Kraften i forkynnelsen

Dersom vi måler suksess ved hjelp av tall i stedet for renhet i læren, da må Skriften forandres, utvannes og forvrenges slik at den kan ha størst mulig appell i vår tid…

Kraften i Guds ord, som sekteristene ikke kan forstå, kommer fra ordet alene. Vi behøver ikke gjøre ordet fornuftig, tiltrekkende eller relevant. Treenigheten, inkarnasjonen, jomfrufødselen, forsoningen og Kristi oppstandelse er ubegripelig for menneskelig fornuft, absurd for verden og overgår alt det verden kan forestille seg. Ved å legge fornuften til ordet fører den grunnleggende svakheten i både katolisismen og sekterismen til at de setter fornuften over ordet…

Ordet er Gud-sentrert, mens fornuften er jeg-sentrert. Gud tåler ingen avguder i menneskenes hjerte. Fornuften begynner med meg selv og slutter med meg selv, om den ikke tas til fange under lydigheten til Guds ord. Men selv da er ikke slaget endelig vunnet. Vi kan binde en gris aldri så fast; likevel vil den ikke slutte å hyle, sa Luther…

Botemidlet, som er den Hellige Ånd som virker gjennom ordet og sakramentene, krever ikke at vi har et større talent, en mer overbevisende tale, bedre illustrasjoner eller mer attraktive pastorer. Det som verden vil ha, forakter Gud. Det som Gud vil ha, hater verden. Gud vil at vi skal holde fast ved den hellige Skrift, den ufeilbare åpenbaring av hans mektige gjerninger, fra skapelsen på seks dager til de dødes oppstandelse når Kristus kommer tilbake på den ytterste dagen. Verden tilber suksess, men Gud priser trofasthet. Han løfter opp de svakeste av de svake – Gideon, Debora, David, Maria, Paulus – for å åpenbare sin makt og for å vise at hans nåde er nok. Konkordieformelen uttrykker med enkle ord hva det innebærer å være en bekjennende kristen:

«Vi har ikke til hensikt å prisgi noe av Guds evige, uforanderlige sannhet (noe som det heller ikke står i vår makt å gjøre) for timelig freds, ros og enighets skyld. En slik fred og enighet ville heller ikke bestå fordi den ville være i strid med sannheten og sikte på å undertrykke den. Enda mindre har vi i sinne å pynte på eller dekke over noen forfalskning av den rene lære og offentlig fordømte villfarelser. Men vi har en hjertelig lyst og kjærlighet til enighet og er for vår del av hjertet tilbøyelige og ivrige til etter beste evne å fremme en slik enighet. Vi ønsker en enighet som ikke krenker Guds ære, som ikke prisgir noe av det hellige evangeliums guddommelige sannhet, som ikke gir plass for den minste villfarelse, men bringer fattige syndere til rett og sann omvendelse, oppreiser dem ved troen, styrker dem i den nye lydighet slik at de på den måten blir rettferdige og evig frelst ved Kristi fortjeneste alene.»

(Fra «Liberalism: Its Cause and Cure», av Gregory L. Jackson.)

 


 

Ta deg tid til å minnes

«Min sjel, lov Herren! Ja, alt som i meg er, skal love hans hellige navn. Min sjel, lov Herren, glem ikke alle hans velgjerninger!» (Salme 103,1-2).

For mange er livet et eneste mas. De har aldri tid til overs. Det er så mange viktige ting som krever tid og oppmerksomhet. Var det vanskelig for deg å sette av noen minutter av din hverdag til å lese denne korte andakten for deg selv?

Tidspresset påvirker vårt daglige liv. Lider også vårt åndelige liv under det samme tidspresset? Les på ny salmistens ord fra Salme 103.

Den Hellige Ånd inspirerte David til å skrive disse ordene. David var heller ikke fremmed for tidspresset. Han var hyrde, soldat, musiker, flyktning, ektemann, far og konge. Mange forskjellige plikter må også David ha hatt. Likevel forstod han hvor viktig det var å sette av litt av sin dyrebare tid til å minnes alle de velsignelser han hadde fått av Herren. David ville ikke glemme noen av dem.

Vi har også mange gode grunner til å prise Herren for alle hans velgjerninger. Vi bekjenner i Luthers katekisme at Herren «har gitt meg legeme og sjel, øyne, ører og alle lemmer, fornuft og alle sanser» (fra forklaringen til den første trosartikkelen). Vi innser også at Gud «fremdeles oppholder alt dette, likeså at han har gitt meg klær og sko, mat og drikke, hus og hjem…», og listen fortsetter.

Men om listen over de velsignelser vi har fått, bare inneholdt legemlige ting, ville vi ha glemt de største av alle velgjerninger Gud har gitt oss. Som Guds barn har vi fått så uendelig mye mer enn bare jordiske og forgjengelige ting. Vi har fått syndenes forlatelse og evig liv. Vi har lett for å glemme disse velsignelsene. Men hva nytte hadde vi av å eie hele verden, men ikke eide evig frelse for våre sjeler?

Ta deg tid til å minnes alle de velgjerninger Gud har gjort mot deg. Bruk tid til hans Ord. Les igjen om Frelseren som led og døde for deg. Tenk på hvordan Jesus, sann Gud, tok på seg menneskers kjøtt og blod for å bli vår stedfortreder både i liv og død.

Hver gang vi hører evangeliet på ny, blir vi påminnet om å minnes alle hans velgjerninger og synge sammen med David: «Min sjel, lov Herren! Ja, alt som i meg er, skal love hans hellige navn. Min sjel, lov Herren, glem ikke alle hans velgjerninger!»

Kjære Jesus, styrk meg i troen, og hjelp så jeg ikke glemmer alle de velsignelser du har gitt meg. Amen.

 

 

 

 

LBK på FACEBOOK
Den Lutherske Bekjennelseskirke har nå egen side på Facebook. Vi inviterer alle til å «like» og «følge» oss der.

 

Klikk her

 

 


Vår lutherske arv

Sjekk ut

 


Gratis eBøker