Enkelte mennesker mener visst at det bare er grove handlinger som mord og ran som kan kalles for synd. Det fins mennesker som hevder at de egentlig aldri gjør noe galt fordi de aldri begår slike grove, åpenbare synder. I innledningen til 1 Korinterbrev peker Paulus på en meget konkret synd som forårsaket splittelse i menigheten i Korint. Menigheten var oppdelt i partier som hver for seg hadde sin egen leder som de holdt med. De drev med en syndig "heltedyrkelse".

Det var minst fire grupper i menigheten. Hver for seg mente de at deres leder var den beste. Én gruppe forgudet Paulus, han som på mange måter var menighetens åndelige far og som mange kjente seg sterkt knyttet til. En annen gruppe holdt seg til Apollos, en dynamisk taler som hadde gjort en god jobb som pastor i menigheten. En tredje gruppe betraktet Peter, her omtalt som Kefas, som den største lederen. Han hadde jo vist seg som en sterk leder og flammende taler da han sto fram på den første pinsedagen i Jerusalem og forkynte Guds ord slik at 3000 personer ble lagt til den kristne kirken.

Den fjerde gruppen mente nok at den likevel var på den sikreste siden, for de som tilhørte denne gruppen, hevdet at de bare hadde Kristus som herre og fulgte ingen andre enn ham. Og det høres jo riktig ut, men kanskje disse ikke helt hadde forstått nødvendigheten av å ha pastorer og andre ledere i menigheten.

Uansett formaner Paulus disse menneskene i Korint til å slutte å stride. For ved å skape splittelse og fraksjoner i menigheten, var de egentlig i ferd med å undergrave hele menighetens arbeid. All splittelse som skyldes usunn persondyrkelse, hindrer forkynnelsen av evangeliet, og dermed det som hele kirkens arbeid dreier seg om.

Fins denne synden hos oss? Uten tvil, men som oftest kanskje i en mer subtil form. Hver gang hele vårt håp er grunnet på pastoren i menigheten og hans gaver og åndelige utrustning, i stedet for at vi setter vår lit ene og alene til Jesus Kristus og hans gjenløsning, begår vi samme synd som Korint-menigheten. Vi kjenner oss kanskje sterkt knyttet til en spesiell pastor eller leder, for eksempel han som døpte oss, konfirmerte oss, viet oss og begravet våre nærmeste. Eller kanskje vi "forguder" den pastoren eller forkynneren som åpnet øynene våre for evangeliet for første gang. Kanskje driver vi og sammenligner vår nåværende pastor med forgjengeren og klager over at den nye pastoren ikke er som den gamle. Har vi glemt at enhver pastor er Guds tjener som Gud har gitt oss for at han skal forkynne Guds ord for oss? Vet vi ikke at den Hellige Ånd utruster hver enkelt med sine spesielle gaver til det beste for sin kirke?

Det er ikke alltid vi er oss bevisst at vi begår samme synd som Korint-menigheten, for vi mener jo bare at vi ser opp til dem som forkynner Guds ord for oss. Men la oss være på vakt så vi ikke lager partier i menigheten som skyldes usunne og kjøttslige bindinger til bestemte ledere. "For oss er det bare én Herre, Jesus Kristus" (1 Kor 8,6).

Vil du lese flere andakter? Da kan du gå til vårt andaktarkiv.

DEN LUTHERSKE BEKJENNELSESKIRKE
Hvem er vi?  Hva skjer?  Hvor finner du oss? Våre søsterkirker  Lesestoff  
Til oppbyggelse  Ukens andakt  Prekener  Foredrag  Til hovedsiden