Forførelsen – et tegn på Jesu gjenkomst

Når vi i Jesu tale om de siste ting (Matt 24 og 25) stadig støter på formaningen til å våke, og advarselen mot å falle i søvn, står disse ikke minst i sammenheng med talen om forførelsen. Forførelsen kommer til å bli en dominerende faktor i alt menneskelig åndsliv, en malstrøm som skyller alt og alle med seg så sant en ikke våker. For når Jesus bruker ordet mange i denne sammenheng, betyr det at forførelsen blir regelen snarere enn unntaket ved historiens avslutning. Jesus taler heller ikke for å skremme oss. Det som ligger ham på hjertet, er at han som er «en løgner fra begynnelsen» (Joh 8,44), ikke skal lykkes i å føre hans menighet bort fra veien, så vi går fortapt. Derfor vil Jesus at vi skal være oppmerksomme på den fare som truer, slik at vi ikke lar oss bedra.

Les mer

 


 

Les utdrag fra «Israel som Guds tjener»

 

Kapittel 3:

Ny vin i nye sekker

• Skillemuren mellom jøder og hedninger er revet ned

• Egenrettferdighet istedenfor rettferdigheten fra Gud

• «Ytre forskrifter fram til tiden for den rette ordningen»

• Problemer med den nye friheten

• En «erstatningsteologi»?

• Løftet om å få komme tilbake til Jerusalem og Herrens land

• Staten Israel

LES KAPITTEL 3

 

 


 

Hold fast ved Ordet

«Herre, du vil bevare oss, alltid verne oss mot denne slekt.» (Salme 12,8)

Gud, lat di lære lyse rein

her i di kristne kyrkje!

Når falske ånder valdar mein,
lat Ordet ditt oss styrkje!
Lat aldri lygn få råderom
og gudlaust folk få herredom,
men hald oss fast i trua!

Dette verset tilhører en Luthersalme. Luther ber her om at Gud må bevare sin menighet fra samtidens falske profeter og all den urett som de så sprer om seg med så stor arroganse. Denne bønnen passer virkelig godt inn vår tid. Det fins en overflod av ondskap overalt. Falsk lære og praksis omgir oss på alle kanter. Den lille flokken som vil holde seg til Guds Ords fulle og hele sannhet synes å være håpløst få, og de blir stadig færre.

Likevel trenger vi ikke fortvile. Herren er vår frelse. Han vil kjempe for oss og bevare oss, om vi bare holder fast ved hans Ord. Tenk på Gideon og de 300 mennene Gud sendte for å kjempe mot midianittenes hær på 135 000 mann (Dommerne kap. 7). De var sannelig en liten flokk, en ytre sett liten og ubetydelig hær med en umulig oppgave framfor seg. Men Gud var med dem og gav dem seieren. Tenk på de tre mennene i den brennende ovnen (Daniel kap. 3). Ut fra et menneskelig synspunkt så også deres situasjon håpløs ut, men de klynget seg til Herren i tro, og han fridde dem ut fra fiendens hånd. Eller tenk på Paulus. Han stod nesten helt alene mot en hel verden i sitt misjonsarbeid for Kristus, men i tillit til Herren og hans styrke og frelse seiret kristendommen over hedenskapen gjennom ham.

På samme måte skal også vi, ved Guds nåde, vinne seier. For selv om det å ta et fast standpunkt for sannheten og samtidig mot alt som ikke er helt på linje med denne sannhet, skulle medføre at vi er i mindretall, står vi likevel ikke alene. Da har vi nemlig Herren på vår side, og vi har ingenting å frykte. Apostelen Paulus trøster oss slik: «Er Gud for oss, hvem er da imot oss?» (Rom 8,31).

Må vi derfor i denne ytterste tiden med så mye fortvilelse holde fast ved Herren som er vår frelse, og ved Guds Ords sannheter, i tillit til at han vil velsigne og bevare oss og føre oss trygt frem til vårt evige hjem!

Guds ord, det er min hjelp i nød
fra dåpens dag og til min død,
mitt håp tross synd og brøde,
min trøst i sorg, min fred i strid,
mitt brød, min vin i nødens tid,
min sol, min morgenrøde!

LBK på FACEBOOK
Den Lutherske Bekjennelseskirke har nå egen side på Facebook. Vi inviterer alle til å «like» og «følge» oss der.

 

Klikk her

 


 

Les: Bibel og bekjennelse 2-2018

 

 


Vår lutherske arv

Sjekk ut

 


Gratis eBøker