Lesning: Luk 24,13-24

Han sa da til dem: "Hva er det dere går og snakker så ivrig om?" De stanset og så bedrøvet opp. (Luk 24,17)

Det gikk med disse Emmausvandrerne som med mange av Jesu disipler i dag: De kommer til Herren med store forventninger, men hvis det i livet deres skjer helt andre ting enn de hadde tenkt seg, blir de så skuffet og triste, uten håp. Hvor godt er det ikke da at den oppstandne Herren snakker med dem i nettopp slike livssituasjoner. Han vil overvinne tvilen vår. Han ønsker å styrke troen og gi oss en glad visshet.

Er det ikke en stor trøst? Når tvil og bekymringer plager oss, synd og mislykkethet tynger samvittigheten, når vi er triste, uten håp og bare vil trekke oss tilbake til sneglehuset vårt, da drar ikke han seg tilbake, denne allvitende og barmhjertige frelseren vår. Han vil ikke slokke troens rykende veke og ikke brekke av håpets knekte rør.

Den oppstandne Herren forsikrer disiplene sine om enda mer: "Se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende." Det finnes ikke noe sted i denne verden eller noen vei på denne jord hvor han ikke er nær deg og vil følge deg. Sammen med ham er du trygg i alle sorger, bekymringer og motganger som møter deg. Han vil lede og hjelpe deg på rett vei. Den som føres og veiledes av denne Herre vil utvilsomt få erfare underfulle ting.

Jesus, som iblant oss står, 
byd din fred med oss å være,
og din fred som overgår 
all forstand, vårt sinn regjere!
Vis den svake tro de hender 
hvor den stridens merker kjenner!

Vis oss at du stred og vant, 
at du ennå er den samme!
Evig liv hos deg vi fant, 
dødens makt er blitt til skamme!
La oss, selv når striden brenner, 
eie freden som du sender!
(NoS 181)

Vil du lese flere andakter? Da kan du gå til vårt andaktarkiv.

DEN LUTHERSKE BEKJENNELSESKIRKE
Hvem er vi?  Hva skjer?  Hvor finner du oss? Våre søsterkirker  Lesestoff  
Til oppbyggelse  Ukens andakt  Prekener  Foredrag  Til hovedsiden