Under Guds beskyttelse

«Herren velsigne deg og bevare deg.» (4. Mos 6, 24)

«Nå lukker seg mitt øye,
Gud Fader i det høye,
i varetekt meg ta!
Fra synd, fra sorg, fra fare,
din engel meg bevare,
som ledet har min fot i dag.»

Det er nok ikke så rent få barn som opp gjennom årene har blitt kjent med denne godnatt-sangen og brukt den som sin første bønn. Dette er en god bønn. Den påminner både barn og foreldre om at Gud vil bevare dem. De står under hans beskyttelse. Ordet «bevare» blir også brukt i den aronittiske velsignelsen. Noen ganger oversettes det hebraiske ordet med «vokter» eller «å våke over». Når Gud bevarer oss, er det nettopp det han gjør; han holder vakt for oss og passer på oss.

Gud passer på oss til og med mens vi sover. I Salme 121 står det: «Din vokter blunder ikke og sover ikke.» Vår kjære Gud tar seg av oss, og i tillegg til det sender han også englene for å beskytte oss. Et annet sted står det: «Han skal gi sine engler befaling om å beskytte deg mot all fare.»

Bedre sikkerhet finnes ikke. Den allmektige Gud og hans mektige engler våker over oss dag og natt. Ofte beskytter de oss mot en spesiell fare, det kan f.eks. være at vi kommer i en farlig trafikksituasjon, og vi i virkeligheten er døden nær. Englene holder sin hånd over oss enten vi er hjemme, på skolen eller på arbeid. Og enda viktigere: Herren bevarer sjelen vår. Gjennom sitt ord holder han troen vår levende og forhindrer at vi mister troen og det evige livet.

Dette betyr likevel ikke at vi går fri problemer og hjertesorger. Gud gir oss også motgang her i verden. Likevel, når vi vet at Gud har omsorg for oss, virker alt til det gode for oss til evig tid.

Derfor kan vi, selv i vår mørkeste time være sikker på at Gud skal berge oss. Selv i dødens stund kan vi være sikre på at han vil forhindre at vi faller fra. Han fører oss trygt hjem til himmelen for Jesu skyld.

Gud er utrolig god imot oss. Derfor vil vi takke ham. En måte å vise at vi elsker ham er å holde budene som han har gitt oss. Da viser vi vår kjærlighet til ham. Det er vår måte å si: «Takk, Herre, for at du har tatt meg under dine vinger.»

«O la meg se ditt kors i dødens gys,
driv mørket bort og vær meg livets lys!
Da skinner morgenrøden på min vei.
I liv og død, o Herre, bli hos meg!»

 

 


 

En Sønns lydighet

De fleste foreldre har det til felles at de føler at barna deres vokser og utvikler seg så raskt. Litt for raskt! Skulle ønske at tiden ikke gikk så fort! Plutselig er de kjære, søte små blitt tolv år og bryr seg ikke lenger om å sitte på fanget og kose slik som før: De er allerede i ferd med å bli voksne, de ønsker å løsrive seg fra mor og far og bli uavhengige. Og en dag vil de fly ut av redet. Disse tingene er ikke alltid så greit for foreldre å takle. Slik var det nok også for Maria, Jesu mor. Den gutten hun hadde båret inni seg i ni måneder og som hun hadde født, gitt melk, skiftet bleier på og gitt så mye omsorg; han var nå blitt tolv år gammel. Han vokste og utviklet seg så fort, syntes hun.

Les mer

 

 


 

Når ble Jesus egentlig født?

Det er ikke lett å datere Jesu fødsel med hundre prosent sikkerhet. Tidspunktet som vår nåværende tidsregning utgår fra, baserer seg på upålitelige beregninger gjort av munken Dionysius Exiguus på 500-tallet e.Kr., og han daterer Kristi fødsel minst fire år for sent. Jeg skal her forsøke å sammenfatte det som har betydning for tidsbestemming av Jesu fødsel og hvordan en slik tidsbestemming kan se ut.

Les artikkelen

 


 

© Marianne Mortensen – www.gallerisela.dk

Simeon i templet 

Den gudfryktige Simeon 
Simeon hadde nok ingen prominent posisjon blant jødene. Han var ikke prest, ellers hadde var han nok blitt kalt med den tittelen. Lukas beskriver ham bare som en mann som bodde i Jerusalem på den tiden Jesus ble født. Likevel hadde Herren store ting for ham i tankene. Han skulle uttale en stor lovsang og profeti angående barnet Jesus, ord som er så vakre at den kristne kirken har innlemmet dem i nattverdliturgien. Det kalles for Nunc Dimittis etter de to innledende ordene på latin som betyr: «Nå lar du fare…»

Når Lukas kaller Simeon «rettskaffen og gudfryktig», beskriver han en troende fra to synsvinkler. Med «rettskaffen» menes at Simeon ble regnet som rettferdig i Guds øyne. Han trodde på Guds løfter om Messias som skulle komme. Og denne troen ble regnet ham til rettferdighet, nøyaktig som med Abraham og alle de andre troende i Det gamle testamentet (1 Mos 15,6; Rom 4,3; Gal 3,6).

 
Les mer

 

NYTT

LBK på FACEBOOK
Den Lutherske Bekjennelseskirke har nå egen side på Facebook.
Vi inviterer alle til å «like» og «følge» oss der.

 

Klikk her

 


 

Reformasjonshelg

Hør foredrag klikk her

 


Vår lutherske arv

Hør opptak fra kirkemøte på Stemnestaden – klikk her 

 

 


 

 

Hva er en luthersk bekjennelseskirke?

Foredrag ved pastor Egil Edvardsen

Hør foredraget

 

Når ble Luther lutheraner?

Foredrag ved pastor Egil Edvardsen

Hør foredraget

 

De lutherske bekjennelsesskriftene

Foredrag ved pastor Egil Edvardsen

Hør foredraget

 

 

Rettferdiggjørelsen

– en trøsterik sannhet for alle

Læren om rettferdiggjørelsen er «den læren kirken står eller faller med» (M. Luther). Av helt sentral betydning for den lutherske reformasjonen for 500 år siden – og for kristen tro i dag.

Foredrag ved pastor Tor Jakob Welde:

 

 

Gratis eBøker