Fra mørke til lys – fra sorg til glede

På torsdag ble Jesus arrestert etter at en av hans nærmeste venner, Judas Iskariot, hadde forrådt ham. Judas var blitt enig med våre kirkeledere at han for tretti sølvpenger skulle peke ut Jesus for de romerske soldatene. Dette skjedde i en hage som heter Getsemane.Derfra førte soldatene Jesus til øverstepresten Kaifas der de skriftlærde og de eldste var samlet. Disse hadde lang tid i forveien bestemt at Jesus måtte dø.Allerede samme natt, altså natten til fredag, begynte de å forhøre Jesus. De hadde som sagt allerede bestemt seg for at Jesus måtte dø, derfor skydde de ingen midler for å nå sitt mål. Men de klarte ikke å få fram gode nok bevis til å kunne dømme ham. De kalte til og med inn mange falske vitner, men det hjalp ikke.

Til slutt stilte øverstepresten ham et spørsmål: ”Er du Messias, Guds Sønn?” Jesus svarte bekreftende, og da ble det slått fast at han hadde spottet Gud og dermed kunne dømmes til døden.

Siden vi er okkupert av romerne, har vi ikke rett til å fullbyrde en dødsdom. Derfor ble Jesus ført til landshøvdingen Pontius Pilatus. Han forsto at det var misunnelse som var grunnen til at de hadde ført Jesus til ham, men han klarte ikke å stå imot jødene. Til slutt gikk han derfor med på å korsfeste Jesus.

Alt gikk nå veldig fort, og allerede på fredagsettermiddag var alt over. Jesus døde på korset som en forbryter. To menn, Josef fra Arimatea og Nikodemus, som kjente Jesus fra tidligere, fikk lov til å ta seg av kroppen og sørge for at Jesus ble begravd. Deretter var det sabbat, og vi fulgte lovens bud og holdt oss i ro.

Tenk hvor fort saker og ting kan forandres! Om fredagen hadde vært den verste dagen i mitt liv, skulle søndagen bli den beste. På ettermiddagen skulle jeg og venn gå til en liten by som heter Emmaus. Vi gikk der nedstemt og snakket om alt det som hadde hendt de siste dagene. Plutselig kom det en mann opp på siden av oss. Han lurte på hva vi snakket om. Jeg sa til ham: ”Du må være den eneste tilreisende til Jerusalem som ikke vet hva som er hendt der i disse dager.” Den fremmede lurte på hva det var som hadde hendt. Da fortalte vi ham om hva de hadde gjort med Jesus. Vi fortalte om alt som hadde hendt, hvordan øversteprestene våre og rådsmedlemmene hadde overgitt ham til å bli dømt til døden og korsfestet. Men vi fortalte ham også at det gikk rykter om at noen kvinner hadde gått ut til graven i morges og funnet den tom. De hadde sett et englesyn, og englene hadde sagt at Jesus lever.

Da vi hadde informert den fremmede som gikk der ved siden av oss, tok han til orde og sa: ”Så uforstandige dere er, og så trege til å tro alt det profetene har sagt! Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?” Deretter, mine venner, fikk vi være med på et fantastisk bibelstudium! Den fremmede begynte med Moses og alle profetene og forklarte for oss hva som var sagt om Messias i alle skriftene. Hvilken opplevelse!

Da vi kom fram til Emmaus, overtalte vi den fremmede til å bli med inn. Da vi skulle spise, tok mannen brødet og brøt det og rakte det til oss. Da ble øynene våre åpnet. Det var Jesus! Det var virkelig Jesus. Det var Jesus som hadde slått følge med oss på veien, men vi hadde ikke kjent ham.

Det var Jesus som hadde hatt bibelstudium med oss. Men plutselig forsvant han.

Da han hadde forlatt oss, sa vi til hverandre: ”Brant ikke hjertet i oss da han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?” Straks etter vendte vi tilbake til Jerusalem og fant vennene våre og fortalte dem alt det vi hadde vært med på. Da fortalte de oss at Jesus virkelig hadde stått opp igjen og vist seg for Simon.

Mens vi snakket sammen om dette, sto Jesus plutselig midt iblant oss. Først ble vi veldig redde, men Jesus roet oss ned. Han viste oss sårene i hendene og føttene, og spurte om vi hadde noe å spise. Vi rakte ham et stykke stekt fisk som han spiste mens vi så på. Deretter ble det bibelstudium igjen! Og han åpnet vår forstand så vi forsto skriftene. Han sa: ”Slik står det skrevet: Messias skal lide og stå opp fra de døde tredje dag, og i hans navn skal omvendelse og tilgivelse for syndene forkynnes for alle folkeslag.”

Hjertene våre brant da Jesus talte til oss og åpnet skriftene for oss. Jesu ord er ånd og liv. Det er bare Jesus som kan gjøre hjertene våre brennende. Det fantastiske budskapet om syndenes tilgivelse for Jesu skyld har makt og evne til å gjøre det aller tristeste og kalde hjerte brennende. Om ham vitner alle profetene at hver og en som tror på ham, får syndenes tilgivelse ved hans navn. Ja, den som tror på ham, har evig liv! Amen.

Hilsener i den oppstandne Frelserens navn!

Kleopas

Lars Gunnarsson

 

Illustrasjon: William Brassey Hole (1846-1917).

 

Biblicum-dag i Stavanger


LBK på FACEBOOK

Klikk her


Vår lutherske arv

Klikk her


Gratis eBøker

Klikk her