Lesning: Salme 22,1-19

Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt borte fra meg?Hvorfor hjelper du ikke når jeg klager min nød? (Sal 22,2)

Ved sitt inntog i Jerusalem ble Jesus hilst med begeistring av mange. Men stemningen snudde raskt. Få dager senere krevde folkemengden at han måtte dø. Alle vendte seg fra ham, til slutt også hans egne disipler. På korset når klokken nærmer seg tre om ettermiddagen, forkynner Herren med ordene fra Salme 22 at han til og med er blitt forlatt av sin Far. "Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?" Vi kan aldri klare å fatte hvilken nød og bitterhet dette ropet fra Jesu munn uttrykker. Jesus gjennomlider helvetet, den ytterste atskillelse fra Gud.

Må vi ikke bli forskrekket over hva syndene våre har ført til? Gud lar sin Sønn som aldri noen gang hadde vært ulydig mot ham, være helt alene og forlatt i den dypeste lidelse. Han lar ham få gjennomgå det som truet med å ramme oss. I vårt sted har Jesus blitt den aller mest foraktede og uverdige; all vår synd, skyld og skam er lagt på ham. Derfor har hans Far latt ham bli alene uten noen hjelp eller trøst. Hvor skrekkelig Guds vrede over synden må være! Blir vi ikke fremdeles rystet over Jesu kvaler på korset? Salmedikteren Paul Gerhard bekjenner: "Jeg levde med verden i lyst og glede, og du må lide!" Jesu klagerop vil vekke oss opp, til omvendelse, før det er for sent.

Ofte mener kristne når de er anfektet at også de er blitt helt forlatt av Gud. De spør: "Hvor lenge, Herre? Vil du glemme meg for alltid?" (Sal 13,2). Men vær helt viss om at Gud står ved det han har sagt: "Jeg slipper deg ikke og svikter deg ikke" (Hebr 13,5). Hvorfor? Fordi hans Sønn var så alene og forlatt for oss! Istedenfor oss.

Vil du lese flere andakter? Da kan du gå til vårt andaktarkiv.

DEN LUTHERSKE BEKJENNELSESKIRKE
Hvem er vi?  Hva skjer?  Hvor finner du oss? Våre søsterkirker  Lesestoff  
Til oppbyggelse  Ukens andakt  Prekener  Foredrag  Til hovedsiden