Kraften i forkynnelsen

Dersom vi måler suksess ved hjelp av tall i stedet for renhet i læren, da må Skriften forandres, utvannes og forvrenges slik at den kan ha størst mulig appell i vår tid…

Kraften i Guds ord, som sekteristene ikke kan forstå, kommer fra ordet alene. Vi behøver ikke gjøre ordet fornuftig, tiltrekkende eller relevant. Treenigheten, inkarnasjonen, jomfrufødselen, forsoningen og Kristi oppstandelse er ubegripelig for menneskelig fornuft, absurd for verden og overgår alt det verden kan forestille seg. Ved å legge fornuften til ordet fører den grunnleggende svakheten i både katolisismen og sekterismen til at de setter fornuften over ordet…

Ordet er Gud-sentrert, mens fornuften er jeg-sentrert. Gud tåler ingen avguder i menneskenes hjerte. Fornuften begynner med meg selv og slutter med meg selv, om den ikke tas til fange under lydigheten til Guds ord. Men selv da er ikke slaget endelig vunnet. Vi kan binde en gris aldri så fast; likevel vil den ikke slutte å hyle, sa Luther…

Botemidlet, som er den Hellige Ånd som virker gjennom ordet og sakramentene, krever ikke at vi har et større talent, en mer overbevisende tale, bedre illustrasjoner eller mer attraktive pastorer. Det som verden vil ha, forakter Gud. Det som Gud vil ha, hater verden. Gud vil at vi skal holde fast ved den hellige Skrift, den ufeilbare åpenbaring av hans mektige gjerninger, fra skapelsen på seks dager til de dødes oppstandelse når Kristus kommer tilbake på den ytterste dagen. Verden tilber suksess, men Gud priser trofasthet. Han løfter opp de svakeste av de svake – Gideon, Debora, David, Maria, Paulus – for å åpenbare sin makt og for å vise at hans nåde er nok. Konkordieformelen uttrykker med enkle ord hva det innebærer å være en bekjennende kristen:

«Vi har ikke til hensikt å prisgi noe av Guds evige, uforanderlige sannhet (noe som det heller ikke står i vår makt å gjøre) for timelig freds, ros og enighets skyld. En slik fred og enighet ville heller ikke bestå fordi den ville være i strid med sannheten og sikte på å undertrykke den. Enda mindre har vi i sinne å pynte på eller dekke over noen forfalskning av den rene lære og offentlig fordømte villfarelser. Men vi har en hjertelig lyst og kjærlighet til enighet og er for vår del av hjertet tilbøyelige og ivrige til etter beste evne å fremme en slik enighet. Vi ønsker en enighet som ikke krenker Guds ære, som ikke prisgir noe av det hellige evangeliums guddommelige sannhet, som ikke gir plass for den minste villfarelse, men bringer fattige syndere til rett og sann omvendelse, oppreiser dem ved troen, styrker dem i den nye lydighet slik at de på den måten blir rettferdige og evig frelst ved Kristi fortjeneste alene.»

(Fra «Liberalism: Its Cause and Cure», av Gregory L. Jackson.)

 

 


 

Alt avhenger av vår Far

Alle sammen venter på deg, at du skal gi dem mat i rette tid. Du strør ut, og de kan sanke; du åpner hånden og metter dem med gode gaver. Skjuler du ditt ansikt, gripes de av redsel; tar du livsånden fra dem, dør de og blir til jord igjen. Du sender din Ånd, og det skapes liv, du fornyer jordens overflate (Salme 104,27-30).

Noen mennesker har den holdningen at Gud er både for stor, for travelt opptatt og for fjern til å være interessert i dem personlig. Kanskje årsaken er at de er misfornøyd med noe i livet. Kanskje er det falsk beskjedenhet. Det kan også være ønsketenkning fra en som har dårlig samvittighet og som derfor håper at Gud ikke er interessert i hva han gjør. Men vi burde ikke måle Gud etter våre standarder eller bedømme ham ut fra våre egne begrensninger. Han er Gud, og derfor kan han både ta seg av spurvene og telle hvor mange hår vi har på hodet. Han slutter ikke å være opptatt av oss og neglisjerer ikke våre behov. Han er levende opptatt av hva vi gjør med det livet som vi har fått i gave.

At alle ting fortsetter å eksistere, avhenger av vår Far som er Skaperen. Fra hans gavmilde hånd kommer frøene som spurven spiser, maten til fiskene i havet, avlingen vi høster inn og den maten som vi legger i handlevognene i butikkene. Alt sammen er hans gode gaver – både selve maten og de kreftene som trengs for å få samlet den inn, og den evnen kroppene våre har til å omsette maten til energi og styrke. Han er ikke for stor til å ville bry seg om slike ting. Ved bryllupet i Kana unnlot ikke Jesus å sørge for nok vin fordi han hadde viktigere ting å gjøre, som f.eks. det å frelse verden. Derfor er ikke Faderen så opptatt med å kalle mennesker til kirken at han la være å ha omsorg for den verden som han har skapt. Dersom han hadde lukket hånden eller vendt ansiktet bort fra oss, hadde alt liv på jorden sluknet. Selv de som benekter at det fins en Gud som sørger for oss, kan ikke ta et eneste åndedrag uten ved hans makt og hans omsorg. De som nekter å vente seg hjelp fra ham eller erkjenne at de er avhengige av ham, kan ikke leve et eneste sekund om ikke han var en Gud som vi kunne stole på. Den samme Ånd som svevet og ruget over vannene og forvandlet kaos til kosmos, gir fortsatt livets pust til alt som lever. Hver eneste vår når livet igjen begynner å spire, gir Gud oss bevis for at det er han som skaper livet. Den samme Gud og Ånd åpenbarer for oss at dette er vår Fars verden. Og Ånden, som har lært oss å kalle vår Skaper og Oppeholder for vår Far, får oss til å stole på at han også skal gi oss det evige livet i Jesus Kristus.

Allmektige Far, send oss din Ånd i rikt mål, så vi setter pris på og tar imot vårt daglige brød i takk til deg. Amen.

 

 

LBK på FACEBOOK
Den Lutherske Bekjennelseskirke har nå egen side på Facebook. Vi inviterer alle til å «like» og «følge» oss der.

 

Klikk her

 


 

Les: Bibel og bekjennelse 4-2018

 


Vår lutherske arv

Sjekk ut

 


Gratis eBøker