"Kirken er så fordømmende! Den er så moralistisk!" Vi har sikkert hørt disse anklagene mange ganger fra ikke-kristne. Og kanskje er det noe rett i disse anklagene. Kanskje vi som kaller oss kristne, virkelig bør gå i oss selv og tenke over hvilke motiver som driver oss når vi uttaler oss om alt det gale og syndige i verden. Når vi får slike anklager slengt imot oss, skyldes det kanskje at vi ikke helt har klart å få fram hvilke motiver det er som får oss til å fordømme synden. Er det kjærlighet til mennesker som er i ferd med å gå fortapt, eller er det fariseisk selvgodhet som driver oss?

Nå er det ikke sikkert at mennesker utenfor kirken har så mye å rose seg av selv. Vi finner mye ukjærlig og herskesyk fordømmelse også blant ikke-kristne. Og bare det å påstå at andre er moralistiske og fordømmende, er i seg selv en fordømmelse. Likeså kan det godt tenkes at de ikke-kristnes oppfatning av kirken som fordømmende, rett og slett skyldes at de kjenner seg rammet av Guds lov i sin samvittighet. For det naturlige mennesket er det aldri kjekt å høre loven. Han kjenner seg fordømt. Han vil straks gå i forsvar og unnskylde sine handlinger, og en måte å skyve fokus vekk fra sine egne synder, er å anklage andre for falske motiver.

Dagens prekentekst er hentet fra Jesu bergpreken. Nettopp bergprekenen blir ofte av ikke-kristne framhevet som noe av det de kan godta i Bibelen. Mange verdslige mennesker liker Jesu poengtering av nestekjærlighetsbudet i bergprekenen. Og det er i grunnen ganske merkelig at ikke-kristne liker bergprekenen, for bergprekenen inneholder bare loven. Noen sier at Jesus var en ny lovgiver som kom med et nytt bud som erstattet de gamle budene som Moses hadde gitt folket. Men i bergprekenen kommer ikke Jesus med en ny lov, men han utlegger loven etter sin sanne betydning og mening i motsetning til fariseernes og de skriftlærdes falske tolkning av budene. I Matt 5-7, som inneholder den fullstendige formen av bergprekenen, ser vi hvordan nesten alle budene blir utlagt av Jesus. I det 5. kapitlet tar Jesus opp det femte, sjette og andre budet, i det 6. kapitlet det første, niende og tiende budet, og i begynnelsen av det 7. kapitlet gir han en kort utlegning av det åttende budet. Summen av dette budet, selve substansen i det åttende budet, uttrykker han med følgende to ord: "Døm ikke!"

Dagens formaning fra Jesus gjelder derfor oss alle. "Døm ikke!" sier han. "Fordøm ikke!" Vi vil med vår Frelser Jesus Kristus si…

NEI TIL FORDØMMELSEN!
1) Ikke til den dom som er rett,
2) men til den dom som er feilaktig.
3) For Jesus fordømmer oss ikke.

1. Nei til fordømmelsen – men ikke til den dom som er rett
"Døm ikke! Fordøm ikke!" sier Jesus. Hva mener han? Betyr dette at vi overhodet aldri kan uttale oss om handlinger selv om de er aldri så gale? Får vi aldri lov til å felle en dom? Kan alle domstolene i samfunnet bare pakke sammen og alle dommere og advokater finne seg nye jobber?

Ifølge Skriften kan dette ikke være slik vi skal forstå Jesu ord. For Skriften pålegger oss uttrykkelig i visse tilfeller å si vår mening, å si hva som er rett eller galt. "Ve dem som kaller det onde godt, og det gode ondt, som gjør mørke til lys og lys til mørke, bittert til søtt og søtt til bittert!" forkynner profeten (Jes 5,20).

Foreldre skal si ifra når barna gjør noe galt, og lære dem det som er rett. Myndighetene skal dømme og straffe dem som gjør det onde (Rom 13,4). De troende skal prøve læren og forkynnelsen og avgjøre om den stemmer overens med Guds ord. De skal prøve åndene (1 Joh 4,1), og avsløre falske profeter (Matt 7,15). De som forkynner Guds ord skal forkynne loven uavkortet og på den måten irettesette synden (Esek 33,8). Forsamlingsmedlemmer skal tale til rette dem som lever i synd, og om de ikke vil høre på undervisningen ut fra Guds ord og rette seg etter den, skal forsamlingen skille seg av med dem (Matt 18,15-18). Den kristne kirken skal fordømme falsk lære. Ved siden av å bekjenne troen positivt, har den kristne kirke i alle tider også samtidig bekjent med tydelige ord hva den fordømmer. I de lutherske bekjennelsesskriftene blir "vi tror, lærer og bekjenner" etterfulgt av damnamus, dvs. "vi fordømmer".

2. Nei til den feilaktige fordømmelsen
Men hva kan da Jesus mene når han i teksten vår formaner: "Døm ikke!"? Dette får vi svar på om vi leser denne formaningen i sammenheng med det foregående verset. For der sier Jesus: "Vær barmhjertige, slik deres Far er barmhjertig." Med andre ord: All dømming og fordømming av vår neste som ikke springer ut av kjærlighet og barmhjertighet til ham, er forbudt. Om vi vil felle en dom i en sak, godtas dette av Gud bare dersom det gjøres i kjærlighet og med et inderlig ønske om å hjelpe vår feilende bror eller søster tilbake. Om barmhjertigheten mangler, blir vår tilrettevisning ikke godtatt.

Paulus skriver til galaterne: "Brødre, dersom noen blir grepet i et feiltrinn, må dere som lever ved Ånden, vise ham til rette. Men gjør det med varsomhet, og pass deg selv, så ikke du også blir fristet" (Gal 6,1). Selv om vi altså tilretteviser vår neste, påpeker feil og synder hos ham, men dette ikke gjøres med varsomhet, barmhjertighet og kjærlighet, da blir vår tilrettevisning og dom syndig.

Om du altså ser din bror synde, og du går til ham for å irettesette ham, da prøv deg selv om du gjør det av kjærlighet, fordi du er glad i ham og vil redde ham, eller om du gjør det fordi du vil ramme ham, hevne deg på ham og skade hans rykte. Ja, la oss prøve oss selv og se hva det er som driver oss til å felle vår dom. Er det kjærlighet, sann, inderlig kjærlighet og barmhjertighet? Eller er det fariseisk selvgodhet og ukjærlig dømmesyke? Er det fordi vi bærer nag til vår neste og vil hevne oss på ham eller henne? Ja, la oss prøve oss selv, alle sammen, og ransake våre egne hjerter og våre motiver.

"Døm ikke!" formaner Jesus. For å kunne være i stand til å dømme, må vi kjenne alle faktorene i en sak. Vi kjenner kanskje bare den ene siden av saken, eller bare en liten del av den. Kanskje har vi hørt noe vi en annen. Og den vi har hørt det av, kan i sin tur ha misforstått helt eller delvis hva saken gjelder. Derfor: Om vi ikke kjenner til alle faktorene i en sak, skal vi holde munn, og vi skal for all del ikke spre videre det vi har hørt. Vi skal holde det for oss selv.

Vi skal heller ikke dømme om vi ser vår bror eller søster gjøre noe som vedkommende i sin kristne frihet har lov til å gjøre, dvs. noe som Skriften ikke taler om. Vi skal bare dømme i slike saker som rammes av Guds bud. Menneskebud eller tradisjoner er ikke målestokk for oss når vi skal dømme i saker.

"Døm ikke!" sier Jesus. Ja, vi er dømmesyke når vi lytter til og tror på baktalelser og sladder om vår neste, i stedet for å formane den som baktaler og lukke øret til det han sier; når vi alltid tillegger vår neste onde motiver for det han sier eller gjør; når vi alltid tolker ham til det verste, og ikke til det beste; når vi hele tiden er opptatt av å finne feil og mangler hos vår neste, i stedet for å bære over med ham, støtte ham og hjelpe ham.

"Døm ikke!" befaler Jesus. Det gjelder ikke bare i ord, men også i tanker. Tenk ikke vondt om din neste. Ha ikke onde, dømmende tanker om ham. Døm ham ikke i ditt hjerte! Profeten Sakarja sier: "Tenk ikke ut ondt mot hverandre, og elsk ikke falsk ed! For alt slikt hater jeg, lyder ordet fra Herren" (Sak 8,17). Døm heller ikke din neste med blikket du sender ham, med din oppførsel mot ham, med den kalde skulderen du gir ham eller ryggen som du vender imot ham.

"Døm ikke!" sier Jesus. Om din bror har syndet og du må påtale hans synd, da gjør det slik Frelseren selv har foreskrevet i sitt ord. I Matt 18,15-18 finner vi en fin veiledning for hvordan vi skal gå fram når vi skal formane den som har syndet. Aller først, før noe annet skjer, skal du selv og ingen andre gå til ham og tale ham til rette på tomannshånd. Hører han på deg, dvs. bekjenner og angrer han sin synd, da har du vunnet din bror, sier Jesus, og ingenting mer behøver skje. Det skal forbli mellom deg og ham. Ingen trenger å få vite noe som helst. Hører han derimot ikke på deg – og du må gjerne gå til ham mange ganger, for det gjelder jo å vinne din bror, ikke sant! – skal du ta med en eller to andre for å tale ham til rette. Hører han på dere, behøver ingenting mer hende. Dere har vunnet ham, og det var jo det som var hele hensikten med tilrettevisningen. Hører han derimot ikke på dere, skal dere si det til hele menigheten, sier Jesus. Og vil han heller ikke høre på menigheten, skal han utelukkes fra den. Og selv denne siste handlingen har som eneste hensikt at din bror skal gå i seg selv og innse sin synd, og på ny få høre evangeliet og bli avløst og tatt opp som medlem i den kristne menigheten igjen. Hensikten er å vinne, ikke å miste. Hensikten med alt vi gjør i menigheten skal være at mennesker blir frelst fra fortapelsen. Jesus døde for all synd. Det fins ikke én eneste synd som er for stor til at vi ikke kan forkynne tilgivelsen for den.

Om du må vise din søster eller bror til rette – og Bibelen sier at vi skal gjøre det når vi ser at vår bror eller søster synder – så husk alltid: Gjør det med varsomhet, kjærlighet og barmhjertighet! Vær langmodig og tålmodig! "Vær ydmyke," sier Paulus, "ta dere ikke til rette, strekk dere langt, så dere bærer over med hverandre i kjærlighet" (Ef 4,2). Paulus mener selvfølgelig ikke med dette at vi skal bære over med synden. Den skal vi påtale og hjelpe vår neste til å innse alvoret i. Men vi skal gjøre det i kjærlighet. Peter formaner i sitt første brev: "Framfor alt skal dere elske hverandre inderlig, for kjærligheten dekker over en mengde synder" (1 Pet 4,8).

"Døm ikke!" Hvorfor skal vi ikke dømme? For det første, fordi Jesus, vår Frelser, uttrykkelig forbyr det. Det er rett og slett forbudt i Guds ord å dømme i strid med Guds ords rettledning. Å dømme feilaktig er en stor og alvorlig synd. Det er forakt for Guds ord og kan gjøre stor skade hos dem som vi dømmer.

For det andre, ubarmhjertig og ukjærlig fordømming åpenbarer en hykler. Det åpenbarer et svikefullt og hatefullt hjerte. Den som dømmer, ser flisen i sin brors øye, men bjelken i sitt eget øye legger han ikke merke til. Det greske ordet for "flis", betyr noe som er så lite at om du mister det på golvet, må du bøye deg ned og lete etter det for å finne det. Jesus taler om dømmesyke mennesker som konstant er ute etter å finne feil og mangler hos andre, om disse feilene er aldri så små. Slike mennesker sier: "Bror, la meg ta flisen ut av øyet ditt." Men Herren Jesus sier: "Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart og kan ta flisen ut av din brors øye." Og bjelken Jesus taler om er nettopp den ubarmhjertige og fordømmende holdningen og mangelen på kjærlighet. Det er en synd som er like alvorlig som nestens synd som skyldes hans svake natur. For det åpenbarer en ånd som ikke er Kristi ånd, kjærlighetens ånd, men til syvende og sist hatets ånd.

For det tredje skal vi ikke dømme fordi dommen rammer oss selv. "Døm ikke," sier Jesus, "så skal dere ikke bli dømt. Fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt" (vers 37). "For dere skal dømmes etter den dom dere feller over andre, og det skal måles opp for dere i det målet dere selv bruker" (Matt 7,2). Vi har ingenting å rose oss av overfor hverandre. Vi har syndet grovt alle sammen. Ja, om vi bare har brutt ett bud i loven, har forbrutt oss mot hele loven, og vi står alle som en skyldige for Gud. Paulus skriver: "Derfor har du ingen unnskyldning, du menneske som dømmer, hvem du så er. For når du dømmer en annen, fordømmer du deg selv. Du gjør jo det samme selv" (Rom 2,1).

3. Jesus fordømmer oss ikke
"Vær barmhjertige, slik deres Far er barmhjertig!" sier Jesus. "Døm ikke!" Er vi skyldige? Kan noen av oss si: Jeg er ren. Jeg har aldri brutt det åttende budet. Aldri har jeg fordømt min neste verken i tanker, ord eller gjerninger. Nei, loven rammer oss alle. Vi er alle skyldige. Vi har et ondt og urent hjerte. Når vi hører loven, kjenner vi alle stikket i samvittigheten.

La oss vaske oss rene i Lammets blod! Vi trenger det, alle som en. Vi, like mye som vår feilende bror eller søster, trenger avløsningen. Hver eneste en av oss trenger å få høre: Dine synder er forlatt for Jesu Kristi skyld.

Da de kom til Jesus med en kvinne som var grepet i hor, sa han til dem: "Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne." Men det var ingen som kastet, for det fantes ingen som var uten synd. Da sa Jesus til kvinnen: "Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort og synd ikke mer fra nå av" (Joh 8,1-11). Heller ikke jeg fordømmer deg! Nøyaktig slik taler Jesus til hver eneste fattig synder. Han fordømmer oss ikke. Hvorfor ikke? Har vi ikke syndet? Jo, vi har det, og vi har syndet grovt. Men våre synder har han strøket ut, og våre overtredelser har han sonet straffen for da han ofret seg selv på korset. Han fordømmer oss ikke fordi han er så vidunderlig glad i oss, fordi han ikke vil at vi skal gå fortapt, men arve evig liv. Han er barmhjertig mot oss. Han bærer over med oss i vår svakhet og skrøpelighet. Han fordømmer oss ikke. Tvert imot, han forkynner oss: Jeg elsker deg og tilgir deg alle dine synder!

"Gå bort og synd ikke mer!" sa han til kvinnen. Det samme sier han til oss: Synd ikke mer! Døm ikke! Fordøm ikke! Vær barmhjertig, slik deres Far er barmhjertig! Amen.

(Preken av pastor Egil Edvardsen.)

DEN LUTHERSKE BEKJENNELSESKIRKE
Hvem er vi?  Hva skjer?  Hvor finner du oss? Våre søsterkirker  Lesestoff  
Til oppbyggelse  Ukens andakt  Prekener  Foredrag  Til hovedsiden

Tilbake til prekenarkivet