Kjemp troens gode kamp!

Som troende kristne står vi midt i en kamp. «Strid troens gode strid og grip det evige liv som du er kalt til,» skriver apostelen Paulus til unge Timoteus (1 Tim 6,12). (Svenska Folkbibeln: «Kämpa trons goda kamp.») Ordet for strid/kamp i dette verset har på gresk med idrett å gjøre. De olympiske leker, som nylig pågikk i Brasil, var jo også på apostlenes tid et svært berømt arrangement. På flere andre steder i Paulus’ brever sammenlignes den troendes kamp med en idrettskonkurranse: «Vet dere ikke at på stadion deltar alle i løpet, men bare én får seiersprisen? Løp da slik at dere vinner den! Alle som deltar i kamplekene, må nekte seg alt. De gjør det for å vinne en seierskrans som visner, vi for å vinne en som aldri visner» (1 Kor 9,24-26). Ja, målet for en kristen er noe mye større enn en olympisk gullmedalje eller seierskrans, og æren og berømmelsen som følger med: målet er evig liv. «Strid troens gode strid og grip det evige liv som du er kalt til.» Vi som tror på Jesus må ikke sjangle omkring som i ørske og ikke vite hva vi holder på med; her behøves full konsentrasjon. Vi står jo midt i en stor kamp, mye viktigere enn noen olympisk finale! Iblant bruker Paulus også ord fra det militære liv for å beskrive den kristne kampen, det minner oss om at vi er involvert i en alvorlig og hard strid, en åndelig krig på liv og død. Hvor viktig er det vel ikke å holde seg våken og følge med!

Men vent litt! Hvordan henger dette sammen? Må vi kjempe? Må vi gjøre noe? Er vi ikke frelst av nåde alene? Jo, det er vi, ifølge Guds ord: «For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv» (Ef 2,8-9). Jesus er din stedfortreder, som har levd for deg og oppfylt alle kravene i Guds lov for deg. Jesus har også lidt og dødd på korset for deg; han tok den straffen du og jeg hadde fortjent på grunn av våre synder. Og da Guds reiste sin Sønn opp fra de døde på den tredje dagen, erklærte han hele verden rettferdig, for Kristi skyld. Du og jeg står nå rettferdige for Gud, helt ufortjent, av bare nåde, ved troen. «Det er fullbrakt!» Vi får bare ta imot frelsen ved troen, troen som jo også er en gave. Men: Når vi nå er glade og takknemlige for at Herren Jesus har kjøpt oss fri fra slaveriet under synden, så vil troens menneske naturligvis ikke lenger leve i synd. Vi vil jo ikke tilbake til slaveriet under synden. Nei, den troende har fått en helt ny vilje og vil nå kjempe mot synden og fristelsene, som vi møter nær sagt overalt. Troen møter stadig på fiender og motstand. Derfor er det helt klart at det må bli en kamp. Men altså ikke en kamp for å bli frelst, men en kamp som finner sted fordi vi er frelst, av nåde, ved troen. At kampen foregår er et livstegn som viser at troen ikke er død, men levende.

Les mer

 

 


 

Gud frelser sitt folk fra det vonde

Herren førte oss ut av Egypt med sterk hånd og utstrakt arm, med store skremmende gjerninger, med tegn og under (5 Mos 26,8).

Ved hjelp av veldige under fikk egypterne sin dom av Gud, og disse samme underne brukte han til å utfri folket sitt med. Da Egypt ble hjemsøkt av de ni første plagene, ble hans eget folk spart for det vonde. Da den siste plagen satte inn, gikk dødens engel forbi alle de hjem hvor det var strøket blod fra et lam på dørbjelken og dørstolpene. Gud sparte Israels førstefødte sønner fra døden.

Ved Rødehavet delte Gud havet i to. Dermed kunne folket komme seg trygt over til den andre siden og bort fra den egyptiske hæren som jaget etter dem. Folket sang: «Jeg vil lovsynge Herren, for han er høy og herlig; hest og kriger styrtet han i sjøen. Herren er min kraft og min styrke, det var han som berget meg» (2 Mos 15,1-2). Da Israelsfolket befant seg i ørkenen og manglet mat, sørget Gud for dem med vann, manna og vaktler. Israelsfolket så med glede tilbake på den tiden da Gud gjennom sine mektige gjerninger fridde dem ut fra Egypt og frelste dem fra det vonde mens de var på vei til det lovede landet.

Frelser Gud oss fra det vonde på samme måte også i dag? Både ja og nei. Av og til opplever vi å slippe unna en ulykke eller bli befridd fra en sykdom gjennom et under. Likevel bruker ikke Gud alltid undergjerninger for å frelse oss fra det vonde. Han kan bruke dem han har satt over oss, f.eks. våre foreldre eller myndigheter. Uansett hvordan han gjør det, vil han holde løftet sitt. Han har sagt: «Ingen ting skal skade dere» (Luk 10,19).

Dette løftet betyr ikke at livet vårt kommer til å bli problemfritt. Det betyr derimot at Gud skal styre og lede problemene i livet vårt så de blir til beste for oss. Og i slike stunder vil vår gode hyrde gi oss den styrken vi behøver og trøste oss med sin kjepp og stav.

Vi vet at Gud vil frelse oss fra absolutt alt vondt den dagen han tar oss hjem til himmelen. Vi kan istemme Paulus ord om at Herren skal berge oss fra alle onde angrep og føre oss trygt hjem til sitt himmelske rike. Trygt framme ved den himmelske strand skal vi på ny synge Israels lovsang om befrielse. «Herren er min kraft og min styrke, det var han som berget meg.»

Nå la oss takke Gud med hjerte, munn og hender,
som overflødig godt så uforskyldt oss sender,
som helt fra moders liv
på oss har nådig tenkt
og alt hva tjenlig er, så rikelig oss skjenkt.

 


 

Bartolomeus

Apostelen Bartolomeus

Minnedag: 24. august

Bartolomeus (navnet er trolig en gresk form av arameiske Bar Talmai – «sønn av Talmai») var en av de tolv. I apostelfortegnelsene hos evangelistene Matteus, Markus og Lukas nevnes han alltid som den sjette, etter Filip. At han kobles med Filip, gjør det sannsynlig at Bartolomeus er samme personen som i Johannesevangeliet kalles Natanael, fra Kana i Galilea, fisker av yrke (Joh 21,2-3).

Dagen etter ville Jesus dra til Galilea. Da fant han Filip og sa til ham: «Følg meg!» Filip var fra Betsaida, den byen Peter og Andreas var fra. Filip traff Natanael og sa til ham: «Vi har funnet ham som Moses har skrevet om i loven, og som også profetene har skrevet om: Det er Jesus fra Nasaret, Josefs sønn.» «Kan det komme noe godt fra Nasaret?» sa Natanael. Filip svarte: «Kom og se!» Jesus så Natanael komme gående og sa: «Se, der er en sann israelitt, en som er uten svik.» «Hvor kjenner du meg fra?» spurte Natanael. Jesus svarte: «Jeg så deg før Filip ropte på deg, da du satt under fikentreet.» Da sa Natanael: «Rabbi, du er Guds Sønn, du er Israels konge» (Joh 1,43-49).

Ifølge tidlig kirkelig tradisjon, reiste Bartolomeus etter Jesu himmelfart og pinsedagen til India og forkynte evangeliet i området ved Mumbai, på vestkysten. Mot slutten av sitt liv skal han sammen med apostelen Judas Taddeus ha virket i Armenia, der han led martyrdøden i byen som het Albanopolis. På dette stedet (i dagens sørøst-Tyrkia, nær den iranske grensen) fins et stort kloster oppkalt etter apostelen, bygget på 1200-tallet, men nå delvis i ruiner.

I kunsten er Bartolomeus ofte avbildet med en kniv i hånden, fordi han ifølge tradisjonen ble flådd levende før han ble halshugget.

Tor Jakob Welde

(Maleri av Rembrandt, 1657)

 

 

 

 

 

 

 

G U D S T J E N E S T E R

15. søndag etter Treenighetsdag

4. september 2016

Gud eller Mammon

GT: 1 Kong 18,21-409
Epistel: Rom 8,1-17
Evangelium: Matt 6,24-34
Prekentekst: Luk 10,38-42

Stavanger:
Høymesse 11.00   Bibelstudium 12.15
Tor Jakob Welde

Avaldsnes:
Gudstjeneste med nattverd  17.00
Tor Jakob Welde

 

 

 

Bibelens lære om kirkefellesskap

Dette er første kapitlet av boken At de alle må være ett – Bibelens lære om kirkens enhet av Seth Erlandsson, som utkom på norsk første gang i 1977. Boken er  fortsatt svært aktuell og publiseres nå i år som gratis e-bok i en språklig oppdatert utgave.

 

1. Fra synder til helgen

Kirken i egentlig betydning er de som har en sann tro på Jesus Kristus. Hvordan har denne kirken blitt til? Hvordan blir en fortapt synder et medlem av denne kirken? Et medlem som for Kristi skyld kalles “hellig” eller “helgen” samtidig som han er en synder?

 

Les mer

 


 

Bibel og bekjennelse 2-2016 (forside)

Les Bibel og bekjennelse