Fundamentale og ikke-fundamentale lærer

Med fundamentale lærer mener vi slike som utgjør selve grunnen/fundamentet for den frelsende troen. Med ikke-fundamentale lærer menes alle andre bibelske lærer. Ut fra denne oppdelingen av de bibelske lærene har noen kommet opp med en lære som er fremmed for bibelsk og luthersk kristendom. De mener at det er nok for kristen enhet og kirkefellesskap å være enig i de grunnleggende lærene, og at man altså ikke behøver å være enige i de bibelske sannhetene som er ikke-fundamentale.

Man blander da sammen på den ene siden frelsens grunn (Kristi stedfortredende godtgjørelse alene) og frelsens vei (troen alene), og på den annen side grunnvollen for utøvelse av kirkefellesskap. Eller for å si det på en annen måte: Man blander sammen grunnlaget for det usynlige brorskapet og grunnlaget for det synlige kirkefellesskapet.

 

Les mer

 

 


 

Skapelsen av mennesket

Bibelkritikken snakker vanligvis om «skapelsesberetningene», i flertallsform. Da mener man at den andre beretningen begynner med 1 Mos 2,4: «Dette er historien om himmelen og jorden…» Imidlertid har bibelforskere vist at avsnittet som begynner med 2,4 er en av ti såkalte fortsettelseshistorier, hvor overskriften til hvert avsnitt viser tilbake på det som omtales i det foregående avsnitt. 1 Mos 1,1- 2,3 får da som overskrift «Himmelen og jorden» og etterfølges av beretningen om mennesket («Adam», se 5,1!). Hele Første Mosebok er en enhetlig komposisjon bestående av en innledning og ti fortsettelseshistorier, der de fem første beskriver urhistorien (kap.1-11) og de fem siste beskriver patriarkhistorien.

Beretningen om skapelsen av mennesket, som begynner med 2,4 og også omfatter fortellingene om syndefallet, Kain og Abel, samt Sets fødsel, skal altså ses som en komplettering av beretningen om hele jordens skapelse. Nå står mennesket i sentrum og er på en spesiell måte formål for Guds omsorg. Derfor fins det ingen grunn til å konstruere motsetninger mellom kapittel 1 og 2.

Særlig interessant er beretningen om skapelsen av kvinnen. Den får en teologisk tyngde med Jesu henvisning når han underviser om ekteskapet (Matt 19,4f) og med fremstillingen Paulus gir om kirken som Kristi brud (Ef 5,31f).

Ekteskapet er altså innstiftet allerede ved skapelsen. Det tilhører alle mennesker over hele jorden. Dette inderlige fellesskapet, som kan føres tilbake til at kvinnen er blitt kjøtt av mannens kjøtt, og som derfor kjennetegnes ved en naturlig dragning mellom de to kjønn, har Guds velsignelse. Det står over de ting mennesket selv styrer over.

Både her og i forbindelse med velsignelsen i kapittel 1 ser vi hvordan seksualdriften hører med til Guds gode skaperverk. Dens hensikt er å garantere menneskeslektens fortsatte eksistens, men også å gjøre den ekteskapelige foreningen til en gjensidig hjelp og glede. Nakenheten er her helt naturlig, ettersom syndefallet ennå ikke har ødelagt de opprinnelige relasjonene (1 Mos 2,25).

Les mer

 


 

Vår bror – vår Frelser

«Er ikke dette tømmermannen, sønn av Maria, bror til Jakob, Joses, Judas og Simon? Og har vi ikke søstrene hans blant oss?» (Mark 6,3).

Til en viss grad hadde folket som var samlet i synagogen i Nasaret den dagen, rett. Jesus var sønn av Maria. Jakob, Joses, Judas og Simon var brødrene hans, og de hadde søstrene blant seg.

Men de gikk ikke langt nok i å identifisere ham, og derfor tok de egentlig feil. De betraktet Jesus bare som et hvilket som helst annet menneske, med en mor, brødre og søstre. Ingen av dem så Frelseren bak tømmermannens skikkelse.

Skriften sier ikke noe mer om Jesu søstre, men vi vet litt mer om hans brødre. Johannes forteller oss at «heller ikke brødrene hans trodde på ham» (Joh 7,5). Hans brødre hadde det samme problemet som folket i synagogen. De så ikke hvem han egentlig var.

Dette må ha plaget Jesus, men det hindret ham ikke i hans arbeid. Tidligere hadde han sagt: «Hvem er min mor og mine brødre?» Og han så på dem som satt omkring seg, og han sa: «Se, her er min mor og mine brødre! Den som gjør Guds vilje, er min bror og søster og mor» (Mark 3,33ff).

Her er det vi kommer inn! Ganske visst er det mange også i vår tid som ikke ser noe annet i Jesus enn en historisk person. De kan nok gå med at han var litt spesiell, med litt ekstraordinære egenskaper. Men likesom folket i synagogen ser de ikke noe mer enn et menneske. De ser på han med vantro øyne og ser bare den enkle tjenerskikkelsen.

Men gjennom sitt Ord åpner den Hellige Ånd våre øyne så vi ser hvem Jesus virkelig er, vår Herre og Frelser. Ved Ordet og Ånden skapes det tro i hjertene våre så vi også blir regnet blant dem som han kaller sine sanne brødre og søstre.

Når det gjelder Jesu brødre, fins det mye som tyder på at historien fikk en lykkelig slutt. Etter at Jesus var stått opp fra de døde, kom hans bror Jakob til tro og ble en av lederne for menigheten i Jerusalem. Han led til slutt martyrdøden. Sannsynligvis er han forfatteren av Jakobs brev i Bibelen. Noe lignende har antakelig skjedd med Jesu bror Judas, og han er muligens forfatteren av Judas´ brev.

Men den lykkeligste slutten er at vi ved Guds nåde har fått åpnet våre øyene så vi ser at Jesus er vår Frelser, og at vi med rette kan kalle ham «vår bror».

Herre Jesus, åpne våre hjerter så vi ser at du er vår Frelser og bror. Takk for din store nåde at vi skal få regnes blant dine brødre og søstre. Amen.

 

 


 

II. Skapelsen, mennesket og synden

1. Vi tror at universet, verden og menneskeslekten ble til i begynnelsen da Gud skapte himmel og jord og alle skapninger (1 Mos 1 og 2). Flere vitnesbyrd om dette finnes andre steder i Det gamle og nye testamente (f. eks. 2 Mos 20,11; Hebr 11,3). Skapelsen skjedde i løpet av seks etterfølgende dager av normal lengde ved kraften i Guds allmektige ord.

2. Vi tror at Bibelen gir en sann, virkelig og historisk beretning om skapelsen.

3. Vi tror at Gud skapte Adam og Eva i sitt eget bilde (1 Mos 1,26-27), dvs. hellige og rettferdige. Deres tanker, ønsker og vilje var i full harmoni med Gud (Kol 3,10; Ef 4,24). De fikk dessuten oppgaven å legge Guds skaperverk under seg (1 Mos 1,28) og ansvar for å passe på det (1 Mos 2,15).

4. Vi tror at Gud skapte mange gode engler. En gang etter skapelsen gjorde flere av disse englene opprør mot Gud under ledelse av en av dem, han som kalles Satan eller djevelen (2 Pet 2,4). Fra da av har disse onde englene kjempet mot Gud og hans folk (1 Pet 5,8).

5. Vi tror at Adam og Eva mistet sitt guddommelige bilde da de ga etter for Satans fristelser og var ulydige mot Guds bud. De førte over seg Guds dom: «Du skal visselig dø» (1 Mos 2,17). Fra da av blir alle mennesker unnfanget og født med synd (Salme 51,7), og deres hjerters tanker er onde (1 Mos 8,21). «Det som er født av kjødet, er kjød» (Joh 3,6). Fordi alle mennesker av naturen er åndelig døde og skilt fra Gud (Ef 2,1), kan de ikke selv forsone seg med Gud ved egne anstrengelser og gjerninger.

6. Vi tror at Gud i sin nådige omsorg rikelig og daglig sørger for alle menneskers kroppslige behov (Salme 145,15-16). Dessuten beskytter han de troende mot all fare ved å holde det onde borte fra dem (Salme 121,7), eller ved å la det tjene til deres beste (Rom 8,28).

7. Vi forkaster alle evolusjonsteorier som forklaring på universets og menneskehetens opprinnelse og alle forsøk på å få Skriftens skapelsesberetning til å stemme overens med slike teorier.

8. Vi forkaster slike tolkninger som forvrenger de første kapitlene i 1 Mosebok til myter eller lignelser eller til poetiske beretninger som ikke skildrer en historisk virkelighet.

9. Vi forkaster alle teorier som hvisker ut forskjellen mellom mennesker og dyr ettersom bare menneskene har en udødelig sjel og er ansvarlig for Gud.

10. Vi forkaster alle teorier som hvisker ut forskjellen mellom Gud og hans skapning (panteisme).

11. Vi forkaster alle oppfatninger om at mennesket av naturen i bunn og grunn er godt og at dets naturlige lyster bare er svakheter som ikke er syndige, eller som ikke vil erkjenne menneskets totale åndelige fordervelse og udyktighet til å behage Gud (Rom 3,9-18).

Dette er hva Skriften lærer om skapelsen, mennesket og synden. Dette tror, lærer og bekjenner vi.

Fra «Dette tror vi».

Les mer

 

Vår lutherske arv

Hør opptak fra kirkemøte på Stemnestaden – klikk her 

 

 

 

 

Hva er en luthersk bekjennelseskirke?

Foredrag ved pastor Egil Edvardsen

Hør foredraget

 

Når ble Luther lutheraner?

Foredrag ved pastor Egil Edvardsen

Hør foredraget

 

De lutherske bekjennelsesskriftene

Foredrag ved pastor Egil Edvardsen

Hør foredraget

 

 

Rettferdiggjørelsen

– en trøsterik sannhet for alle

Læren om rettferdiggjørelsen er «den læren kirken står eller faller med» (M. Luther). Av helt sentral betydning for den lutherske reformasjonen for 500 år siden – og for kristen tro i dag.

Foredrag ved pastor Tor Jakob Welde:

 

 

 

Nettside om Martin Luther og reformasjonen

Som en del av feiringen av reformasjonsjubileet, har LBK åpnet en egen nettside – Luther2017.media – med bilder og informasjon om Martin Luther og reformasjonen.

SJEKK DEN UT!

 

 

 

Gratis eBøker