Hvorfor rammes vi av lidelser?

«Hva han tar, og hva han giver, samme Fader han forbliver.» Slik synger vi i en sang av Lina Sandell. Hun hadde opplevd mye av sykdom og sorg, og her må hun ha lest Job 1,21: «Herren ga, Herren tok, velsignet være Herrens navn.» Disse ordene sa Job like etter å ha mottatt tragiske nyheter: Plutselig var de store kamel- og eselflokkene hans og alle oksene blitt stjålet og mange av tjenerne hans drept. Også saueflokkene var tapt. Enda mye verre: de ti sønnene og døtrene hans var omkommet i et selskap. Selv om han var knust av sorg, trodde Job fortsatt på Herren.

Men litt senere, etter også å ha blitt rammet av en pinefull hudsykdom, ønsker stakkars Job bare å dø. Noen venner som er kommet for å trøste ham, begynner i stedet å prøve å finne svar på «hvorfor». De mener at bare ugudelige mennesker blir rammet av nød som dette; årsaken til Jobs lidelser må derfor være en alvorlig, skjult synd. Men Job protesterer, selv om også han spør seg «hvorfor». Han vet ikke at Anklageren (djevelen) hadde vært aktiv i kulissene og påstått overfor Gud at Jobs gudsfrykt var falsk; den ville nok straks fordufte hvis han mistet alt det gode Herren hadde skjemt ham bort med. Da lot Gud fienden få frie hender. Men han satte en grense: Jobs liv måtte spares.

Les mer

 

 


HERRE, MINN MEG PÅ AT JEG ALDRI ER ALENE

«Jeg svikter deg ikke og forlater deg ikke.» (Hebr 13,5)

Det er ensomt å dø. To ganger i livet er du virkelig alene. Selv om foreldrene dine og sykehuspersonalet var der da du ble født, kom du til verden helt alene. Når døden nærmer seg, fins det kanskje også mennesker rundt deg. Likevel kommer du til å forlate denne verden helt alene. Ingen kan gå sammen med deg i den siste stunden. Så du føler deg ensom. Nesten såpass at du ruller deg i fosterstilling og snur ansiktet mot veggen. «La meg være i fred,» har du mest lyst å si til dine velmenende nærmeste og andre som er kommet på besøk. «Ikke forstyrr meg ved å prate om ting jeg ikke lenger bryr meg om,» roper du inni deg. «De kan ikke forstå hvor ensom jeg er,» sukker du.

Noen ganger er det verre enn ellers. Midt på natten når det virker som om du er den eneste som er våken, blir du enda mer overveldet av dødens mørke. De konstante lydene fra maskinene du er festet til, gir ingen trøst. De bare gjør det enda tydeligere at døden nærmer seg. Så alene og ensom du er!

Egentlig ikke. Lille Anna fra tredje klasse hadde forstått det. Hun var innlagt på barneklinikken og skulle snart ha sin femte (og dødelige) hjerneoperasjon, på grunn av en kreftsvulst som stadig vendte tilbake. Jeg hang opp et selvlysende bilde over sengen hennes, av Jesus som velsignet barna. Og jeg spurte henne: «Anna, vet du hvem det barnet er som Jesus holder i armene sine? Det er deg.» Da jeg gjorde meg klar til å forlate rommet hennes, strakte hun seg imot meg for å kysse meg på kinnet, og så pekte hun, «Jeg er ikke alene. Han holder rundt meg.»

Gud hjelper oss å huske at vi aldri er alene. Hvordan skulle han som har kjøpt oss med sitt eget blod kunne forlate oss når vi får det virkelig vanskelig? Hvordan skulle han som har lovet å alltid være med oss kunne si i vår siste stund at hans forsikring ikke dekker dødsfall? Når han sier «Jeg svikter deg ikke og forlater deg ikke», kan vi regne med det og stole trygt på det, også i dødens stund.

Bønn: Herre, jeg føler meg så ensom! Ingen vet hvordan jeg har det, ikke en gang mine nære og kjære. Hold meg tett inntil deg. La meg kjenne din evige kjærlighet. La meg se beviset for din kjærlighet i din lidelse og død for mine synder. La meg så se og vite at du alltid er til stede like ved min side. Amen.

Andakt av Richard E. Lauersdorf fra andaktsboken: 

 

GUDS BARN DØR ALDRI 

«Guds barn dør aldri – Trøstende ord når jeg står ved livets slutt» er tittelen på en ny andaktsbok av Richard E. Lauersdorf, med 25 andakter skrevet spesielt for mennesker med kort tid igjen av jordelivet. Tittelen henspiller på Jesu ord om at han er oppstandelsen og livet, og at hver den som tror på ham skal leve om han enn dør – «og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø.» (Joh 11,25-26)

Utgitt på svensk av forlaget Logos i Finland.
Kan bestilles fra: http://forlag.biblicum.se/

 

 

 

Andre prekener som kan anbefales i denne krisetiden

 

Ingenting skal skille oss


Herligheten vi har og herligheten vi har i vente


Jesus, vår trofaste venn


Jeg går blant engler


Vær ikke bekymret!


Fra frykt til fred

 

Bønn i krisetiden

Kjære Jesus, du som hørte på alle som var i nød og helbredet alle, kom til dem som lider under sykdom og nød. Trøst alle dem som kjenner på uro for det som skal komme. Vær med alle gamle. Vær med alle som er under intensivbehandling og som dør uten å kunne bli trøstet av sine nære og kjære. Trøst dem med vissheten om at du har tatt bort alle våre synder og at vi kan hvile i det som du har gjort for oss. Gi kraft til alle som pleier de syke slik at de orker og holder ut mens de må utføre sine tunge oppgaver. Amen.

(Hentet fra ukebrevet fra
S:t Johannes ev-luth församling i Finland.)

 


Oppstandelsen og livet

Preken over Johannes 11,19-29

Les her

 


Trøsteord i krisetider

Verden befinner seg i en alvorlig krise.

Les her

Gratis eBøker

Klikk her