Vår Frelser kom tilbake fra døden
"Men nå er Kristus stått opp fra de døde…" (1 Kor
15,20).
Hvordan kan vi være sikker på at det fins liv etter døden? Ingen har
jo noen gang kommet tilbake for å fortelle oss det!
Vi har sikkert hørt argumentet flere ganger. Det brukes som oftest av
mennesker som ikke bryr seg så mye om kristendommen. Kanskje har de aldri
hørt det virkelige påskeevangeliet. For om de hadde hørt det, ville de
ha visst at det er én som har kommet tilbake fra de døde, og at han
forsikrer oss om at det fins liv etter døden.
Noen av medlemmene i menigheten i Korint hadde også denne vantro
holdningen. Paulus påminner dem om at hvis det er umulig for et menneske
å stå opp fra de døde, da har heller ikke Kristus oppstått.
Og enda verre er det at hvis ikke Kristus har stått opp, da er all
vår kristne forkynnelse nytteløs, og vår tro på Kristus er verdiløs.
For alt det vi tror på, er dermed bare en mengde løgner – hvis ikke
Kristi grav er tom. En død frelser kan ikke hjelpe oss uansett hva andre
sier.
Om Jesu døde legeme ligger et sted dekket av judeisk sand i en glemt
grav, da har vi ingen frelser og våre synder må fortsatt regnes mot oss.
Med andre ord, uten påskeevangeliet er vi fortapt og fordømt.
"Men" – hvilken forskjell dette lille ordet utgjør!
– "nå er Kristus stått opp fra de døde". Han kom tilbake
for å bevise for oss at han virkelig er Guds Sønn, at vi er fullstendig
tilgitt, at vi har fred med Gud og at vi også en dag skal oppstå fra
døden.
Ja, et menneske døde virkelig. De romerske soldatene forsikret seg om
at han var død ved å stikke et spyd inn i siden hans. Men et menneske
– vår Herre Jesus Kristus – kom tilbake fra døden. Apostlene var
vitner til dette. De var sammen med ham i nesten seks uker etter at han
stod opp igjen. De så ham, snakket med ham, gikk sammen med ham, spiste
og drakk sammen med ham, og til og med rørte ved ham. Han var virkelig
oppstått. I tillegg viste han seg også "for mer enn fem hundre
brødre på én gang" (1 Kor 15,6) – ikke bare en og en som i en
drøm eller en hallusinasjon, men virkelig og levende for mer enn fem
hundre mennesker samtidig.
Ved slutten av sitt liv sa Napoleon: "Alexander, Caesar, Karl den
store og jeg selv grunnla store imperier. Men hva grunnet vi våre
storverk på? På makt. Jesus Kristus alene grunnla sitt rike på
kjærlighet. Og i denne stund fins det millioner av mennesker som er
villige til å dø for ham." Jesus er vår oppstandne Frelser! Han er
det evige livets konge! Halleluja!
Jesus lever, graven brast!
Han stod opp med guddoms velde.
Trøsten står som klippen fast:
At hans død og blod skal gjelde.
Lynet blinker, jorden bever,
Graven brast, og Jesus lever!
Fikk du ikke med deg forrige ukes andakt? Klikk
her!
DEN LUTHERSKE BEKJENNELSESKIRKE
Til
startsiden
Hvem er vi?
Hva skjer? Hvor
finner du oss? Våre søsterkirker
Lesestoff
Til oppbyggelse Ukens
andakt Prekener Foredrag