Kristi kors og vårt kors

PREKEN OVER MATT 16,24-27 – 1. søndag etter Treenighet

Teksten i dag handler om korset, om vårt kors. Og den handler om det å ta sitt kors opp og følge Jesus. Men før vi sier noe om det korset vi må bære, skal vi si noe om Jesu kors.

Kristi kors

Vi har vel alle sett tegninger eller malerier av Jesus der han sliter seg på vei til Golgata bærende på det tunge korset. Det var sitt eget kors han bar. Det var det samme korset han skulle spikres til og dø på. Korsfestelse var datidens henrettelsesmetode, og Jesus var blitt dømt til å henrettes. Korset - "det forbannelsens tre", som Paulus kaller det, men samtidig vårt frelsestegn. For på det korset døde han som er vår Frelser. På det korset døde han for å frelse oss fra synden og døden. Korset er selve seierstegnet for oss kristne, selve symbolet på seieren over mørkets makter.

Da Jesus bar sitt kors og døde på korset, gjorde han det for deg og meg. Han led og døde for at vi skulle leve. Han var vår stedfortreder. Fordi han døde, er vi derfor frie. Skylden som vi alle hadde, er betalt. Straffen som vi hadde i vente, er sonet. For Gud er vi helt rene, fullkomment rettferdige for Jesu skyld. Dette er korset et vitnesbyrd om. Tviler du noen gang på om du selv er frelst? Tviler du noen gang på om Gud har godtatt deg? Tenk på korset! Der på korset døde Guds Sønn for alle dine synder. Gud har godtatt deg akkurat som den synder du er. Det fins ikke noe om og men, ikke noe dersom - hvis, ingen betingelser som først må oppfylles. Alt er ferdig. Verket er fullbrakt. På korset fullbrakte Jesus frelsesverket - for deg, for meg og for alle mennesker.

Vi kan ha vanskelig for å tro dette. Vi kan ha veldig lett for å glemme det. Ofte føler vi ikke noe spesielt når vi tenker på korset. Det er slett ikke alltid at det betyr så forferdelig mye for oss. Men det er likevel et faktum, uansett hvordan vi mennesker føler eller hva vi tenker om korset: Der døde Jesus Kristus, Guds Sønn, som alle menneskers stedfortreder for å sone alle menneskers synd og skyld. Dette er et objektivt faktum som ingen mennesker kan rokke ved. Det er en objektiv sannhet enten vi tror det eller ikke.

Det var på korset frelsesverket ble fullbrakt. På korset ropte Jesus som det aller siste før han utåndet: "Det er fullbrakt!". Frelsesverket var fullbrakt. Den fullkomne soningen var utført. Hadde det ikke vært for korset, var vi fortapt. Da hadde ikke Gud som er hellig og som ikke kan tåle synd, kunnet godta oss. Men takket være korset har Gud godtatt oss. På grunn av Kristi kors, går vi fri, "fri ifra nøden, dommen og døden".

Det er mot denne bakgrunn at vi vil tale litt om den kristne og korset, dvs. om oss selv og vårt eget kors. Det er veldig viktig at vi aldri glemmer Kristi kors når vi tenker på vårt eget kors. For det er Kristi kors som er utgangspunktet. Kristi kors er selve kraftkilden. Uten hans kors blir vårt kors meningsløst. Da blir alt bare som en meningsløs lidelse. Da blir alle våre prøvelser og trengsler i livet fullstendig uten mål og mening. Men i lyset av hans kors, i lyset av den fullbrakte frelsen, blir hele vårt liv fylt med mening. Både de gode og de onde dagene blir meningsfulle. I lys av Jesu kors blir vårt kors lett å bære. For vi forstår at dette livet bare er som et kort stoppested på veien til himmelen, til det evige livet og den evige herligheten hjemme hos Gud. Og vi ser at den egentlige meningen med alt er at vi skal være Kristi tjenere og etterfølgere gjennom trengslene og inn i herligheten. I lys av korset blir apostlenes ord om at "vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler", virkelige og meningsfulle for oss også.

Ta opp ditt kors

"Den som vil følge etter meg, må fornekte seg selv og ta sitt kors opp, og følge meg," sier Jesus. Ja, hvem av oss vil vel ikke følge etter Jesus! Hvem vil vel ikke være en av hans venner, en av dem som han regner som sine. Vi vil vel være det, alle sammen, ellers hadde vi vel ikke kommet hit i dag.

Jesus hadde mange som ville følge etter ham. Til tider var det store skarer av mennesker som samlet seg omkring ham for å ta del i alt det gode han gjorde. Først og fremst var de nok tiltrukket av de fantastiske gjerningene hans, men mange kom nok til ham også fordi han talte så mange gode ord. Han hadde trøstens ord å komme med til fattige syndere som strevde med livet sitt. Han støtte ikke bort noen, men innbød alle som strevde med sine tunge byrder til å komme til seg. Han ville gi alle hvile for sjelen, syndenes forlatelse og fred med Gud.

Derfor var det mange som fulgte ham. Vi vil også følge Jesus. Vi føler oss også tiltrukket av ham fordi han taler så milde ord til oss, trøstens og oppmuntringens ord til våre slitne sjeler. Vi har oppdaget hvor vanskelig livet mange ganger kan være, og vi har merket hvor ofte vi faller. Derfor vil vi gjerne holde oss til Jesus fordi vi vet at han tar imot syndere som oss. Ja, det var jo nettopp for å oppsøke det som var fortapt og frelse det, han kom. Han kom ikke for å kalle rettferdige, men syndere. Han er ikke en lege for de friske, men for de syke. Derfor vet vi at han også har rom for oss. Vi hører ikke på dem som prøver å lokke oss bort ifra ham og prøver å få oss til å se på ham som en hard dommer. Vi hører ikke på dem som sier at det å være en kristen og følge etter Jesus, innebærer at livet blir kjedelig, at du blir ufri, at du ikke får ha det kjekt, osv. osv. Vi hører ikke på dem. Vi hører heller på Jesus som sier at dersom vi blir i hans ord, er vi virkelig hans disipler. Da skal vi kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre oss fri (Joh 8,31-32). Fri - virkelig fri, "fri ifra nøden, dommen og døden." Derfor vil følge etter ham.

Og det er til oss han taler i dag, til oss som vil følge etter ham, til oss som har satt vår lit til ham som vår gode og nådige Frelser. "Den som vil følge etter meg, må fornekte seg selv og ta sitt kors opp, og følge meg."

Nå er det kanskje noen som reagerer og tenker som så at dette var da ikke så gode ord. - Fornekte seg selv? Ta sitt kors opp og bære det? - Men her ser vi Jesus i alle fall ikke er noen herlighetsteolog. Jesus har aldri lovet sine etterfølgere bare herlighet og lykke her på jorden. Jesus visste hva etterfølgelse ville innebære for sine venner. Det ville innebære selvfornektelse og kors.

Særlig ordet selvfornektelse har en meget negativ klang i vår tid. Vil Jesus ta fra oss selvfølelsen? Vil han at vi skal fornekte alt i oss selv? Vil han at vi bare skal ha dårlige tanker om oss selv? Selvfølgelig ikke! Jesus vil ikke ta fra oss en sunn selvfølelse. Han har selv utrustet oss alle med rike gaver og evner som han vil at vi skal bruke i tjeneste for ham og vår neste. Og vi får lov til å glede oss over og være bevisst på vår unike stilling som Guds elskede barn. Som jeg sa innledningsvis: La oss ikke glemme Kristi kors! For i lys av dette kors forstår vi virkelig hvilke unike personer vi alle sammen er, personer som Gud elsket så høyt at han ofret sin Sønn på korset for oss. I lys av korset kan vi ikke annet enn å få en sunn selvfølelse. Vi vet at vi virkelig er noe stort, elsket av Gud.

Men hva kan da Jesus mene med at den som vil følge etter ham, må fornekte seg selv? Jesus mener ikke noe annet enn at etterfølgelse innebærer kamp. Det innebærer kamp mot alle de krefter som vil hindre oss i etterfølgelsen. For det er virkelig mange krefter som vil hindre oss i dette, ikke minst vårt eget "selv", eller som det heter på fagspråket: "egoet". Vår gamle natur vil slett ikke følge etter Jesus. Han vil ikke gjøre Guds vilje. Han vil ikke høre Guds ord. Han vil heller at vi lever et liv som er uforenlig med det å følge etter Jesus, et liv i ulydighet og synd. Han vil kort og godt ikke være en Jesu etterfølger. Derfor ber Jesus oss om å fornekte ham, dvs. ikke høre på ham, ikke la ham få overtaket, men kjempe mot ham. For "den som vil følge etter meg, han fornekte seg selv," sier han. Det er en del av selve etterfølgelsen.

Og så ber han oss om å ta opp korset vårt. Ja, vi har alle et kors som er vårt. Ingen av oss går fri prøvelsene. Ingen slipper unna de tunge og vanskelige dagene. Men uansett hvor store og tunge våre kors måtte være, skal vi ikke glemme at hans kors allerede har fjernet den tyngste av alle byrdene våre, den evige og uutholdelige byrden, synden vår, skylden som vi stod i til Gud. Den kan vi trygt legge av ved Jesu kors, for han har båret alle våre synder opp på korset og gjort fullkomment soning for dem. Så den byrden skal vi slippe å bære.

Men vi har hver for oss våre egne små kors å bære gjennom livet, og de vil vi bære. "Ta mitt åk på dere og lær av meg," sier Jesus et annet sted, "for mitt åk er godt, og min byrde lett" (Matt. 11,30). Korset er godt, sier Jesus. Ja, vi kan nok ha lyst mang en gang til å si ham imot. Vi synes nok ofte at prøvelsene kan bli vel harde noen ganger. Men la oss ikke glemme hans kors. For i lys av det blir våre kors lette. På grunn av det korset Jesus bar for oss, skal vi slippe å bære den aller tyngste byrden vår, vår synd, vår vonde samvittighet og tunge skyldfølelse.

Vårt kors som Jesus vil at vi skal bære, innebærer ikke minst all den motstand og hån som verden viser alle sanne etterfølgere av Jesus. Denne motstand kan lett få oss til å skamme oss over vår tro. Verdens hat kan ofte gjøre oss redde og feige slik at vi ikke våger å bekjenne vår tro på ham. Men Jesus ber oss om å ta også dette kors opp, dvs. være villig til å tåle hånen og motstanden. Enkelte ganger kan en trofast etterfølger til og med bli tvunget til å bøte med sitt eget liv for ikke å fornekte troen. Men da sier Jesus: "Den som mister sitt liv for min skyld, han skal berge det."

For de vantro kan det se ut som at en som er villig til å ofre alt i dette livet, ja, som til og med er villig til å lide døden for Kristi skyld, egentlig mister livet. De ikke-kristne kjenner ikke til noe annet liv enn dette. De lever bare for dette livet, og ingenting annet. De har ikke noe evighetsperspektiv over livet sitt. Slik er det ikke for en Jesu etterfølger. Han er villig til å forsake alt og miste alt for Kristi skyld. "Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel?" sier Jesus. "Eller hva kan et menneske gi til vederlag for sin sjel?" Ja, hva gagn er det egentlig å vinne så meget i denne verden av rikdom, penger og gods, ære og berømmelse, osv. dersom dette innebærer at vi mister vår sjel, at sjelen vår går evig fortapt? Ingenting av det som verden kan tilby oss, kan vi gi i vederlag for vår sjel.

Det er noe annet å være en av Jesu etterfølgere. Han skal berge livet, sier Jesus. Å ta sin tilflukt til ham som har ofret seg selv for oss på korset, gir oss en evig rikdom, en rikdom som ingen kan ta fra oss, som ikke en gang døden kan ta fra oss. Døden tar fra oss alt det vi har samlet oss av skatter her på jorden, men den evige frelsen og det evige livet kan den ikke ta fra oss. Den som mister livet for min skyld, berger det, sier Jesus, for han vinner det evige livet.

Korset skal forvandles til kronen

Jesus taler i dag til oss om vår villighet til å være en disippel, en sann etterfølger, til å ta opp våre kors og bære dem. Å bære korset varer bare en liten stund, så er det slutt. Så skal korset forvandles til kronen. Selv om dagene nok kan være tunge mange ganger, selv om prøvelsene kan være harde, skal det en gang ta slutt. Da er kampen over. Vi har stridd troens gode strid, fullført løpet og bevart troen. Seierskransen ligger ferdig for oss (2 Tim 4,7). Korset er blitt forvandlet til en krone. Og da skal han tørke bort hver tåre fra våre øyne, "og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte" (Åp 21,4).

Dette er framtiden for alle Jesu trofaste etterfølgere. På grunn av hans kors, på grunn av hans fullbrakte frelsesverk på korset, vet vi at det er dette vi har i vente, og imens vil vi trofast bære våre egne kors, inntil den dagen kommer da korset skal forvandles til kronen. Amen.

(Preken av pastor Egil Edvardsen.)



DEN LUTHERSKE BEKJENNELSESKIRKE

Hvem er vi?
  Hva skjer?  Hvor finner du oss? Våre søsterkirker  Lesestoff  
Til oppbyggelse
  Ukens andakt  Prekener  Foredrag  Til hovedsiden


Tilbake til prekenarkivet