer, men bare ved tro – akkurat samme tro som blir styrket i nattverden.

Men et spørsmål gjenstår: Hvorfor innstiftet Kristus nattverden om det ikke var for å tilgi synder som ikke er tilgitt enda? For å gi oss trøst. Han vil at vi aldri skulle tvile på at våre synder er tilgitt. Og for at den trøsten skal bli noe mer en mange ord, gir han oss i sakramentet akkurat det som han først og fremst vant vår tilgivelse med – sin kropp og sitt blod. Når vi innser det, kan vi forstå hvilken kraft nattverden gir oss hver gang vi får del i den. Det er som om vi står ved korsets fot og den korsfestede Kristus ser på oss, nevner vårt navn og sier: «Jeg dør for å ta bort dine synder.»

Det er derfor vi også kaller sakramentet kommunion. Kommunion betyr fellesskap. I nattverdens sakrament har vi det godet å få del i Kristi død og syndsforlatelsen som han vant gjennom sin død. Nå kan du se hvorfor vi sier at den som deltar i nattverden får fire ting: brød og vin, Kristi kropp og blod.

Velsignelsens beger som vi velsigner, gir det oss ikke del i Kristi blod? Brødet som vi bryter, gir det ikke del i Kristi legeme? (1 Kor 10,16).

Fra WELS’ bibelstudiemateriale

Communicating Christ today