Han er oppstått!

Men på den første dag i uken, tidlig i dagningen, kom de til graven. De hadde med seg de velluktende urter som de hadde gjort i stand. Men de fant steinen rullet fra graven. Og da de gikk inn, fant de ikke Herren Jesu legeme (Luk 24,1-3).

Oppstanden er den Herre Krist!
Halleluja, halleluja!
All verdens trøst er han for visst!
Halleluja, halleluja!

Påskedagen er en dag da den kristne kirken feirer livet. På den dagen feirer de kristne over hele jorden Jesu Kristi oppstandelse fra de døde.

Den tomme graven fyller oss med glede. Men slik var det ikke for kvinnene som gikk ut til graven tidlig om morgenen denne dagen. De var fremdeles i sjokk og sorg etter det som hadde skjedd på Langfredag. Den eneste årsaken til at de gikk ut til graven denne morgenen, var at de skulle salve Jesu legeme. De skulle egentlig ha gjort det den samme dagen han ble lagt i graven. Men alt hadde skjedd så fort, og de hadde ikke fått gjort det. Da de kom ut til graven og så at steinen foran åpningen var rullet til side, skjønte de at alt ikke var som det skulle være. I graver forventer man seg å finne døde kropper. Men Jesu grav var tom. De fant ikke hans legeme der.

"Hvorfor søker dere den levende blant de døde?" sa englene til kvinnene. "Han er ikke her, han er oppstått!" Så det var årsaken til den tomme graven! Han var oppstått fra de døde. Han som levde og døde for verdens synder, var oppstått til livet for å vise at Gud Fader hadde akseptert hans frelsesverk som en full betaling for alle menneskers synder.

Å forstå viktigheten av oppstandelsen utgjør hele forskjellen for oss mennesker. Martin Luther hadde sine tunge stunder i livet. Da han befant seg i en av disse mørke periodene, skrev han på skrivebordet og på veggen i studiekammeret sitt: Vivit, vivit! Disse latinske ordene betyr: "Han lever, han lever!" Luther måtte påminne seg selv om at hans Frelser var oppstått. I sin oppstandne Frelser fant Luther sitt håp og sin trøst.

Vi kunne også ha gjort som Luther og skrevet det på veggen hjemme hos oss selv. Men det er egentlig ikke nødvendig. For det står skrevet med tydelige ord i Bibelen. Derfor bør vi ikke vente med å slå opp våre bibler og lese det herlige budskapet om oppstandelsen, til de mørke dagene i livet vårt. Vi bør gå til Guds ord og høre og lese om korset og den tomme graven hver eneste dag.

Han er oppstanden, store bud!
Min Gud er en forsonet Gud,
min himmel er nå åpen!
Min Jesu seierrike død
fordømmelsenes piler brøt
og knuste mørkets våpen!
Å røst, min trøst!
Ved hans seier, som jeg eier, helved bever.
Han var død, men se, han lever!

Vil du lese flere andakter? Da kan du gå til vårt andaktarkiv.

DEN LUTHERSKE BEKJENNELSESKIRKE
Hvem er vi?
  Hva skjer?  Hvor finner du oss? Våre søsterkirker  Lesestoff  
Til oppbyggelse
  Ukens andakt  Prekener  Foredrag  Til hovedsiden