Innse at du behøver Guds nåde

Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Ingen kan se Guds rike hvis han ikke blir født på ny» (Joh 3,9).

Nikodemus var etter menneskelig standard litt av en mann. Han var fariseer, medlem av jødenes høye råd og en respektert lærer i Israel. Han var med andre ord blant de aller fremste og beste. Men han var også en synder som var i stort behov av Guds nåde. Da han kom til Jesus om natten for å snakke med ham, gikk Jesus rett på sak og gjorde dette klart for ham.

Nikodemus roste Jesus og håpet tydeligvis at han som var «en lærer som er kommet fra Gud», skulle gi ham ros tilbake. Når alt kom til alt fortjente jo et så fint menneske som ham et oppmuntrende klapp på ryggen. Men Jesus ga ham ikke noe klapp på ryggen. I stedet sa han rett ut at han behøvde å bli født på ny. At han var jøde, ga ham ikke automatisk inntrede i Guds rike. Hans posisjon som fariseer og medlem av jødenes råd betydde ingenting. Han var ennå ikke kommet inn i Guds rike, og alle hans gjerninger og hele hans fromhet ville heller ikke skaffe ham en plass der. Han var en åndelig død synder som behøvde en ny fødsel ovenfra.

Det fins mange mennesker som Nikodemus, velmente og fromme mennesker, men som er grunnleggende gjerningsorientert i sitt forhold til Gud. De tror at dersom de bare forsøker så godt de kan å være gode og gjøre godt, vil Gud lønne dem. De håper at veien til Gud går gjennom deres egne gjerninger.

Du og jeg er ikke immun overfor en slik tenkning. Det fins en gammel fariseer i oss alle som frister oss til å stole på våre gjerninger, til å tenke at våre bønner, vårt trofaste kirkemedlemskap og flittige gudstjenestebesøk, våre generøse gaver og vår selvoppofrende tjeneste skal gjøre oss gode nok for Gud og føre oss inn i hans rike for evig og alltid.

Men la oss ikke bedra oss selv. Ingen kommer inn i Guds rike bare ved å være god, fordi ingen av oss klarer å være god nok. Ytre fromhet og plettfri vandel gjør oss ikke verdige for Gud, for som Jesus påminner oss i Matt 5,20: «Dersom ikke deres rettferdighet langt overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer dere aldri inn i himmelriket.» I stedet for å klappe oss selv på ryggen, la oss innse vårt desperate behov for Guds nåde. Vi kan ikke bli stående overfor Gud bare ved våre gjerninger. Vi kan ikke komme oss inn i Guds rike på egen hånd. Vi behøver en ny fødsel, et nytt åndelig liv som bare Gud kan gi oss. Gud være lovet for at han har gitt oss dette nye livet i sin Sønn og ved sin Ånd. Vår Gud er frelsens Gud.

Herre, hjelp oss å se vårt eget store behov slik at vi mer og mer kan sette pris på det glade budskapet om din nåde og frelse. Amen.

 


Spre budskapet!

«Igjen sa han til dem: ’Fred være med dere. Likesom Faderen har sendt meg, sender jeg dere.’ Så åndet han på dem og sa: ’Ta imot Den Hellige Ånd. Dersom dere tilgir noen deres synder, da er de tilgitt. Dersom dere fastholder dem for noen, da er de fastholdt’» (Joh 20,21-23).

Etter at Jesus viste seg for disiplene sine om kvelden den første påskedagen, gav han dem noe å gjøre. Nå hadde de fått se ham som den oppstandne Frelseren. De var blitt fylt med fred og glede. Oppstandelsen beviste at de hadde tilgivelse for alle synder. Men Herren ville ikke at de skulle holde budskapet om oppstandelsen og tilgivelsen for seg selv. Han ville at de skulle bringe dette budskapet ut til andre.

Legg merke til hva Jesus sier: «Likesom Faderen har sendt meg, sender jeg dere.» Det var ingen andre enn den himmelske Gud som hadde sendt Jesus til jorden for at han skulle gjenløse alle mennesker. Jesus var blitt sendt med et hellig oppdrag i sin Fars navn. Nå sendte den seirende og oppstandne Frelseren ut sine etterfølgere på samme måte. Han sendte dem i sitt navn for at de skulle spre hans budskap. De hadde også et hellig oppdrag de skulle utføre.

Etter at Jesus hadde åndet på dem og sagt at de skulle ta imot den Hellige Ånd, gav han dem et tofoldig budskap å forkynne. Til dem som ikke ville omvende seg fra sine synder, skulle de forkynne i Guds navn: «Dine synder er ikke tilgitt.» Men til alle dem som omvendte seg fra sine synder, skulle de si i Guds navn: «Dine synder er tilgitt.»

I katekismen omtaler Luther dette tofoldige budskapet som nøkkelmakten eller nøklenes embete. Han skriver: «Nøkkelmakten er den særskilte makt som Kristus har gitt sin kirke på jorden til å forlate syndene til de botferdige og til å binde de ubotferdige i sine synder, så lenge de ikke omvender seg.» Budskapet om tilgivelsen er den nøkkelen som åpner himmelen. Dette er evangeliet. Men det budskapet som innebærer at vi forkynner for en ubotferdig synder at hans synder ikke er tilgitt, er som en nøkkel som låser igjen himmelen. Dette er loven.

Alle troende er kalt til å dele budskapet med andre og bruke de samme nøklene. Du kan bruke nøklene i din personlige vitnetjeneste. Du kan forkynne for en angrende synder som kommer til deg og ber om tilgivelse: I Jesu Kristi navn er alle dine synder tilgitt. Og du kan forkynne for dem som ikke vil omvende seg fra sine synder, at om de ikke omvender seg, er syndene deres fastholdt også i himmelen hos Gud. I den kristne menigheten har Gud imidlertid villet at de troende skal kalle og innsette menn som skal bruke nøkkelmakten på vegne av hele menigheten offentlig. Derfor kaller vi pastorer som bruker nøkkelmakten i menigheten. Men dette fritar ingen troende lekmann eller kvinne fra å bringe budskapet videre ut. Alle som har tatt imot den Hellige Ånd, dvs. alle kristne, har fått oppdraget.

Kjære oppstandne Frelser! Gi oss mot og visdom til bruke nøkkelmakten rett så det blir til omvendelse og evig frelse for mange mennesker. Amen

 

LBK på FACEBOOK
Den Lutherske Bekjennelseskirke har nå egen side på Facebook. Vi inviterer alle til å «like» og «følge» oss der.

 

Klikk her

 


Vår lutherske arv

Sjekk ut

 


Gratis eBøker


 

Les: Bibel og bekjennelse 1-2018