PREKEN OVER MATT 6,24-34 - 15. søndag etter Treenighet

"Velt alle dine veier og all din hjertesorg på ham som evig eier den hele himlens borg." Slik blir dagens evangelium sammenfattet av salmeforfatteren Paul Gerhard. Problemer og bekymringer møter oss ofte i livet. Av og til blir de så store at vi ikke vet noen råd. Vi blir fortvilet. Vi har lyst til å gi opp. Hva skal vi gjøre? Hvilken vei skal vi velge ut av problemene? Fins det noen vei ut? Eller er alle veier stengt? Vi søker etter en utvei, men av og til virker det som at vi ikke finner den. Vi famler som i blinde. Alt ser mørkt ut.

Hva skal vi gjøre da? Paul Gerhard svarer: "Velt alle dine veier og all din hjertesorg på ham som evig eier den hele himlens borg. Han som kan stormen binde og bryte bølgen blå, han skal og veien finne, den vei hvor du kan gå." Han skal finne veien ut av alle våre problemer. Han vil vise oss at det fins en vei som vi kan følge gjennom livets mange og tunge tider. For ham er ikke våre problemer uoverkommelige. For ham er ingen situasjon håpløs.

"Vær ikke bekymret," formaner Jesus oss i dagens evangelium. Bekymringer er noe som følger oss mennesker fra vuggen til graven, fra vi som spebarn skrikende bekymrer oss over om vi skal få nok mat eller nok varme og omsorg, eller vi bekymrer oss for hvordan det skal gå på prøver og eksamener, eller vi bekymrer oss for om vi skal komme inn på skoler eller få oss arbeid, eller vi bekymrer oss for om vi skal klare å få økonomien til å strekke til, eller vi bekymrer oss for om vi skal miste arbeidsplassen, og dermed levebrødet, eller vi bekymrer oss for hvordan det skal gå med barna våre i denne så farlige og kompliserte tiden, eller vi bekymrer oss for morgendagen, dvs. for framtiden, for dagene og årene som ligger foran oss, for alderdommen. Hva vil framtiden bringe? Hvordan skal det gå med oss? Ja, vi bekymrer oss, vi mennesker. Så når Jesus formaner oss til ikke å være bekymret, tenker vi at det er jammen lettere sagt enn gjort.

Men Jesus vil virkelig at vi ikke skal være bekymret. Flere ganger gjentar han formaningen i teksten vår. Og Bibelen er full av formaninger til ikke å være bekymret. Vi leser f.eks. i Filipperbrevet: "Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har å be om fram for Gud i bønn..." (4,6). Eller i 1 Peters brev: "Kast alle bekymringer på ham, for han har omsorg for dere" (5,7). Eller i Salme 55: "Kast på Herren det som tynger deg, han vil sørge for deg!" (v 23). Eller i Salme 37: "Legg din vei i Herrens hånd, stol på ham, så griper han inn" (v 5).

"Vær ikke bekymret!" Med det menes selvfølgelig ikke at vi ikke skal bry oss om noe som helst i livet, at vi bare skal være helt likegyldig til livet vårt. Det betyr ikke at vi ikke skal prøve å gjøre det beste ut av det. Det betyr ikke at vi ikke skal gjøre så godt vi kan på skolen, at vi ikke skal anstrenge oss for å tjene nok til å forsørge oss, at vi ikke skal legge planer for framtiden osv. At vi ikke skal bekymre oss, har ingenting med likegyldighet å gjøre. Gud vil ikke at vi bare skal sitte med hendene i fanget. "Den som ikke vil arbeide, skal heller ikke spise," sier han i sitt Ord (1 Tess 3.10). Vi må arbeide så lenge det er dag, sa Jesus ved en annen anledning, for "det kommer en natt, da ingen kan arbeide" (Joh 9,4). Og Bibelen gir oss mange anvisninger for dette livet, anvisninger som Gud vil at vil skal følge for at vi skal få det godt her i livet.

Likevel sier altså Jesus: "Vær ikke bekymret!" Vær ikke bekymret - dvs. i det du arbeider og sliter her i livet, så glem ikke Gud. Glem ikke at Gud vil lede deg og styre deg gjennom livet. Glem ikke at han vil gi deg det du trenger. Glem ikke at han har omsorg for deg, tenker på deg hele tiden, er opptatt av hvordan det går med deg, hvilke problemer du har, hvilke vanskeligheter du møter. Vær ikke bekymret - glem ikke Gud. Glem ikke han som har skapt deg og gitt deg livet. "Velt alle dine veier... på ham som evig eier den hele himlens borg." Gud eier alt, fordi han har skapt alt. Han holder alt oppe med sin sterke arm. Gud har ikke overlatt oss til oss selv. Han som har gitt oss livet, gir oss også maten og klærne og alt vi trenger i livet. Det er han som har villet at vi skulle få leve. Skulle han ikke da også gi oss alt det vi trenger for å klare oss livet? Jo, det Gud har skapt, vil han også holde oppe. Så vær ikke bekymret - dvs. glem ikke Gud. Glem ikke at han som har skapt deg, også vil sørge for deg i livet, vil hjelpe deg og støtte deg.

"Vær ikke bekymret!" Slik lyder formaningen til oss. Men Bibelen ikke bare formaner. Den gir oss også kraft til å følge den. Jesus forklarer utførlig for disiplene sine hvorfor de ikke trenger være bekymret, hvorfor de ikke trenger se mørkt på situasjonen, hvorfor de ikke trenger være redd for hva framtiden skal bringe. "Se på fuglene under himmelen!" sier han. "De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verd enn de?" Fuglene er også Guds skapning, og Gud glemmer ikke en eneste av dem. Om en av dem faller til jorden og dør, så er det fordi Gud vil det.

Skulle da Gud kunne glemme oss mennesker, som er det ypperste av alt han har skapt? Skulle Gud kunne glemme sine egne kjære barn som han har ofret sin egen Sønn i døden for? "Han som ikke sparte sin egen Sønn, men gav ham for oss alle, kan han gjøre noe annet enn å gi oss alle ting sammen med ham?" spør Paulus (Rom 8,32). Og svaret er selvfølgelig nei. Har han ofret sin egen Sønn for oss, for deg og meg, så kan han heller ikke glemme oss. Det er umulig. Vi er jo hans kjære barn. Han har sagt til oss: "Jeg slipper deg ikke, og svikter deg ikke" (Hebr 13,5).

"Vær altså ikke bekymret," sier Jesus. For husk at "den Far dere har i himmelen, vet at dere trenger alt dette." Vår himmelske Far vet. Han vet om oss. Han vet hvordan vi har det. Han vet hva vi mangler. Han vet hva vi trenger. Ja, faktum er at han vet det mye bedre enn oss. Lenge før vi selv begynner å be om hjelp, vet han at vi trenger hjelp.

Men nå hjalp det jo oss egentlig ingenting om Gud bare visste om vår nød, og ikke gjorde noe mer. Noen ganger kan det være en trøst å vite at andre kjenner til våre problemer. Det kan være godt bare å få sagt det slik at også andre kjenner til hva som plager oss. Men det aller beste er når vi kan få konkret hjelp og støtte og råd.

Gud vet, og det er det en trøst for oss å vite. Men Gud ikke bare vet, han gjør noe med det. For Jesus sier: "Den Far dere har i himmelen, vet..." Han er vår Far. Vi er hans barn. Han har gitt sin egen Sønn, Jesus Kristus, i døden for oss. Han kan ikke forlate oss. Vi er hans dyrt kjøpte barn.

Men kan han hjelpe oss? Han vet om vår nød, han har medlidenhet med oss, men kan han hjelpe oss? Står det i hans makt? Ja, for han er vår himmelske Far. Han er den allmektige som hersker over alle ting. Han kan bare si ett ord, og det skjer. Ingen kan hindre hans verk.

Han har sagt i sitt ord: "Du får nyte frukten av ditt strev. Salig er du, det skal gå deg vel" (Salme 128,2). Videre har han sagt: "Kast alle bekymringer på ham, for han har omsorg for dere" (1 Pet 5,7). Han har gitt oss klare og tydelige løfter som han ikke skal bryte eller svikte. For han er en trofast Gud. Han holder det han lover.

"Vær ikke bekymret," sier Jesus til oss i dag. Likevel: Det er ikke all bekymring vi skal la være. For Jesus sier også: "Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg." Det er det vi skal være opptatt av i livet. Det er det vi skal "bekymre" oss for, å komme inn i Guds rike.

Når det gjelder det en kristen er opptatt av, er det en sak som er suverent viktigst av alle ting, som alltid og uansett hva som hender, har første prioritet, og det er vår evige frelse. Det er å sørge for våre sjeler. Ingenting er viktigere enn dette, for hele evigheten avhenger av hvordan det står til med våre sjeler.

"Søk først Guds rike..." Bare den som tror kommer inn i Guds rike. Og troen får vi ved evangeliet. Troen blir tent når vi får høre om hva Jesus gjorde for oss da han led og døde for alle våre synder. Evangeliet har Gud gitt oss i sitt Ord og i sine sakramenter. Der finner vi evangeliet. Derfor: Å høre og lese, ransake og grunne på Guds Ord, og bruke sakramentene flittig, det er det vi skal "bekymre" oss for i livet. Det er for oss det viktigste.

"Mennesket lever ikke bare av brød, men av hvert ord som går ut av Guds munn," sier Bibelen. Om ikke vi mennesker får Guds Ord, da dør vi. Da dør vi åndelig talt. Et menneske som slutter å ta til seg næring, blir tynnere og tynnere og svakere og svakere, helt til livet ebber helt ut. Om vi slutter å ta til oss åndelig næring, dvs. evangeliet, blir troen også svakere og svakere og til slutt dør det åndelige livet. Troen er død, og vi er ikke lenger kristne. Derfor er det livsfarlig for oss å slutte å høre og lese Guds Ord og bruke sakramentene. Derfor skal vi virkelig bekymre oss for dette. For det gjelder våre sjeler. Det gjelder vår evige frelse.

Dessuten har Gud gitt oss sitt evangelium i Ord og nattverd nettopp for å hjelpe oss gjennom livet. Han har gitt oss dette nettopp for å trøste og styrke oss i all nød. Guds Ord er utrolig rikt på kraft. Det er som en enorm kraftstasjon som leverer kraft til alle som er tilkoblet. Så la oss hele tiden se til at vi er "tilkoblet" Guds Ord. La ikke Bibelen stå og støve ned i bokhyllen. La den ikke ligge pen og ubrukt på skrivepulten. La ikke våre plasser stå tomme når menigheten samles omkring Guds Ord. La ikke din plass ved nattverdbordet stå tom. Benytt enhver anledning til på ny og på ny å få høre forsikringen om syndenes forlatelse. "Søk først Guds rike..."

Guds Ord er enormt rik på løfter. Overalt i Bibelen kan vi lese om at Gud er vår trofaste Far. Vi kan trygt legge alle ting i hans hender, for han er trofast. Han er ingen svikefull Gud. Moses forkynner: "Han er en trofast Gud, uten svik" (5 Mos 32,4). David forkynner: "Du har gjenløst meg, Herre, du trofaste Gud" (Salme 31,6). Paulus forkynner: "Han som kaller dere, er trofast; han skal gjøre det" (1 Tess 5,24). Og Jesus selv har sagt: "Jeg er med dere alle dager inntil verdens ende" (Matt 28,20). Vi kan trygt "velte alle våre veier og all vår hjertesorg" på Ham. Amen.

(Preken av pastor Egil Edvardsen.)