Ignatius av Antiokia

Ignatius, fra freskomaleri i klosteret Hosios Loukas, Hellas.

Ignatius ble født ca. år 37 e. Kr. i Lilleasia (dagens Tyrkia), sannsynligvis av syrisk avstamming. Han ble elev av apostelen og evangelisten Johannes og ca. år 70 innsatt som biskop i Antiokia i Syria, ved Middelhavet, nær grensen mellom nåtidens Tyrkia og Syria. Antiokia var på den tiden Romerrikets tredje største by, etter Roma og Alexandria. Der holdt den første store hedningekristne menigheten til, og der oppsto uttrykket ”kristen”/”de kristne” (Apg 11,26). Ignatius virket som biskop i Antiokia i om lag førti år.

I år 107 beordret keiser Trajan de kristne til å ofre til de romerske gudene, slik som alle andre borgere; Å nekte ble straffet med døden. Biskop Ignatius ble snart arrestert og sendt fra Antiokia til Roma.

På vei til Roma skrev han sju berømte brev, seks av dem til ulike menigheter, og ett til den unge kristne lederen Polykarp som han møtte på reisen, i Smyrna. Brevene vitner om frimodighet med tanke på dødsdommen han har i vente, han ser på lenkene sine som et smykke, et kjede av ”åndelige perler”, og gleder seg over å skulle bli martyr i Roma – ”min fødsel forestår”. Til unge Polykarp skriver han: ”Stå fast lik en ambolt under slag. Det tilkommer en stor kjempe å få slag og å seire. Vi må framfor alt utholde alle ting for Guds skyld. Vis enda større iver enn hittil, og lær tidene å kjenne.”

Nattverden kaller han for ”udødelighetens legemiddel, en motgift mot døden”, og han advarer mot fellesskap med vranglærere: ”Må ingen bli bedratt … Legg merke til dem som lærer falskt om Jesu Kristi nåde, som har kommet til oss, hvordan deres meninger står imot Guds sinn. De bekjenner ikke at eukaristien (nattverden) er vår Frelsers Jesu Kristi kjøtt, som led for våre synder, og som Faderen i sin godhet vekket opp igjen. Man skal holde seg borte fra slike mennesker.”

I Roma sto Ignatius imot alle overtalelsesforsøk og ble til sist dømt til døden og kastet til løvene i Det flaviske amfiteater (”Colosseum”).

Pastor Tor Jakob Welde

 

 


 

BIBLICUM 50 ÅR

 

Hør foredrag fra jubileumsdagen 6. oktober

 


 

fraBibelen (@fraBibelen)
Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet. Joh 14,27

 


Nådens midler – Guds verktøy

Ofte henvises det til at Gud er suveren og kan handle med oss som han vil. Og det er jo riktig. Men da må det også være riktig at Gud kan bestemme seg for å handle på en helt bestemt måte og bare på den måten når han skaper tro i menneskene. Og det er nettopp det han har gjort. Gud har i sin suverene frihet bestemt seg for å handle med oss mennesker gjennom sitt Ord og gjennom sakramentene. Gud har bestemt seg for å bruke disse midlene som vi pleier å kalle for nådens midler.Hvordan kommer et mennesket til tro? Skjer dette alltid ved forkynnelsen av Guds ord, eller kan Ånden tale på en annen, indre måte? Hva med «åndsdåp»? Det fins jo så mange som sier at de har opplevd en «åndsdåp». De ble fylt av Ånden og fikk en jublende visshet om frelsen.

Forkynnelsen av evangeliet er et virkekraftig middel til å skape tro i menneskenes hjerte. Evangeliet er Guds Ja til menneskene. Guds lov er Guds Nei til menneskene. Guds påbud og forbud forteller menneskene hva de skal gjøre og ikke gjøre, hvordan de skal leve og ikke leve. Loven viser menneskene at de kommer til kort overfor Gud, men har ingen evne til å skape tro i menneskenes hjerter. Loven er derfor ikke et nådemiddel. Det er det bare evangeliet som er – det er Guds rungende Ja til menneskene.

Les mer

 


 

LBK på FACEBOOK
Den Lutherske Bekjennelseskirke har nå egen side på Facebook. Vi inviterer alle til å «like» og «følge» oss der.

 

Klikk her

 

 


Vår lutherske arv

Sjekk ut

 


Gratis eBøker