«Hvorfor? sier Herren, Allhærs Gud. Fordi mitt tempel ligger i grus, mens dere er travelt opptatt hver med sitt eget hus» (Hag 1,9b).

Etter hjemkomsten fra fangenskapet i Babylon strevde hver mann i Juda for å bygge opp igjen sitt eget liv. Men i sitt strev kunne de fleste bare vise til liten suksess. Kun et fåtall levde i overflod eller i flotte hus. De hadde ikke tid til å bygge tempelet enda – slik lød unnskyldningen deres, selv om de hadde mer enn nok tid til å drive med sitt eget nytteløse strev.

Hvorfor så lite suksess? Hvorfor renner fortjenesten ut mellom fingrene på dem? Gud svarer: Jeg skal vise dere hvorfor. Så snart dere bygger mitt tempel opp igjen, vil min velsignelse nå ut til dere og jeg vil vise dere min herlighet.

Med klare ord peker Haggai på sammenhengen: Det er deres egen skyld at de ikke oppnår suksess, for de har ikke hørt på Guds Ord. Dersom de hadde gitt akt på den enkle regelen: Først av alt og foran alt står kjærlighet til og respekt for Gud, da hadde de ikke så lett gitt opp byggingen av tempelet bare fordi noen ville hindre dem i det. Nå som de kjenner igjen Guds stemme i profetens tale, blir folket redde for Herren. Haggai får derfor med en gang forkynne Guds løfte: «Jeg er med dere, lyder ordet fra Herren.»

I vårt daglige strev skal vi også sette «Guds tempel» på førsteplass. Guds «hus» er overalt der hvor Guds Ord forkynnes. Slik bygger Gud sitt rike i hele verden og til det trenger han hver eneste hånd og alle krefter. Må hans gode Ånd gi oss tid og sted til å kunne delta i hans arbeid.

Jesus, Herre, på ditt ord
er jeg til min gjerning rede.
Å, den trøst er sann og stor:
Du meg ved din Ånd vil lede!
På ditt ord og i ditt navn
Alle ting blir meg til gavn.
Amen.