Advent = komme

Nå er vi i adventstiden. Og for oss som har norsk, svensk eller dansk som morsmål er det jo veldig lett å ta litt feil og tenke at ordet «ad-vent» selvfølgelig må handle om å vente, vente på at det skal bli jul. Hva skulle det ellers bety? Men så er det kanskje noen som minner oss på at dette ordet egentlig ikke er et skandinavisk ord, men fra et helt annet språk, latin – og det betyr: komme. Advent handler om at noen gjør sin ankomst. Det er noen som kommer. 

Veldig mange mennesker tenker på Gud som en som befinner seg langt, langt borte fra vår verden, en som betrakter livet her nede på jorden. Han trekker i noen tråder, styrer litt her og der, og han kan høre oss når vi ber. Men på veldig lang avstand.

Men: Advent handler om at Gud kommer til oss. Han kommer hit! Han er slett ikke langt borte fra oss. Vi kunne hatt god grunn til å frykte at han ville komme for å straffe oss for alt galt vi har sagt og gjort og tenkt. Men Bibelen forteller oss at Jesus Guds Sønn kommer til oss ydmyk og saktmodig. Han forkynner et gledesbudskap for fattige, kunngjør at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen; han vil sette undertrykte fri og roper ut et nådens år fra Herren. 

1. Han kom altså til oss her på jorden for om lag to tusen år siden, som et menneske av kjøtt og blod, født av jomfru Maria: Immanuel – «Gud med oss». I Jesu menneskekropp bor hele guddomsfylden. Han kom for å gå i våre sko, være vår stedfortreder i liv og i død, kjøpe fri oss som sto under loven, så vi kunne få retten til å være Guds barn. Av kjærlighet gikk han i døden for oss, døden på korset. Men på den tredje dag gikk han levende ut av graven igjen.

2. Jesus, den levende Guds Sønn, kommer til oss også nå, den dag i dag, gjennom nådens midler, i ord og sakrament. Han underviser, leder, trøster oss, tilgir oss alle våre synder. I den hellige nattverden gir han oss sitt sanne legeme og blod å spise og drikke, forener seg med oss som greinene med vintreet. Også i dette nye kirkeåret vil han komme til oss. Han er ikke lei av oss.

3. Og: Han skal komme tilbake til jorden i herlighet og ære med alle sine engler på den ytterste dagen. Den kan komme fortere enn vi aner. Da skal han hente alle sine rettferdige hjem til seg, og vi får ta i arv det riket han har gjort i stand for oss og oppleve glede og jubel for evig. Helt ufortjent, av bare nåde, for Jesu Kristi skyld.

Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Amen.

Tor Jakob Welde

 

 

 


 

I Guds hånd

Lovet være Guds navn fra evighet til evighet! For visdommen og styrken er hans. Han lar år og tider skifte, avsetter konger og innsetter konger. Han gir de vise visdom og de forstandige forstand (Dan 2,21,22).

Gud har alltid kontrollen. Han kan tillate at avlinger blir ødelagt av frost og at elver går over sine bredder og forårsaker store ødeleggelser. Han kan forvandle store deler av Afrika om til ørken. Det kan se ut som naturen er i ferd med å komme ut av styring, men Gud har likevel kontrollen. Han forandrer årstidene og sørger for at det fins én tid til å så og én til å høste.

Gud har også kontrollen over menneskene her på jorden, ja, selv over de mektigste kongene og herskerne. De er som marionett-dokker i Guds hånd, der han selv trekker i trådene. De kan herje og skumme i raseri, men de kan ikke gå lenger enn Gud tillater. Nebukadnesar, kongen i Babylon, syntes han var stor og mektig, men samme dag som han begynte å skryte av sin storhet, ble han frarøvet forstanden. Gud reduserte hans mentale evner til å være lik et dyr. Senere gjorde Gud ham frisk på sinnet igjen, og kongen innrømmet selv at denne ydmykelsen hadde vært nødvendig for ham for at han skulle lære Gud bedre å kjenne og gi ham æren.

Belsasar, som overtok tronen etter ham, hadde ikke klart å ta lærdom av dette. Han vanhelliget de hellige gullkarene som var ført bort fra tempelet i Jerusalem og provoserte dermed Gud selv. Han selv, hustruene og medhustruene hans drakk av karene og skålte for Babylons falske guder. I samme øyeblikk fikk Belsasar se «skriften på veggen». Den forutsa hans død og Babylons fall. Samme natt døde Belsasar fordi han hadde foraktet den sanne Gud.

De troende kan med full tillit stemme i Davids ord om at «min tid står i din hånd». Den eneste grunnen til at David ble konge i Israel, var at Gud utvalgte ham og satte ham på tronen. Når David så tilbake, forstod han at Gud hadde vist ham en spesiell godhet.

Gud har kontroll over våre liv på sammen måte som han hadde med David. Han har vist oss sin godhet og miskunn. Han har vist oss at han er vår tillit verdig. Vi trenger ikke se til mennesker for å bli ledet. Vi trenger heller ikke frykte for hva onde mennesker kan komme til å gjøre med oss. Vi har Guds faste Ord og hans ufeilbare visdom og kjærlighet som er åpenbart i Bibelen. Der åpenbarer Gud seg selv for oss gjennom Kristus og leder oss inn til den evige herligheten. Vi er virkelig i trygge hender – i Guds hender.

Jeg er i Herrens hender
i alt som med meg skjer.
I smil og gråt jeg kjenner
at Herren er meg nær.
Om jeg i dype daler
må gå den tunge vei,
fra himlens høye saler
hans øye følger meg.

 

 


 

Martin Luthers familieliv


Vi kjenner den «offentlige» Luther ganske godt – de 95 tesene, «Her står jeg»-talen i Worms, angrepene på pavens krone og munkenes mager. Vi vet hvordan Luther kjempet for Guds rettferdighet av nåde alene, ved troen alene. Men hvordan var den «private» Luther, familiefaren Luther?

Det er sent på ettermiddagen, og Luther er på vei hjem. Hjemmet hans er ikke lite og koselig, men det er et tidligere munkekloster med flere dusin rom. Han slår døren opp til en stor stue der vegger og tak er kunstferdig dekorert. I hjørnet står en stor porselensovn. Et bord av tre og noen benker står på det nakne golvet.

Der er Katarina, som han har vært gift med siden 1525. Han gir henne en klem. Det er dyp kjærlighet nå, men det var det ikke fra starten av.

Luther hadde vært den jagede kjetteren som forkynte at ekteskapet var en fantastisk gave som Gud hadde gitt ikke bare til lekfolk, men også til prestene. Likevel var Luther selv redd for å gifte seg. Han likte ikke tanken på å måtte etterlate seg en enke og barn. I tillegg var han allerede blitt 42 år.

Katarina var en nonne på 26 år som hadde flyktet fra klosteret i Nimbschen. På den tiden hadde ikke kvinnene egne inntekter. De var avhengige av en far eller en god og hardt arbeidende mann. Det var ikke noe «kjærlighet ved første blikk» i dette middelalderske ekteskapet. Luthers invitasjon til bryllupsbanketten lød ikke akkurat romantisk: «Jeg elsker ikke hustruen min, men jeg setter veldig stor pris på henne.»

 

Les mer

 

 


 

G U D S T J E N E S T E R

3. søndag i advent

11. desember 2016

Herrens forløper

GT: Hagg 2,2-9
Lektie: Mal 3,1-4
Evangelium: Matt 11,2-10
Prekentekst: Luk 3,1-6

Stavanger:
Gudstjeneste 11.00
Tor Jakob Welde

Avaldsnes:
Gudstjeneste m/nattverd 17.00
Tor Jakob Welde

 

 

Gratis eBok

SIEGBERT W. BECKER

Skriften og saligheten

Les boken

 

 


 

bibel-og-bekjennelse-3-2016-forside

 

Les Bibel og bekjennelse