Se fram til å møte Jesus

«Johannes gav også mange andre formaninger til folket, og forkynte evangeliet for dem» (Luk 3,18).

Tanken på å møte Jesus fyller mange mennesker med skrekk. De frykter for hvordan han vil dømme dem. De forsøker å skyve bort disse ubehagelige tankene og fortrenger tanken på en oppgjørsdag. Dermed forbereder de seg ikke på Jesu gjenkomst.

Men Gud ønsker ikke å skremme oss når han formaner oss til å være forberedt på Jesu komme. Det gjorde heller ikke døperen Johannes. Bibelen sier at han forkynte evangeliet for dem, og evangeliet betyr «det glade budskapet». Johannes var forløperen som skulle forberede folket på Jesu komme. Og han ville ikke at mennesker skulle måtte grue seg til dette. Han fortalte dem at Jesus skulle komme for å ta bort deres synder. Han lovet dem at Jesus skulle leve et fullkomment liv for å dekke over alle deres synder. Han forkynte at Jesus skulle lide straffen for dem ved å dø i deres sted. Han forkynte det glade budskapet om at Jesus skulle komme for åpne døren til himmelen og den evige saligheten.

Gud vil at også vi skal se fram til Jesu andre komme. Vi behøver ikke frykte for den siste dagen da vi skal stå framfor ham. Hans fullkomne liv dekker over alle våre ufullkommenheter og synder. Hans død på korset tok bort hele den straffen vi fortjente. Hans blod dekker så fullkomment over våre synder at de ikke en gang skal bli nevnt på dommens dag. Vi behøver ikke vente i uvisshet på hva Jesus skal si til oss når han kommer tilbake. Han skal si: «Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta det rike i eie som er gjort i stand til dere fra verdens grunnvoll ble lagt» (Matt 25,34). Han vil ønske oss velkommen inn i vårt evige hjem der han har gjort alt i stand for oss, og vi skal få nyte en evig glede. Når Jesus taler om den ytterste dagen, sier han ikke at vi må slå våre øyne ned i skamfullhet over våre synder og falle til jorden i redsel for dommen. Nei, han sier: «Når dette begynner å skje, da rett dere opp og løft hodet, for da er deres forløsning nær» (Luk 21,28).

Dette tror vi. Og vi vil at andre mennesker skal få den samme trøst som vi har i Kristus, og det samme håp om evig liv hos ham. Så derfor vil vi dette året ikke bare hilse hverandre med et intetsigende «God Jul». Likesom døperen Johannes vil vi forkynne evangeliet for dem. Vi vil fortelle dem det vi vet om barnet som ble født. For vi vil at også andre skal få se fram imot Jesu komme med glede.

Kjære Herre Jesus, trøst meg alltid med det glade budskapet om din nåde og tilgivelse, slik at jeg kan se fram imot å få møte deg. Hjelp meg også å fortelle dette til andre. Amen.

 

 


Den nåværende verden og den kommende verden

Bibelens tidsskjema er veldig enkelt. Kristi første komme var det første avgjørende tidsskillet i verdenshistorien. Det markerte et skille mellom Det gamle testamentets historie og Det nye testamentets historie. Kristi andre komme vil bli det andre avgjørende tidsskillet. Da vil «den nåværende verden/tiden» bli skilt fra «den kommende verden/tiden». Hele verdenshistorien er med andre ord orientert rundt Jesu to ankomster til verden. Vår Frelser står i sentrum for menneskehetens historie.

I Det nye testamentet er det vanlig å tale om to tider (gresk: kairos) eller to verdener (gresk: aion). Nå lever vi i «den nåværende tiden/verden». Når Jesus kommer igjen, innledes «den kommende tiden/verden».

LES MER


 

Nittifem teser for det 21. århundre

INNLEDNING
Den 31. oktober 1517 delte Martin Luther sine 95 teser med verden. Det ble fortalt at han spikret tesene sine opp på døren til slottskirken i Wittenberg i Tyskland, for å invitere folk til en debatt.

Luthers 95 teser presenterte ikke den modne og ferdige læren til det som senere skulle bli den lutherske kirken. Tesene fokuserte på ett tema – misbruken av avlat i kirken på den tiden. Luther skrev at «hele livet til de troende skal være et liv i omvendelse» og at «enhver sann kristen, enten han er levende eller død, har del i alle Kristi og kirkens goder, også uten avlatsbrev».

De 95 tesene ble uansett gnisten som satte i gang den lutherske reformasjonen. Derfor feirer lutherske kristne den 31. oktober som Reformasjonsdagen, og i 2017 feirer vi 500-årsjubileet for den lutherske reformasjonen.

Som en del av feiringen av 500-årsjubileet har Den konfesjonelle evangelisk-lutherske konferanse (KELK) utarbeidet nittifem nye teser, satt sammen av en gruppe av femten pastorer fra ulike deler av verden. Disse tesene ble godkjent ved et KELK-møte i Grimma i Tyskland den 29. juni 2017.

Til forskjell fra Luthers teser, presenterer KELKs Nittifem teser for det 21. århundret hele den grunnleggende bibelske læren, slik den bekjennes av den lutherske kirken. De er ordnet etter disposisjonen i Martin Luthers lille katekisme, som til denne dag er et høyt verdsatt undervisningsverktøy i KELKs medlemskirker.

Med disse nye tesene vil medlemmene i KELK gi et felles uttrykk for det de har mottatt som arvinger etter den lutherske reformasjonen. De takker Gud for å få være del av et internasjonalt kirkefellesskap som holder fast ved Bibelens lære, med fokus på frelsen i Jesus Kristus. De er ivrige etter å dele denne arven med verden.

 

Klikk her og les: Nittifem teser for det 21. århundre

 

 

 

Reformasjonshelg

Hør foredrag klikk her

 


Vår lutherske arv

Hør opptak fra kirkemøte på Stemnestaden – klikk her 

 

 


 

 

Hva er en luthersk bekjennelseskirke?

Foredrag ved pastor Egil Edvardsen

Hør foredraget

 

Når ble Luther lutheraner?

Foredrag ved pastor Egil Edvardsen

Hør foredraget

 

De lutherske bekjennelsesskriftene

Foredrag ved pastor Egil Edvardsen

Hør foredraget

 

 

Rettferdiggjørelsen

– en trøsterik sannhet for alle

Læren om rettferdiggjørelsen er «den læren kirken står eller faller med» (M. Luther). Av helt sentral betydning for den lutherske reformasjonen for 500 år siden – og for kristen tro i dag.

Foredrag ved pastor Tor Jakob Welde:

 

 

Gratis eBøker