På Jesu tid var det vanlig å holde slaver. Den som eide mye jord, hadde slaver til å arbeide for seg på jordene. De gikk ikke an å arbeide for to herrer. Det var umulig. En slave måtte arbeide enten for den ene eller for den andre. Han kunne ikke arbeide for begge to samtidig. For det kunne komme dager da begge to ville at han skulle komme å arbeide på deres marker. Hvem tror dere da han ville gå og arbeide for? Selvfølgelig ville han gå og arbeide for ham som han likte best, ikke sant. Det ville vi også ha gjort.

I dag er det nettopp noe om det å tjene to herrer Jesus vil lære oss. "En trell kan ikke tjene to herrer. Han vil hate den ene og elske den andre, eller holde seg til den ene og forakte den andre," sier Jesus. Men vi er ikke slaver som må gå ut på markene og arbeide for herrene våre. Hvilke herrer er det da Jesus taler om, herrer som vi kan få i våre liv? Han sier: "Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon."

Mammon er det arameiske ordet for jordisk eiendom og rikdom. Mammon er med andre ord alt det vi eier av eiendeler, ting, penger, hus og bil osv. - alt det vi kaller for vårt eget. Det er Mammon. Mammon er ikke bare en fremmed avgud, noe som hedningene tilber. Mammon er noe vi omgås hver eneste dag og som vi bruker hver eneste dag. Hver eneste dag har vi bruk for Mammon, for alle tingene våre og alt det vi eier. Hver eneste dag har vi bruk for penger. Så Mammon er virkelig en som står oss nær, en som vi har bruk for.

"Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon," sier Jesus. Hva er det han mener? Mener han at vi ikke skal ha penger? Mener Jesus at vi ikke skal eie noen ting? Mener han at vi bare skal gå rundt i filler og tigge som en annen munk? Nei, det er ikke det Jesus mener. Den som fulgte godt med, når jeg leste evangelieteksten tidligere i gudstjenesten, han la nok merke til noe merkelig som Jesus sier helt til slutt der: "Bruk pengene som det hefter så mye urett ved..." Bruk pengene, sier Jesus. Og her sier han: "Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon." Det er snakk om hvem vi vil tjene, Gud eller Mammon. Ikke tjen pengene som en slave, men bruk dem! Ikke la dem få bli herrer i livet ditt. Ikke la dem få styre livet ditt. Ikke bli en slave for Mammon.

Men det er jammen ikke så enkelt! Penger har på mange måter blitt selve målet for livet. De har blitt alt det livet dreier seg om når det kommer til stykket. Mangler vi penger eller jordisk gods, lever vi under fattigdomsgrensen. Og da lever vi dårlig. Da har vi et dårlig liv. Penger viser om et menneske har suksess i livet eller ikke. Tjener vi lite, er livet på mange måter mislykket. Slik er det mange som ser på det.

Men problemet, slik Jesus ser det, er ikke mangel på penger, men kjærligheten til penger. "Ingen kan tjene to herrer… Du kan ikke tjene både Gud og Mammon" (Matt 6,24). Skriften fordømmer ikke det å eie ting eller å investere i ting for framtiden. Faktum er jo at det er Gud som gir oss tingene. Eller som Paulus skriver: Gud "gir oss rikelig av alle ting, for at vi skal nyte dem" (1 Tim 6,17). Men det Bibelen er imot er den dårskapen at vi henger våre hjerter ved jordiske ting på en slik måte at vi ikke lenger eier dem, men de eier oss.

Hvorfor skal vi ikke bli slaver for Mammon? Hvorfor skal vi ikke la pengene og alle tingene styre livet vårt? Fordi da kan vi ikke tjene Gud med våre liv! Det er umulig å tjene begge to samtidig. Det er mange som kaller seg kristne, og som later som om de vil tjene Gud, men som samtidig ikke kan la være å bli styrt av pengene sine og tingene sine. De er så opptatt av å skaffe seg mer penger, flere ting, finere hus, større bil osv., at de glemmer Gud. De får ikke tid til å høre om Jesus, til å gå på gudstjeneste, til å be, til å lese i Bibelen, til å hjelpe andre mennesker som har det vondt, til å være med å spre evangeliet ut til andre mennesker osv. De får kort og godt ikke tid til det som har med å tjene Gud å gjøre. "Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon," sier Jesus. Det er umulig. Det går ganske enkelt ikke an. Dere vil elske den ene og hate den andre. En annen gang sa Jesus: "Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel?" (Matt 16,26). Hva nytte er det i å få all verdens ting, dersom vi mister sjelen vår, dersom vi går fortapt? Da var det bedre om vi ikke eide noen verdens ting.

Jesus advarer mot å gi rikdommen den samme betydning i livet som verden gjør. Jesus vil at vi som er kristne, skal ha et helt annet forhold til rikdom. Han vil at hjertet vårt skal ha en helt annen innstilling til alt det som er jordisk. Vi skal bruke det, men ikke tjene det. Vi skal forvalte det, men ikke forgude det.

Hva er det mest verdifulle av alt det du eier? Er det ikke ofte slik at de tingene vi ser på som mest verdifulle og kjære for oss, ikke er de tingene som har den høyeste prislappen? De tingene i livet som er viktigst og mest verdifulle for oss, er ofte ting som ikke har noen prislapp i det hele tatt.

For penger kan vi kjøpe medisiner, men ikke et godt liv. For penger kan vi kjøpe et fint hus, men ikke et godt hjem. For penger kan vi kjøpe en flott seng, men ikke god søvn. For penger kan vi kjøpe underholdning, men ikke lykke. Ja, det beste i livet, det vi mest av alt trenger, nemlig syndenes tilgivelse og evig liv, kan vi overhode ikke betale for verken med sølv eller gull eller noen av all verdens rikdommer.

Men skal vi da bare forakte pengene og alt det vi eier? Skal vi være helt likegyldig til om vi tjener penger eller ikke? Skal vi slutte å arbeide så vi ikke tjener mer penger? Eller skal vi bare sløse alt bort? Skal vi ikke bry oss om hvordan vi forvalter pengene våre? Er det det Jesus mener, tror dere? Nei, vi sa nettopp hva Jesus hadde sagt: "Bruk pengene..." Hvordan? Ikke som en slave for Mammon, men som en tjener for Gud. Slik skal vi bruke pengene. Vi skal bruke dem i Guds tjeneste. Det betyr selvfølgelig at de pengene jeg tjener når jeg går på jobb, skal jeg bruke til familien min, slik at de får mat og klær, hus og hjem. Det har Gud sagt i sitt Ord at jeg skal bruke pengene mine til.

Men å bruke pengene i Guds tjeneste betyr også at jeg skal bruke dem slik at andre får høre om Jesus. Av det jeg tjener, skal jeg gi til forsamlingens arbeid og til misjonsarbeid slik at de som forkynner evangeliet, alle prestene og misjonærene og deres familier, kan leve av evangeliet. Paulus skriver til korinterne: "Herren har bestemt at de som forkynner evangeliet, skal leve av evangeliet" (1 Kor 9,14). Ved at jeg bruker mine penger rett, får altså stadig nye mennesker høre evangeliet om Jesus. Og stadig nye mennesker blir frelst ved det de hører. Vi vet jo at troen kommer av evangeliet som blir forkynt for dem. Så tenk altså på dette: Ved at jeg bruker pengene mine rett, blir evangeliet forkynt for mennesker, og slik kan vår egen forsamling og kirken over hele jorden vokse.

Det handler om å bruke våre jordiske midler med troskap. Jesus sier i dag at vi skal være tro i smått, for "den som er tro i smått er også tro i stort". Jeg leste en gang en historie om den berømte amerikanske presidenten Abraham Lincoln, han som var president under den amerikanske borgerkrigen på 1860-tallet. Det fortelles om noe som hendte da han var ung. Han hadde vært og handlet i en forretning, men oppdaget på veien hjemover at han hadde fått tilbake en cent for mye. Straks snudde han og gikk flere km tilbake til butikken og betalte tilbake den ene centen. En som kunne være så ærlig i en så liten sak, sa folk, kunne de uten tvil overlate styringen av nasjonen. Det kan være at det er mye i denne historien som er oppdiktet, men selve tanken er i alle fall bibelsk. "Den som er tro i smått, er også tro i stort, og den som er uredelig i smått, er også uredelig i stort," sier Jesus.

Jesus vil vi skal være tro når det gjelder pengene. Vi skal ikke sløse med dem, ikke være uærlige og uredelige, men bruke dem rett og til det de var tenkt. Det er Gud som har gitt oss alt. Og egentlig er det han som eier alt. "Jorden og det som fyller den, verden og de som bor i den, alt hører Herren til," står det i Bibelen. Så det som vi kaller vårt, er egentlig ikke vårt. Vi har bare fått det for at vi skal passe på det for ham, forvalte det. Vi har på en måte bare fått låne det av Gud. Pengene og alle tingene våre, ja, hele livet vårt har vi bare fått til låns. Og mens vi låner det av ham, skal vi passe på det og bruke det rett og med troskap.

Vi skal være tro i smått. Jesus kaller pengene og tingene for noe "smått". Ja, for i Guds øyne er alt dette "smått". Hva er det da som er "stort" i Guds øyne, tror dere? Det som er stort, det som er virkelige verdier for Gud, er vår frelse. Det er ikke noe stort for Gud at vi er rike, men det er stort for ham at vi er frelst, at vi tror på ham og gjerne vil tilhøre ham. Det er stort for Gud at vi tar imot Jesus som han har sendt til oss for å frelse oss fra alle våre synder. Gud er glad i oss, uansett hvordan vi er, og han vil gi oss sin kjærlighet, sin nåde og fred. Han vil gi oss det evige livet. Dette er det "store". Dette er det Jesus kaller for "de virkelige verdier", i motsetning til det som er "smått", penger og ting og alt jordisk gods. Det er mye større for Gud at du tror på ham i livet og vil være en kristen, enn at du får deg en fin utdannelse, en flott jobb og blir rik. Nå kan det godt hende at Gud vil gi deg det også, men glem aldri at det største er å være et Guds barn. Det største i livet er ikke å bli rik og eie masse ting, men å tro på Jesus og bli frelst.

Alt det vi synes er stort og flott her på jorden, alt det vi kaller for Mammon, blekner i forhold til det Gud vil gi oss. For det Gud gir oss, varer evig, mens alle tingene våre forsvinner og forgår. Egentlig er det jo ganske dumt av oss å være slaver av noe som forsvinner. Det må jo være mye smartere å bruke tid og krefter og penger på noe som varer evig. Jeg hørte en gang om en veldig rik mann som drev en blomstrende forretningsvirksomhet. Han var en aktiv kristen og gav veldig mye av sin rikdom til forsamlingen sin og til misjonsarbeidet. Men en dag gikk forretningen hans konkurs, og han tapte alt det han hadde investert. Da var det noen som spurte ham om han ikke angret på alt det han hadde gitt vekk til kirken. Men han svarte: "Jeg angrer bare på én ting, og det er at jeg ikke gav mye mer til kirken mens jeg ennå hadde anledning. For ingenting av det jeg har gitt til kirken, har vært forgjeves og har gått tapt, men alt det jeg har beholdt for meg selv, er nå gått tapt, og jeg har ingenting igjen."

Jesus døde for alle, rike og fattige. Han er alle menneskers frelser, enten vi er rike eller fattige. Gud går ikke etter menneskelige mål. Han bryr seg ikke om det som mennesker ser på som stort og flott. Han frelser oss heller ikke på grunn av våre gjerninger. Det er ikke vår eventuelle gavmildhet som gjør at Gud vil gi oss noe igjen. Gud handler bare etter nåde. Alt det han gir oss, er av nåde, dvs. av ufortjent kjærlighet. Ingenting av det vi har fått av ham har vi fortjent. Fordi Jesus døde for oss på korset, gir Gud oss framfor alt syndenes forlatelse og det evige livet. Han gjør oss til arvinger av hele sin himmelske herlighet. Bibelen sier at Jesus døde for oss mens vi ennå var syndere. Gud elsket oss før vi elsket ham, og han har lovet å gi oss alle gode ting, ikke fordi vi er så prektige og gode, men fordi han er så god mot oss.

Men nettopp derfor, fordi Gud er så ubegripelig god og nådig mot oss, vil vi gjerne tjene ham med vårt liv og det vi har fått av ham å forvalte her på jorden. Vi elsker ham fordi han elsket oss først. Vår lille tjeneste for ham er en frukt av hans kjærlighet til oss.

Må Gud hjelpe oss alle til ikke å bli slaver under Mammon, men til å tjene han som er vår nådige Gud og tro på ham og hans kjærlighet og nåde i Jesus Kristus. Amen.