Hva menes med at Bibelen er Guds ord?

Moderne teologer går villig med på å si at Bibelen er Guds ord, og også at Bibelen er inspirert, ja, de går t.o.m. med på å tale om verbalinspirasjonen, men viser allikevel som regel ulyst når dette uttrykk blir benyttet.

Guds folk, som ikke har lært hvordan man skal avsløre bedrageri, blir ofte narret til å tro at disse moderne teologer fortsatt sier det samme som fedrene gjorde når de talte på denne måten. Men i mange moderne teologers munn brukes disse fine gamle uttrykk fra den ortodokse teologi som fåreklær for å skjule den falske læren og føre Guds folk på villspor.

Det er derfor svært viktig for oss at vi forstår betydningen av disse utsagn. Moderne teologer er ikke i alminnelighet ateister – skjønt ikke en gang det er umulig i disse frafallstider når det synes som djevelen er sluppet løs i verden. Derfor er disse teologer vanligvis uvillige til helt og holdent å skille Gud fra Bibelen.

Av den grunn kan de også tale om verbalinspirasjonen. Men når de bruker slike uttrykk, mener de vanligvis ikke noe annet enn at Gud hjalp mennesker til å skrive Bibelen. Han hjalp dem også når de lette etter de rette ordene til å uttrykke seg på. Men denne hjelp er ikke annerledes enn den han gir oss også i dag når vi skriver en preken eller når vi anstrenger oss for å finne de rette ordene i en vanskelig sak. Alle underne og alt overnaturlig ser man bort fra ved den prosessen som gikk for seg da Bibelen ble skrevet. Ifølge dem ble Bibelen til på samme måte som annen stor litteratur blir til.

Ifølge denne oppfatning er Bibelens autoritet aldri en a priori (på forhånd gitt) autoritet. Vi skal ikke akseptere det Bibelen sier uten å stille motspørsmål. Vi må undersøke hva Bibelen lærer, og når vi gjør det, vil vi der finne mye som griper oss så sterkt at vi skjønner at en slik innsikt m.h.t. verden og livet bare kan være kommet til mennesker som en gave fra Gud.

Bibelens autoritet består da ikke i dens guddommelige karakter, men i dens enestående budskap. Den menneskelige fornuft, de menneskelige følelser og stemninger setter seg nødvendigvis til doms over Skriften. For dem som ikke tror på det totale syndeforderv, kan et slikt syn betraktes som helt akseptabelt. Men for en ærlig luthersk teolog, som ikke begikk mened da han avla sin ed til bekjennelsesskriftene, burde det være utenkelig. For bekjennelsesskriftene sier at det uomvendte mennesket er totalt fordervet i sin fornuft, og helt og holdent inkompetent til å opptre som dommer i guddommelige ting. Når de sier dette, gjentar de bare den oppfatning som Paulus hadde og som han uttrykte slik i 1 Kor 2,14: «Et menneske, slik det er av naturen, er ikke mottagelig for det som kommer fra Guds Ånd, for ham er det dårskap, og han er ute av stand til å forstå det … »

Les mer
 

 

Hør foredrag og andakter ved LBKs kirkemøte på Finnøy.

KLIKK HER


Gratis eBøker

Klikk her