La oss en liten stund prøve å leve oss inn i situasjonen under den gamle paktens tid. Det gamle testamente forteller om synd, vantro, krig og all slags elendighet blant Israels barn. Fantes det da ikke noe lys i mørket, ingen frelse fra synden? Jo, det fantes løfter om frelse fra synden og fred med Gud. Jesaja hadde profetert: «Det folk som vandrer i mørket, får se et stort lys… For et barn er oss født.» Han kommer med fred «uten ende», for dette barn er ingen andre enn Herren selv, «Veldig Gud» (Jes 9,6; 10,21). Hvilket under! Samtidig Davids sønn og Herren! Hvordan blir freden oppnådd? Den lovede Frelseren skal sone straffen som stedfortreder for alle menneskers synder, «for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom» (Jes 53,5). Det fantes en redning, det fantes fred, men bare gjennom løftet om Frelseren.
Mika, som var samtidig med Jesaja, klargjør at Davids-sønnen skal fødes i Betlehem (Mi 5,2). Hundre år senere profeterer Jeremia om den samme Frelseren: «Se, dager skal komme, lyder ordet fra Herren, da jeg lar en rettferdig spire vokse fram i Davids ætt… Herren, vår rettferdighet» (Jer 23,5-6). Omtrent femti år senere profeterer Esekiel: «Så sier Herren Gud: Selv vil jeg lete etter sauene mine og ha tilsyn med dem… Jeg vil sette én hyrde over dem, min tjener David… Jeg, Herren, vil være deres Gud, og min tjener David skal være fyrste blant dem» (Esek 34,11.23-24). «Når jeg griper inn, israelitter, gjør jeg det ikke for deres skyld, men av hensyn til mitt hellige navn, som dere har vanæret blant de folkene dere kom til» (Esek 36,22).
Var da Jesajas, Jeremias og Esekiels profetier noe helt nytt for Israel? Nei, allerede like etter at synden var kommet inn i verden ved at Adam og Eva lot seg forføre, ble løftet om en frelser gitt. En ætling til Eva skulle knuse den slu Guds-motstanderen satans hode (1 Mos 3,15). Abraham, Isak og Jakob fikk senere forsikringer om at Frelseren skulle komme via deres ætt, og at hans seier over satan skulle bli til velsignelse for alle jordens folk (1 Mos 18,18; 22,18; 26,4; 28,18). Moses fikk lære seg at det lytefrie lammets blod innebar befrielse fra trelldom og død i fremmed land. Bileam, som fikk se syner fra den Allmektige, sa om den lovede Frelseren: «Jeg ser ham, men ikke nå, jeg skuer ham, men ikke nær. En stjerne stiger opp fra Jakob, en spire løfter seg fra Israel»
(4 Mos 24,16-17).
Oppfyllelsen
På grunnlag av profetiene om Frelseren kunne den gamle Simeon ta Jesus-barnet i armene sine og si: «Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred, slik som du har sagt. Med egne øyne har jeg sett din frelse, som du har beredt i alle folks påsyn, et lys som blir til åpenbaring for hedningene og til ære for ditt folk Israel» (Luk 2,29-32).
Samme dag som Jesus ble født, fikk noen hyrder utenfor Betlehem følgende budskap av en Herrens engel: «Frykt ikke! Jeg kommer til dere med bud om en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren» (Luk 2,10-11). Når denne frelser gjennomfører sin frelsesgjerning 30 år senere, bekrefter han oppfyllelsen av de profetier som er sitert ovenfor: «Deres far Abraham jublet over å skulle oppleve min dag. Han fikk oppleve den og frydet seg» (Joh 8,56). «Jeg er verdens lys» (Joh 8,12). «Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde gir sitt liv for sauene» (Joh 10,11). «Jeg er i Faderen og Faderen i meg» (Joh 10,38). «Ingen kommer til Faderen uten ved meg» (Joh 14,6). «Den som har sett meg, har sett Faderen» (Joh 14,9).
Jesaja hadde profetert at Messias skulle være både en støtestein og en dyrebar hjørnestein. At Jesus var både Davids sønn og Herren, kunne de fleste jøder ikke akseptere. Han ble en støtestein for dem. De anklaget Jesus for bespottelse. Men de hadde Skriften mot seg, som vi har sett, og som engelen forkynte den dagen Jesus ble født: «Han er Messias, Herren.» Ut fra Salme 110 spurte Jesus jødene: «’Hvordan kan David, drevet av Ånden, kalle ham herre?… Han sier jo: Herren sa til min herre: Sett deg ved min høyre hånd til jeg får lagt dine fiender under dine føtter. Om nå David kaller Messias for herre, hvordan kan han da være Davids sønn?’ Men ingen kunne svare ham et ord» (Matt 22,43-46). Men vi vet at han er den lovede Messias, Herren. «Du har det evige livs ord, og vi tror og vet at du er Guds Hellige» (Joh 6,68-69).
Seth Erlandsson
Maleri: © Marianne Mortensen – http://www.gallerisela.dk