En som sørger for oss

Da sa Jesus: "La folket sette seg ned." Det var mye gress på stedet, og de satte seg ned. Tallet på mennene var omkring fem tusen. Da tok Jesus brødene, bad takkebønnen og delte ut til dem mens satt der, likeså av fiskene, så mye de ville ha (Joh 6,10-11).

Vi vet ikke sikkert hvor lenge vi vil få beholde jobben. Vi kan bli arbeidsuføre. Vi kan bli sagt opp når firmaet ikke går så bra, eller hele firmaet kan gå konkurs. Dersom vi må gå kraftig ned i lønn, hvordan skal vi klare å betale alle de dyre boutgiftene og høye strømregningene? Hvordan skal vi klare å forsørge familien godt nok?

Selv om teksten vår taler om en litt annen tid og en ganske annen situasjon, befant likevel Jesu disipler seg i en lignende knipe. Hvordan skulle de skaffe nok mat? Det fantes nesten ingenting mat, og det var i sannhet mange munner som skulle mettes!

I tidligere tider i vårt eget land hendte det nok at foreldre bekymret seg over hvordan de skulle skaffe nok mat til seg og sine barn. De færreste av oss som lever i det rike Norge i dag, har opplevd å være sultne fordi det ikke fantes mat i huset. Men vi kan ha opplevd annen slags nød. Uansett hvilken nød vi er i, vet vi at det fins en som sørger for oss. David sier: "Ung har jeg vært, og nå er jeg gammel, men aldri har jeg sett at en rettferdig mann var forlatt, eller at hans barn var på leting etter brød. Han [Herren] er alltid barmhjertig og låner ut, og hans etterkommere blir velsignet" (Salme 37,25-26). Gud tar seg alltid av sitt folk.

I teksten om brødunderet viser Jesus hvor mye han bryr seg. Han viser også at han har makt til å sørge for oss i all vår nød. Med kraften av sitt ord gjorde han det slik at de fem brødene og to fiskene som den lille gutten hadde, ble nok til å gi mat til fem tusen menn, i tillegg til kvinner og barn. Det er ingen tvil om at han er i stand til å sørge for oss også.

Men dette er ingen garanti for at kristne aldri vil lide sult eller nød av noe slag. Guds barn må av og til lide, og noen ganger dør til og med kristne av sult. Dette betyr ikke at Gud var uvillig eller ute av stand til å holde deres liv oppe, men det betyr at han i sin visdom bestemte at deres liv skulle ende på denne måten.

For de troende er det uansett den største trøst å vite at når de dør, skal Gud føre dem inn i et bedre liv hvor de aldri skal hungre og tørste mer. Da skal det være slutt på all nød. Gud skal sørge for dem for alle evighet.

Kjære Frelser, du har makt til å gi oss alt vi trenger. Forlat oss ikke, men hold din nådige hånd over oss. Vi ber i ditt navn. Amen.

Vil du lese flere andakter? Da kan du gå til vårt andaktarkiv.

DEN LUTHERSKE BEKJENNELSESKIRKE
Hvem er vi?
  Hva skjer?  Hvor finner du oss? Våre søsterkirker  Lesestoff  
Til oppbyggelse
  Ukens andakt  Prekener  Foredrag  Til hovedsiden