Bønn i krisetiden

Kjære Jesus, du som hørte på alle som var i nød og helbredet alle, kom til dem som lider under sykdom og nød. Trøst alle dem som kjenner på uro for det som skal komme. Vær med alle gamle. Vær med alle som er under intensivbehandling og som dør uten å kunne bli trøstet av sine nære og kjære. Trøst dem med vissheten om at du har tatt bort alle våre synder og at vi kan hvile i det som du har gjort for oss. Gi kraft til alle som pleier de syke slik at de orker og holder ut mens de må utføre sine tunge oppgaver. Amen.

(Hentet fra ukebrevet fra S:t Johannes ev-luth församling i Finland.)

 

 


Oppstandelsen og livet

Preken over Johannes 11,19-29

Nåde være med dere og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus. Amen.

La oss be: Herre Gud, himmelske Far! Du som har latt din Sønn bli menneske for at han med sin død skulle betale for syndene våre og frelse oss fra den evige døden, vi ber deg, gjør dette håpet fast i hjertene våre, at vår Herre Jesus Kristus, som vekket opp sønnen til enken i Nain bare med et ord, også skal oppvekke oss på den ytterste dag og gjøre oss evig salige. Amen.

Ja, vi har lest teksten om da Jesus vekket opp en ung mann som var død, sønnen til ei enke i byen Nain (Luk 7,11-17). Vi husker at en annen gang var det ei jente på tolv år som var død, datteren til synagogeforstanderen Jairus. Men Jesus kom og vekket henne opp (Luk 8,40-56). Han viste at han er herre over dødens makt. Det handler det også om i dagens prekentekst som vi snart skal lese fra Johannesevangeliets 11. kapittel.

Like før dette tekstavsnittet har to søstre fra landsbyen Betania, Marta og Maria, sendt en hastebeskjed til Jesus om at broren deres, Lasarus, er alvorlig syk. De skrev ikke noe mer, bare det. Men det var jo helt klart at det de ønsket seg, var at Jesus skulle komme så fort som mulig og hjelpe Lasarus så han ikke døde. Mange andre syke hadde han helbredet, og siden Marta, Maria og Lasarus jo var Jesu nære venner, stolte de to søstrene vel på at han selvfølgelig også ville komme og hjelpe i dette tilfellet. Men, så gikk det flere dager. De ventet på Jesus, mens Lasarus ble stadig verre. Når har han tenkt å komme? Hvorfor tar han seg så god tid? Prioriterer han ikke å komme til Betania for å helbrede sin gode venn? Og så døde faktisk Lasarus. Det var et sjokk. Marta og Maria gråt og sørget over broren sin, som ble gravlagt allerede samme dag, slik skikken var. Har Jesus sviktet oss? spurte de sikkert. Hvorfor kom han ikke? Vi som trodde at han var så glad i broren vår — og glad i oss? Men hva slags kjærlighet og vennskap er egentlig dette? De var nok helt forvirret, stakkar. Men Jesus visste hva han gjorde og at det som nå straks skulle skje ville bli til ære for Gud.

Les mer

 

 

Trøsteord i krisetider

Verden befinner seg i en alvorlig krise. Et veldig smittsomt virus sprer seg raskt fra land til land, fra folk til folk og fra person til person. De fleste eksperter er enig om at før eller siden vil antakelig et flertall av oss rammes av viruset. Det positive er at sykdommen som viruset fører med seg, ikke synes å være så alvorlig og at de fleste vil komme gjennom den uten store problemer. Men det fins også mange som blir alvorlig syke med sykehusinnleggelse og intensivbehandling. De som blir mest syke, er spesielt eldre mennesker og mennesker som allerede har en svekket helse. Men også andre tilsynelatende friske og oppegående mennesker kan blir rammet og bli svært syke. Det har vi hørt flere rapporter om. Og dødstallene stiger.

Dette gjør at vi fylles med uro og bekymringer. Hvordan skal det gå med oss? Skal også vi og våre nærmeste bli syke og kanskje dø? Og hvor lenge skal denne epidemien vare? Noen sier at den vil vare kanskje ett år eller enda lenger. Og hva kommer til å skje med samfunnet vårt? Vil det bryte helt sammen, økonomisk og sosialt, på grunn av alle de strenge tiltakene som myndighetene setter i verk? Mange vil miste arbeidet og inntektsgrunnlaget. Ja, usikkerheten er stor, og spørsmålene mange.

Les mer