Et håp som varer

"Derfor kan dere juble av glede, selv om dere nå en kort stund må ha det vondt i mange slags prøvelser, om så skal være" (1 Pet 1,6).

Det var en tid da profeten Elia var så overveldet av alle problemene som møtte ham at han ganske enkelt ga opp og ba Gud om å få dø. Dette er en følelse som nok mange har delt med Elia. Livet kan virkelig være vanskelig av og til. Enkelte ganger kan det være uutholdelig. For noen synes selvmord å være eneste og letteste løsningen. Det virker så enkelt å gjøre slutt på alt og bli kvitt alle lidelser i livet, alle smerter og motganger.

En mann sa en gang: "Når du sier at en situasjon eller en person er håpløs, slenger du døren igjen like for ansiktet på Gud." Ja, det er ikke lett å ligge i en sykehusseng dag etter dag i årevis. Heller er det ikke kjekt å komme hjem når noen i familien tror at det eneste svaret på livets problemer finnes i flasken. Men heller ikke slike problemer er for store for Gud. Om vi gir opp på grunn av slike ting, gir vi egentlig opp Gud.

Men hvordan kan vi gi opp Gud, når det er han som har gitt oss livet? Hvordan kan vi gi ham opp når det var han som ga oss sin enbårne Sønn som vår Frelser? Hvordan kan vi gi ham opp når han har lovet i sitt ord at han aldri skal slippe eller forlate oss? Gud har lovet i sitt ord at han aldri vil gi oss opp.

Vi trenger bare å påminne hverandre om at ingen problemer i livet varer evig. Det fins noe som varer lenger enn våre problemer. Det kan godt være at Gud gjør en slutt på vår nød allerede i morgen, men det kan også tenkes at han lar den vare en liten stund til. Det som i alle fall er helt sikkert at den en gang tar slutt for alltid. All jordisk nød er midlertidig.

Men hva om et menneske har fått høre at sykdommen han eller hun lider av, er dødelig. Hvordan kan vi kalle det et midlertidig problem? La oss tenke på Jesu grav. Den er tom, ikke sant? Han er ikke lenger i graven. Kristus har overvunnet døden. Hva forteller det oss? At heller ikke det vi kaller døden, er slutten. Også døden er for alle som tror, bare en midlertidig tilstand. I Kristus kan vi holde ut all nød, til og med døden.

Da Elia ba Gud om å få slippe å leve, lyttet Gud tålmodig til klagene hans, og deretter fornyet han i Elia troen på alle sine løfter. Gud hører også på oss. La oss legge fram for ham problemene våre. La oss lytte til ham i hans ord. Og så kan vi møte hver dag med håpet om at Gud virkelig ser oss i vår nød og bare vil la den vare en liten stund.

Kjære Frelser, hjelp meg å holde ut i min nød og sette alt mitt håp til deg. Amen.



Vil du lese flere andakter? Da kan du gå til vårt andaktarkiv.

DEN LUTHERSKE BEKJENNELSESKIRKE
Hvem er vi?
  Hva skjer?  Hvor finner du oss? Våre søsterkirker  Lesestoff  
Til oppbyggelse
  Ukens andakt  Prekener  Foredrag  Til hovedsiden