Gjerninger taler høyere enn ord

Jesus drog igjen med båten over til den andre siden, og der samlet det seg en stor mengde om ham. Han holdt til ved sjøen, og da kom en av synagogeforstanderne, som hette Jairus. Da han fikk se Jesus, kastet han seg ned for hans føtter og bønnfalt ham: "Min lille datter holder på å dø. Kom og legg hendene på henne, så blir hun frisk og får leve." Jesus gikk med ham… (Mark 5,21-24).

"Gjerninger taler høyere enn ord." Det er en klisjé. Lærere sier at vi ikke skal bruke klisjeer fordi de er blitt gjentatt så ofte at de er oppbrukt. Men hvorfor sier likevel så mange dette så ofte? Fordi det er sant. Gjerninger taler virkelig høyere enn ord.

Se på Jesus. Han har nettopp kommet tilbake til Kapernaum fra den andre siden av Galileasjøen. En stor folkemengde har samlet seg nede ved stranden for å ønske ham velkommen. Da kommer det en mann som heter Jairus til ham. Han var forstander i synagogen i byen. Han faller ned for Jesu føtter og virker tydelig desperat. Han tigger Jesus om å komme og helbrede datteren hans. Han er overveldet av desperasjon og frykt for å miste den lille datteren sin.

Hva kan Jesus si? Så langt vi vet fra Bibelen, sier ikke Jesus ett ord. Hans svar taler høyere enn ord. "Jesus gikk med ham," står det. Og hva tror du Jairus tenkte og følte da Jesus straks ble med ham? Ganske sikkert ble han utrolig lettet og glad. Han fikk det han ba om.

Vi kan godt forstå hvorfor Jairus hadde det så travelt. Han visste ikke hvor mye tid han hadde, men han var redd for at tiden var i ferd med å renne ut for denne kjære datteren hans. Derfor må det ha vært en utrolig følelse for ham da Jesus fulgte med ham.

Jesus kunne ha begynt å stille spørsmål. Hva er det som feiler henne? Hvor lenge har hun vært syk? Har du vært hos doktoren med henne? Hva sa doktoren? Har hun begynt å ta noen medisiner? Hvorfor tror du at jeg kan hjelpe deg? Men Jesus sa ikke ett ord til Jairus. "Jesus gikk med ham…"

Likevel var det noe ufullstendig i den oppmuntringen Jesus ga Jairus. Dersom han i alle fall hadde sagt noe slikt som: "Vær ikke bekymret; alt skal bli bra", så hadde det vært enda bedre – tenker vi i alle fall! For vi pleier å si noe slikt når vi ikke vet hva vi skal gjøre. Og ordene våre høres tomme ut – i alle fall i våre egne ører. Men Jesus lovte ikke Jairus noe; han fulgte bare med ham hjem.

Ved denne handlingen sa Jesus: "Stol på meg." Og dermed fikk Jairus lære hva troen er. Den er "sikkerhet for det som håpes, visshet om ting en ikke ser" (Hebr 11,1).

Jairus visste ikke helt hva han hadde i vente. Men han ble oppmuntret av det faktum at Jesus tydeligvis ville gjøre noe. I alle fall ble han oppmuntret av det at Jesus fulgte med ham. I dette tilfellet var handling bedre enn mange ord.

Herre, hjelp meg til å stole på deg selv om jeg ikke vet hva jeg har i vente. Amen.

Vil du lese flere andakter? Da kan du gå til vårt andaktarkiv.

DEN LUTHERSKE BEKJENNELSESKIRKE
Hvem er vi?
  Hva skjer?  Hvor finner du oss? Våre søsterkirker  Lesestoff  
Til oppbyggelse
  Ukens andakt  Prekener  Foredrag  Til hovedsiden