Det bildet Peter tegner for oss her, er ikke like levende som det må ha vært for hans første lesere. Mange av oss bor ikke ute på landet slik de fleste av våre forfedre gjorde. Og svært få av oss har noen gang vært sauebønder.

Sauer har en lei tendens til å vandre. Det skyldes ikke at de er så nysgjerrige med å finne ut hvordan resten av verden ser ut. Det skyldes bare at de virker å være så opptatt av det de gjør at de ikke bryr seg om hvor de er. Når en sau beiter, bøyer den hodet stort sett nedover og går fra en gresstue til en annen. Om den ikke passer på, fortsetter den å gå og spise til den har gått seg ganske bort. Alene og hjelpeløs er den da et lett bytte for ville dyr.

Det er nøyaktig slik det også er for dem som ikke holder seg under den Gode Hyrdens våkende blikk og beskyttende stav. De vandrer bare omkring, går fra en jordisk nytelse til en annen og bryr seg ikke om noen fare. De er et lett bytte for djevelen som "går omkring som en brølende løve for å finne noen å sluke" (1 Pet 5,8).

Vi var også en gang i den situasjonen, fortapte og hjelpeløse. Men det er vi ikke lenger. Ved Jesu Kristi liv og død er vi blitt ført tilbake til hans beskyttende armer. Igjen har vi en hyrde og tilsynsmann for våre sjeler. Han leder oss vennlig mot vårt himmelske hjem i det han hele tiden passer på oss i vår hjelpeløshet.

I motgangstider er det trøstende å vite at vi ikke er alene. Jesus er fremdeles med oss og har omsorg for oss. Han leder oss på en slik måte at det tjener til vårt beste. Hver dag fører han oss tilbake fra vandringen, og for hvert steg bringer han oss nærmere vårt evige hjem i himmelen. Med en hyrde som dette er vi virkelig et velsignet folk – også i lidelsen.

Vil du lese flere andakter? Da kan du gå til vårt andaktarkiv.

DEN LUTHERSKE BEKJENNELSESKIRKE
Hvem er vi?  Hva skjer?  Hvor finner du oss? Våre søsterkirker  Lesestoff  
Til oppbyggelse  Ukens andakt  Prekener  Foredrag  Til hovedsiden