Er vi redde for å dø? Mange mennesker er det. Vi kunne tenke oss at noe så viktig og sikkert som døden ville få alle mennesker til å forberede seg godt på den. Men det er ikke tilfellet. Mange mennesker lever sine liv mens de hele tiden forsøker å skyve bort tanken på døden. De prøver å glemme den inntil de står ansikt til ansikt med den.

Stefanus var ikke redd for å dø. Han vitnet frimodig for sine fiender selv om han så at det vekket et morderisk sinne i dem. Det var ikke slik at han uforsiktig satte seg selv i en situasjon der han visste at livet hans var i fare. Men han kunne ikke fornekte sin Frelser for å berge livet.

For Stefanus så ikke på døden som slutten på alle ting, men heller som en forløsning og en inngang til himmelen og det evige livet. Han uttalte den samme bekjennelse som også apostelen Paulus avla: "Vi er ved godt mot, og helst vil vi være borte fra kroppen og hjemme hos Herren" (2 Kor 5,8). Selv om døden innebærer at vi for en tid må skilles fra våre kristne venner her på jorden, betyr den samtidig at vi blir forenet med vår Herre og Frelser for all evighet.

Denne frimodige disippelen var sikker på at han skulle få evig liv fordi han døde i Herren Jesu navn. Døden kunne ikke holde på Jesus som betalte for Stefanus’ synder; derfor ville den ikke være i stand til å beseire Stefanus heller. Den store apostelen Paulus spottet dødens makt: "Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier? … Gud være takk, som gir oss seier ved vår Herre Jesus Kristus!" (1 Kor 15,55.57). Stefanus møtte døden like fryktløs som han møtte sine fiender. Herren Jesus hadde ikke forlatt ham i dette livet, og han ville heller ikke forlate ham i døden. Stefanus møtte døden i fast tillit til Herrens forløsning.

Vi trenger heller ikke frykte for døden. Vår Frelser har beseiret den, og dermed frykten for den. Det står at Stefanus "sovnet inn i døden" (Apg 7,60). Å "sovne inn i døden" virker ikke avskrekkende. Vi er jo ikke redde for å sovne. Vår død vil også bli som en søvn som vår Frelser ganske enkelt kan vekke oss opp av.

Vi har satt vår lit til Jesus som Frelser var synden. Og vi tror at han også vil gi oss forløsning fra døden. Vi tror på løftet som han har gitt: "Jeg er oppstandelsen og livet, den som tror på meg, skal leve om han enn dør" (Joh 11,25).

Vil du lese flere andakter? Da kan du gå til vårt andaktarkiv.

DEN LUTHERSKE BEKJENNELSESKIRKE
Hvem er vi?  Hva skjer?  Hvor finner du oss? Våre søsterkirker  Lesestoff  
Til oppbyggelse  Ukens andakt  Prekener  Foredrag  Til hovedsiden