Født på ny

Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike. Det som er født av kjøtt, er kjøtt, men det som er født av Ånden, er ånd» (Joh 3,5-6).

Hva menes med å bli «født på ny»? Nikodemus hadde problemer med å forstå dette, og det fins mennesker også i dag som ikke forstår det. Det fins slike som hevder at de er gjenfødte kristne. Vi er alltid glade for å høre mennesker bekjenne sin troskap til Kristus, men vi lurer av og til på hva de legger i ordet «gjenfødt». For det virker underforstått som at det skulle finnes to slags kristne, de som er gjenfødt og de som ikke er gjenfødt. Noen hevder at for å kunne bekjenne seg som en virkelig kristen, må vi kunne peke på en spesiell erfaring eller opplevelse som skjedde på et bestemt tidspunkt. Uten en slik opplevelse, lignende den Paulus hadde på vei til Damaskus (se Apostlenes gjerninger kap 9), kan man ikke kalle seg kristen i ordets egentlige betydning.

Men å bli født på ny betyr ifølge Skriften ganske enkelt å komme til tro på Kristus. Hver den som er brakt til tro på Frelseren, er derfor en gjenfødt kristen. Vi bidrar like lite til denne åndelige gjenfødelse som vi bidro til vår naturlige fødsel inn i denne verden. Den Hellige Ånd, og Han alene, er Herren og Livgiveren. Bare han gir liv. Han gjenføder åndelig talt døde syndere som ikke av egen fornuft eller kraft kan tro på Jesus Kristus, sin Herre, eller komme til ham. Det er ikke vår avgjørelse for Kristus, men Åndens nådige og mektige gjerning i våre hjerter som gir oss en ny fødsel.

Hvordan utfører den Hellige Ånd dette gjenfødelsens under? Han gjør det gjennom nådens midler, evangeliet i Ord og sakramenter. For mange av oss skjedde vår åndelige gjenfødelse da vi ble døpt som små barn. Da ble vi født på ny av vann og Ånd. Vi ble kalt inn i nådens rike. Vi ble Guds barn og arvinger til himmelen. Vi trenger ikke lete etter en eller annen unik eller spektakulær opplevelse. Alle de fantastiske løftene Gud gir oss i sitt Ord, hjelper den Hellige Ånd oss til å ta til oss i våre hjerter og gjøre til våre. Takket være den Hellige Ånd er evangeliet en Guds kraft til frelse.

La oss prise Ånden for hans nådige gjerning i oss, og la oss fortsette å bruke Åndens midler, Ordet og sakramentene, slik at vår tro kan få næring og styrke. Ånden virker selvfølgelig når og hvor han vil, men han gjør det alltid gjennom nådens midler. Disse midlene er lett tilgjengelige for oss. De er så nær som vår egen Bibel, prekestolen i vår forsamling, døpefonten og nattverdbordet i vår kirke. Der finner vi Guds nåde. Der rekker han oss sitt evangeliet. La oss gå dit flittig og ta det til oss!

Å Hellig Ånd, kom inn i hjertet mitt og utfør din gode gjerning der. Amen.

 


 

Guds store plan

«De passerte første og annen vakt og kom til jernporten som fører ut til byen. Den åpnet seg av seg selv, de gikk ut og fortsatte nedover den første gaten. Der forsvant engelen plutselig for ham. Peter kom til seg selv igjen og sa: Nå forstår jeg at Herren virkelig sendte sin engel for å fri meg fra Herodes´ hånd og berge meg fra det jødefolket nå går og venter på» (Apg 12,10-11).

Når vi ser framover, er livet ganske uklart. Ja, selv det vi opplever her og nå, forstår vi ikke alltid. Men når vi ser oss tilbake, ser vi alt ganske klart og tydelig.

Det var dette Peter oppdaget etter at engelen hadde forlatt ham. Peter var blitt arrestert på grunn av sin forkynnelse av evangeliet. Han hadde lagt livet sitt i Herrens hånd uten at han egentlig visste hva som kom til å skje. Selv da engelen hjalp ham å komme fri fra fangenskapet, forsto han ikke helt hva som hendte. Men straks han var kommet ut av fengselet og engelen hadde forlatt ham, kunne han se én ting meget klart i alt det som hadde skjedd: Herrens hånd.

Peters erfaring var den samme erfaring som mange andre blant de første kristne gjorde. Etter at Jesus hadde fart opp til himmelen, visste disiplene at han hadde befalt dem å bringe evangeliet ut til alle folkeslag. Men de ante ikke på hvilken måte dette skulle skje. Nå kunne Peter se tilbake og se et mønster i alt som hadde skjedd. Pinsedagen, forkynnelsen av evangeliet for hedningene, ja, også selve forfølelsene – alt dette var ledd i Herrens store plan.

De kristne ser tilbake på hele historien og ser tydelig hvordan Herren har ledet alt sammen. I den første nedskrevne talen som apostelen Paulus holdt understreket han at Gud ledet hele Israels historie for å forberede Frelserens komme. Det var heller ingen tilfeldighet at den mektige keiser Augustus organiserte en manntallsinnskrivning. Dermed ble profetien oppfylt, og Frelseren ble født i Betlehem. Det var ingen tilfeldighet at forfølgelsene av de kristne i Jerusalem medførte at de ble spredt omkring. Dermed ble evangeliet forkynt også for andre mennesker.

Alle kristne kan se tilbake på livet og se Herren ledende hånd. Gud har planlagt alt for å føre andre mennesker til tro og styrke dem i troen. Tilfeldige bekjentskaper og forbigående hendelser kan ha virket uviktige og uten særlig betydning når de skjedde. Mange år senere har vi oppdaget hvordan Herren hadde planlagt alt for å føre oss og andre til tro. I himmelen skal det bli åpenbart hvordan Herren har styrt alle ting etter sin store plan.

O Gud, forstanden fatter ei
ditt forsyns skjulte nåde,
din ubegripelige vei
og underlige måte
å føre dine venner på,
dem alle dager lede,
gi dem glede
og trofast med dem gå
når de er dypest nede.

Ja, før oss ved din egen hånd
som du det best kan finne,
og la din gode Hellig Ånd
om det oss alltid minne:
at hvordan du oss føre vil,
du vil på beste måte
for oss råde.
Hvor hardt det enn går til,
er alt du sender, nåde.

 

 


 

Jesus ber for enhet

«Jeg ber at de alle må være ett, likesom du, Far, er i meg og jeg i deg»
(Joh 17,21).

Det er egentlig en stor skam at det fins så mange kirker i verden. Det fins mangfoldige forskjellige kirkesamfunn bare i vårt eget land. Noen ganger virker det som om de kjemper mer mot hverandre enn mot vantroen i verden. Er dette etter Guds vilje?

Nei. Jesus vil ha enhet. Han ber for enhet. Hva er grunnlaget for den enheten han ønsker? Det er Guds Ord. Før Jesus for opp til himmelen, sa han til disiplene: «Gå ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og den Hellige Ånds navn og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere» (Matt 28,19-20). Jesus understreker at for å gjøre mennesker til hans disipler, skal vi lære dem å holde hvert ord han har gitt oss.

Dessverre er det mange som gjør opprør mot Kristi ord. De lærer annerledes enn det han har befalt oss. Noen vil ikke døpe barn fordi de hevder at Gud ikke forventer at små barn kan tro noe de ikke kan forstå. Men Jesus sier at vi skal døpe alle folkeslag og at Guds rike hører barna til. Andre sier at Jesus ikke er tilstede i nattverden med sitt hellige legeme og blod fordi dette er ufornuftig. Men Jesus sier om brødet og vinen når han innstifter nattverden: «Dette er mitt legeme… Dette er mitt blod.»

Herren vil at vi skal være forenet i Ordet. Den perfekte modellen for denne enheten er den enheten som eksisterer mellom ham selv og hans himmelske Far. Faderen og Sønnen er ett i vesen, gjerning og oppdrag.

Herren vil at vi alltid skal strebe etter en slik fullkommen enhet. Det er sant at selv den minste trosgnist forener oss med Gud og forener oss med hans kirke på jorden. Alle som tror på Jesus som sin Frelser, er allerede ett. Dette er en usynlig enhet som bare Gud kan se. Men ved den Hellige Ånds kraft ønsker vi at denne usynlige enheten også skal ta seg et synlig uttrykk idet vi forenes under Guds ord. I en slik synlig og ytre enhet er vi villig til å bringe alle våre tanker, ord og gjerninger i samsvar med Guds ord. Vi ønsker å styrke denne enheten ved at vi lar Guds ord bli forkynt klart og rent. Og i det vi vokser i troen på Guds nåde i Kristus, vil også enheten mellom oss bli sterkere. En slik enhet er det Jesus ber om. Det er en enhet som er tuftet på Guds ord alene.

En slik enhet er en ekte og sann enhet fordi den bygger på Guds Ord som er sannhet. En slik enhet er en oppfyllelse av Jesu bønn.

Jesus Kristus, du som er kirkens Herre, hjelp alle dine troende på jorden til å være fullt ut forenet i tro, kjærlighet og tjeneste for deg. Amen.

 

 


 

 

Bibelske prinsipper 
som påvirker utøvelsen av kristent fellesskap

Jesus Kristus er et menneske (1 Tim 2,5). Dette er en bibelsk sannhet. Vi bekjenner også i Den lille katekismen: «Jeg tror at Jesus Kristus… sant menneske, født av jomfru Maria, er min Herre.» Men når denne sannheten blir skilt fra resten av den informasjon som Bibelen gir om Jesu person, og det blir hevdet at Jesus er et menneske og ingenting annet, da uttrykker disse ordene i stedet en vranglære. Da har vi ikke lenger Skriftens lære, men den samme falske lære som Islam eller Jehovas Vitner har om Jesus. Jesus er et menneske, men på samme tid tror vi at Jesus er Gud (Joh 1,1). Det er mer enn én bibelsk lære som vitner om ham og hjelper oss å forstå ham.
Guds folk i Det gamle testamente fikk befaling om at de ikke skulle gjøre noe arbeid på sabbatsdagen (2 Mos 20,8-11). Dette er en bibelsk sannhet. Men dette var ikke hele Guds vilje om hvordan mennesket skulle oppføre seg på sabbaten. Forbudet mot å arbeide på sabbatsdagen kunne bare forstås riktig i lys av Guds befaling om å elske vår neste. Jesus framholder at Gud ikke skapte mennesket for sabbatens skyld, men sabbaten ble skapt for å tjene mennesket (Mark 2,27). Jesu disipler hadde lov til å plukke nok korn på sabbatsdagen til å kunne mette sine sultne mager (Mark 2,23-26). Jesus hadde lov til å vise barmhjertighet og helbrede en mann på sabbaten (Mark 3,4-5). Det var lov å gjøre godt på sabbaten selv om det innebar at et arbeid måtte utføres (Matt 12,11-12). Faktum er at det å unnlate å vise barmhjertighet mot et medmenneske, selv om det innebar at det måtte utføres et arbeid på sabbaten, var synd (Hos 6,5-6; jfr Matt 12,7). Det fantes altså mer enn én bibelsk lære som viste hvordan Gud ville at menneskene skulle oppføre seg på sabbatsdagen.

Gud vil at hans folk skal vise enighet. Det skal ikke være splittelse blant oss, men vi skal «stå sammen i syn og tanke» (1 Kor 1,10). Han vil også at vi skal holde øye «med dem som skaper splittelse og fører andre til fall ved å gå imot den lære vi har tatt imot». Han vil at vi skal holde oss unna dem (Rom 16,17). Disse formaningene uttrykker bibelske sannheter. Men det fins flere enn bare en eller to bibelske lærer som vi må rette oss etter om vi vil følge disse formaningene på en slik måte at det kan være til Guds behag og til menneskers beste. I det følgende studiet vil vi undersøke noen av disse bibelske prinsippene som påvirker utøvelsen av det kristne fellesskapet.

 

Les mer

 

 


 

 

Gudstjenester

1. søndag etter Treenighetsdag

29. mai 2016

Den rike mann og Lasarus

GT: 5 Mos 6,4-13
Epistel: Rom 1,1-17
Evangelium: Luk 16,19-31
Prekentekst: Luk 12,13-21

Stavanger:
Ingen gudstjeneste

Avaldsnes:
Familiegudstjeneste 11.30
Tor Jakob Welde

 

 


Bibel og bekjennelse 1-2016 (Forside)

Les BIBEL OG BEKJENNELSE

 

 

Hvorfor er det nødvendig med en bekjennelseskirke?

Les artikkelen

 

 

Gratis e-bok: 
Bibelens opprinnelse og formål

 

 

Forside Rettferdiggjørelsen

Gratis e-bok: Rettferdiggjørelsen