Ære, fred og velbehag

PREKEN OVER LUK 2,14 - Julaften

Juleevangeliet har vi hørt mange, mange ganger. Kanskje har vi hørt det så mange ganger at vi etter hvert har begynt å kunne det utenat. Noen tenker kanskje som så, at skal vi ikke snart finne på noe nytt i den kristne kirke? Trenger vi lese det samme gamle juleevangeliet hver eneste jul? Men vi vil ikke finne på noe nytt. Hvorfor skulle vi det? Kan noe av det nye vi eventuelt ville finne på, overgå juleevangeliet? Ja, kan vi mennesker i det hele tatt finne på noe som overgår det Gud gjorde den natten for 2000 år siden da han steg ned til jorden som et lite barn?

Så vi vil høre juleevangeliet om igjen og om igjen, og vi vil ikke ha noen dårlige erstatninger gjort av mennesker.
Men forstår vi alt i juleevangeliet? Ja, selvfølgelig forstår vi alt det som fortelles om Maria og Josef og stallen og krybben. Vi forstår dette med hyrdene på marken, de som var de første som fikk høre om at Jesusbarnet var født.

Men forstår vi f.eks. det som englene sang om? Forstår vi denne mektige sangen: "Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag!" Hva betyr dette som englene synger så fint om? Jeg tror i alle fall at det er tre ord her som er litt vanskelige å forstå – ære, fred og velbehag. Hva betyr disse ordene?

Ære

"Ære være Gud," sang englene. I julen er vi veldig opptatt av hva vi skal få, hvilke presanger vi får, om vi får det vi ønsket oss. "Håper jeg får det jeg ønsker meg," tenker vi. Vi som er litt eldre, er kanskje ikke så opptatt av hva vi skal få i julepresanger. Desto mer er vi opptatt av at vi skal få en god julestemning, at vi skal få god mat, et godt samvær med familie og venner, i det hele tatt at vi skal få en god jul. Men det første englene sang om, var ikke hva vi skulle få, men hva Gud skulle få. Hva skulle han få? "Ære være Gud," sang de. Gud skulle få ære. Men hva betyr det at Gud skal få ære?

Vi kan kanskje forstå det bedre dersom vi heller spør: Når får vi mennesker ære? Det er når vi har gjort noe bra. Da roser menneskene oss. Da takker de oss og synes at vi har vært flinke. Da får vi ære. Nå skulle Gud få ære. Hvorfor? Hadde han gjort noe bra? Hadde han gjort noe som fortjente at han fikk ære? Ja, han hadde gjort den største velgjerning som noen gang er blitt gjort. Aldri har noen sett en større velgjerning enn det Gud gjorde denne julenatten. Det lille vi kan gjøre mot hverandre av gode ting, er bare svake avbilder av det store Gud gjorde mot oss? Hva gjorde han? Engelen sa det slik: "I dag er det født dere en Frelser i Davids by; han er Kristus, Herren" (Luk 2,11). Kristus var kommet, Messas, Frelseren. Gud hadde sendt sin Sønn til jorden for at han skulle bli menneske som oss og frelse oss fra våre synder. Kan vi tenke oss noe større enn dette? Kan vi tenke oss en større velgjerning? Nei, Gud har gjort det største av alt. Han sendte Jesus, Frelseren vår.

Men behøvde vi Jesus? Var det nødvendig at han kom? Trenger du Jesus? Var det nødvendig at han kom for din skyld? Eller trenger jeg ham? Det er klart at dersom vi ikke synes at det var nødvendig at han kom for vår egen del, blir det vanskelig for oss å gi Gud æren. For vi forstår jo ikke vitsen med at Jesus kom, og vi synes ikke det Gud har gjort, var noe særlig stort.

Men nå er det jo ofte slik med oss mennesker at vi ikke alltid vet vårt eget beste. I denne sammenhengen visste vi absolutt ikke vårt eget beste. Vi trodde at vi skulle kunne klare oss selv, at livet vårt var godt nok, at våre gjerninger var gode nok – ikke fullkomne, riktignok, men gode nok. Slik er det ikke. For Gud krever fullkommenhet av oss mennesker. Nesten er ikke godt nok for Gud. For Gud er en hellig Gud, og krever hellighet av oss.

Dermed stiller saken seg ganske annerledes for oss, for dermed befinner vi oss i en ganske håpløs situasjon slik vi er i oss selv. Slik vi er i oss selv, er vi rett og slett ikke gode nok for Gud. Han kan ikke godta oss slik.

Men nettopp derfor er det som skjer når Jesus blir født i Betlehem, en så stor og fantastisk velgjerning. For han er vår Frelser, sier engelen. Det vil si at han er den som skal gjøre alt det som skal til for at Gud kan godta oss. Jesus kommer, han lever et fullkomment liv i vårt sted, og lider og dør på korset i vårt sted. Derfor er det vi synger: "Han er Frelser min, han er Frelser min!"

Derfor skal Gud få ære. Derfor synger englekoret høyt og kraftig: "Ære være Gud!" Ære til Gud i det høyeste! Først og fremst skal Gud ha æren og takken for at han har vært så god mot oss at han har sendt oss en Frelser, en som kunne ta bort syndene våre og gjøre fullkomment opp for oss. La oss tenke på det i dag når vi skal få så mye fint og takke hverandre for alt det vi har fått. La oss først og fremst dypt inni hjertene våre alltid sende takken opp til Gud. For det er først og fremst ham som skal ha takken i dag, æren og lovprisningen for at han er så god mot oss.

Fred

Men synger ikke englene om noe som vi også skulle få? Jo, etter at engelene har sunget om det Gud skulle få, takken og æren, synger de om det vi skulle få. Hva skulle vi få? Ja, i englesangen nevnes to ting: Det første er fred. "Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden." Vi skulle få fred, fred på jord. Ja, fred vet vi jo hva er. Det er når det ikke er krig. Det er når det ikke er noen som ligger i strid med hverandre, som krangler og kjekler, som skyter og dreper hverandre. Da er det fred, når det ikke er fiendskap eller uvennskap lenger.

Men er det fred på jord? Er ikke jorden full av krig og strid og dreping og uvennskap? Hvordan kunne englene synge slik? Tok de feil? Trodde de at når Jesus var blitt født, så skulle nok alt bli bra igjen på jorden? Da skulle nok menneskene slutte å skyte hverandre og være stygge mot hverandre. Tok englene feil? Nei, englene tok ikke feil. Da Jesus ble født, da han kom for å frelse oss, så ble det fred, ikke fred mellom mennesker, men fred mellom mennesker og Gud. For hva var det Jesus gjorde? Han tok bort alt det som gjorde at Gud var sint på oss, alt det som gjorde at det var fiendskap mellom oss mennesker og Gud. Han tok bort vår synd, alle mine og dine synder som vi har såret Gud med. Jesus tok bort dette da han døde for hvert menneske på jord. Slik er det blitt fred – fred mellom Gud og oss. Vi har fått fred med Gud. Vi trenger ikke lenger være redd for Gud. Vi trenger ikke lenger frykte for at Gud vil oss noe vondt. For det vet vi at han ikke vil. Han har jo sendt sin egen Sønn til oss for hjelpe oss og frelse oss.

Men hvorfor er det da så mye krig og uvennskap i verden fortsatt? Fordi det er så mange mennesker som i sitt hjerte enda ikke har fred med Gud. De har ikke Jesus i hjerte sitt, derfor har de ikke fred med Gud.

Men er det ikke slik at også kristne kan gjøre vonde ting mot hverandre? Jo, det er det, og det skyldes at vi aldri blir fri fra synden så lenge vi lever her på jorden. Men en som tror på Jesus, han som er selve fredsfyrsten, kan aldri godta at det skal være slik. En kristen vil alltid fortsette å kjempe mot synden i seg selv. Og han vil be om tilgivelse og være villig til å forsone seg med mennesker. Det som framfor alt mangler i vår verden, er vilje til forsoning, vilje til å tilgi, vilje til å holde fred.

For alle som tror på ham som er fredsfyrsten, er det smertefullt å måtte innrømme at denne viljen også mangler så ofte i oss selv. Men vi ber Gud om kraft og hjelp til å holde fred. Og vi ber om at han som kom som et lite barn til vår arme jord, må få plass i menneskenes hjerter så de kan få fred med Gud og kraft til å holde fred med hverandre.

Så englenes sang er likevel sann: "Ære være Gud i det høyeste og fred på jord!" – fordi Frelseren er født.

Velbehag

Men vi skulle få noe mer. Og det er kanskje det vanskeligste av alle de tre ordene. Vi skulle få Guds velbehag. Hva i all verden er det for noe – velbehag?

Fins det noen du kjenner som du absolutt ikke liker, som du absolutt ikke kan fordra? Du synes de er dumme. Selv om vi ikke burde være slik og ha slike tanker om andre mennesker, så er det vel slik med de fleste av oss at det fins mennesker vi ikke liker.

Tror dere Gud har det på samme måten? Tror dere det er noen Gud ikke liker? Tror dere han liker oss? Tror du Gud liker deg? Ja, Gud liker oss. Han liker oss alle. Det er nettopp det det betyr når englene synger om "mennesker som har Guds velbehag". Guds velbehag betyr ganske enkelt at Gud liker oss. Han er glad i oss. Han elsker oss. Han ser i nåde til oss. Når han ser på oss, så ser han på oss, ikke som sine uvenner, men som sine venner. Ja, han betrakter oss som sine kjæreste barn. For vi har hans velbehag. Når Gud betrakter oss, ser han ikke på oss med ubehag, men med velbehag. Han ser på oss i nåde. Han elsker oss, uansett hvordan vi er eller hvem vi er.

Det kan vel komme perioder i livet da vi får det så vondt med oss selv at vi rett og slett slutter å like oss selv, og vi vet ikke om noen andre mennesker liker oss heller. La oss da aldri glemme at det fins en som liker oss, og det er Gud. Han slutter aldri å like oss. Fordi Jesus ble født og frelste oss fra våre synder, så liker Gud oss uansett. Han elsker oss med en ufattelig kjærlighet.

Ja, vår Gud er en utrolig Gud, en Gud som elsker elendige syndere som oss. Det er Jesusbarnet i krybben det aller beste bevis for. Gud har velbehag til oss. Og Jesus har stiftet fred mellom Gud og oss. Derfor vil vi i dag og alle dager – ikke bare i julen – gi all ære til Gud, vår gode og nådige og kjærlige Gud. Tenk, Gud liker oss! Vi har fått fred med ham, fordi Frelseren er født! "Ære være Gud i det høyeste!" Amen.

(Preken av pastor Egil Edvardsen.)



DEN LUTHERSKE BEKJENNELSESKIRKE

Hvem er vi?
  Hva skjer?  Hvor finner du oss? Våre søsterkirker  Lesestoff  
Til oppbyggelse
  Ukens andakt  Prekener  Foredrag  Til hovedsiden


Tilbake til prekenarkivet