Kan Bibelen tolkes på flere måter?

”Det er bare et tolkningsspørsmål.” Er dette årsaken til at det fins så mange forskjellige lærer og kirkesamfunn?
Mange trekker konklusjonen at det må finnes forskjellige måter å tolke Bibelen på ettersom det fins så mange forskjellige kirkesamfunn. De fleste kirker sier jo at Bibelen er Guds ord. Da må vel alle de ulike meningene og oppfatningene skyldes forskjellige bibeltolkninger? Man trekker også den konklusjonen at Bibelen ikke er klar og tydelig og at den enes tolkning er like god som den andres. Men er det sant?

Bibelen er ikke uklar
Er Bibelen egentlig uforståelig slik at den trenger en subjektiv, menneskelig tolkning? Slett ikke. Bibelen er påfallende forståelig og ment å bli lest og forstått nøyaktig som det står skrevet. Vi innrømmer at det fins visse steder som kan være vanskelige (se 2 Pet 3,16), men vi har ikke rett til å lage en tolkning ut fra et vanskelig sted. Vi må ha som utgangspunkt at Gud er i stand til å forklare seg selv, og vi må undersøke teksten i sin sammenheng for å forstå hva han vil si. Mennesker kan nok ofte ha en annen mening enn teksten, men det er ikke det samme som at teksten kan tolkes forskjellig. Feilaktige tolkninger som personer eller kirker kommer med, skyldes ofte at de bare leser en betydning inn i bibelteksten på grunn av sine egne eller kirkesamfunnets antakelser, forutbestemte meninger og tradisjoner. Når mennesker setter egne tanker og sedvaner eller hva som er kulturelt og politisk korrekt over det bibelteksten sier, forvrenger de ordene slik at de passer dem. Det skyldes enten uvitenhet, slurv eller det onde menneskehjertet, og ikke feil eller mangel på klarhet i Bibelen.
 

Rett bibeltolkning
Likevel kan vi ikke komme bort fra at det Bibelen sier, ofte trenger å forklares eller presiseres. Samtidig som vår hensikt er å la Bibelen tale for seg selv, er vi også opptatt av å tolke ord og setninger. Vi bruker visse tolkningsprinsipper (ofte kalt hermeneutiske prinsipper) for å sikre at vår forståelse virkelig grunner seg på Bibelen selv og ikke på våre tanker og følelser. Vi har ikke plass her til å presentere disse prinsippene i detalj, men jeg vil nevne noen av de viktigste:

Bibelen er sin egen øverste autoritet når det gjelder det den sier og mener. Den er Guds autoritative åpenbaring av pålitelige sannheter som blir formidlet på et menneskelig språk.

Ordenes naturlige betydning i sin sammenheng må være i sentrum. Hva er ordenes tydelige betydning basert på det ordvalg, den grammatiske og litterære formen (fortelling, poesi, syn) som foreligger? Er vår forståelse helt i samklang med resten av Bibelen?

Klarere steder om samme emne må få kaste lys over dem som er mindre tydelige. Vanskelige steder må aldri få motsi sentrale og ofte gjentatte sannheter (om for eksempel Kristi person og verk, rettferdiggjørelsen og helliggjørelsen, synd og nåde).

Den Hellige Ånd kan og vil vise oss hva hans Ord virkelig sier, men uten Ånden vil mange ting i Bibelen forsette å være forvirrende for oss og lett å misforstå (se 1 Kor 2,12-14).

Vi kommer ikke til å forstå Bibelen riktig om vi ikke studerer den som en helhet, et sammenhengende verk.

Vi vokser i vår evne til å kjenne igjen bibelsk og ubibelsk undervisning, omtrent som en bankansatt lærer seg å se forskjell på ekte og falske sedler. Han blir bare bedre og bedre til å kjenne igjen ekte penger. Han gransker penger så ofte og så nøye at han fort og effektivt kan oppdage når det dukker opp en forfalskning. Her har vi det springende punktet. Ofte når mennesker sier: ”Det er bare et tolkningsspørsmål”, avslører de at de ikke har en anelse om hva Bibelen sier. De har aldri tatt seg tid til eller anstrengt seg med å finne ut hva Bibelen selv sier. Ulike tolkninger er derfor ofte misforståelser. Løsningen er derfor alltid: ”Studer skriftene” (Joh 5,39).

Forrest Bivens

 

Biblicum-dag i Stavanger


LBK på FACEBOOK

Klikk her


Vår lutherske arv

Klikk her


Gratis eBøker

Klikk her