Mat i
rett tid
Preken over Luk 12,42-48 – 9. søndag etter Treenighet Det er viktig å spise. Den som slutter å spise, vil til slutt dø. Det samme gjelder på det åndelige området. Der er det minst like viktig å spise. Den som slutter å ta til seg åndelig næring, vil til slutt dø åndelig talt. Troen dør dersom vi ikke tar til oss Guds ord, dvs. dersom vi ikke hører Guds ord. ”Salig er den som hører Guds ord, og tar vare på det,” sa Jesus (Luk 11,28). Gud har gitt sin kirke på jorden tjenere som skal sørge for at de troende får nok åndelig føde. Disse tjenerne må hele tiden passe på så de troende får nok mat. For om de ikke gjør det, vil de troende ikke bli oppbygd på sin tro. I stedet vil troen dø. Kirken sammenlignes ofte med et legeme. Bibelen sier at de troende utgjør ett legeme hvor Kristus er hodet og de troende er lemmene. Vi gir våre kropper mat hver dag for at den skal bli sterk og vokse og holde seg frisk. Slik er det også med Kristi legeme som er kirken. For at den skal bli sterk og vokse og holde seg frisk, må den få næring. Derfor har Gud innsatt det offentlige prekenembetet for at de som gjør tjeneste i dette embetet skal sørge for at legemet vokser. Paulus skriver at Kristus ”satte noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister, noen til hyrder og lærere. Han gjorde det for å utruste de hellige så de kan utføre sin tjeneste, og Kristi legeme kan bygges opp” (Ef 4,11-12). Alle disse tjenerne som på forskjellige måter gir de troende næring gjennom Guds ord, trenger selv å hente næring og daglig styrke fra Guds ord. For det nytter ikke om de fortsetter å gi andre mat, om de ikke selv tar til seg næring. Derfor trenger alle som arbeider i Guds rike både oppmuntring, trøst og undervisning fra Guds ord. Framfor alt trenger de daglig kraft til å være trofaste i sin tjeneste. I dagens prekentekst taler Jesus om disse tjenerne, og han gir både oppmuntring, trøst og formaning til alle dem som gjør tjeneste i Guds rike. Dette gjør Jesus for at alle de troende skal få nok mat i rett tid, for at de skal få nok og regelmessig åndelig føde for sine sjeler. Jesus ligner tjenerne med en forvalter som er blitt satt til å gi de andre tjenerne mat i rett tid. Husets herre har selv sørget for at det fins nok mat og drikke. Forvalterens oppgave er bare å sørge for at maten blir utdelt på en riktig måte og til rett tid. ”Salig er den tjener som herren finner i ferd med dette når han kommer tilbake,” sier Jesus. Mer enn dette forventer ikke herren av forvalteren sin. Om han gjør det han har fått i oppdrag å gjøre, da er han en klok og trofast forvalter som utfører sitt embete og sin oppgave på en rett måte. I denne lignelsen er det tydelig at huset er Guds kirke på jorden. De andre tjenerne, som Jesus taler om, er kirkens medlemmer, de troende. Og disse er det forvalteren, dvs. alle den eller de som er blitt kalt og innsatt til å forkynne Guds ord i menigheten, skal sørge for. Forvalteren skal gi mat i rett tid. De forkynner Guds ord skal gjøre det trofast og regelmessig. At det fins nok mat, har Herren Jesus selv sørget for. Alt er gjort i stand. Alt er ferdig. Jesus er selv livets brød. Den som spiser av dette brød, skal aldri i evighet sulte. Og det fatet som denne dyrebare, himmelske maten, livets brød, blir båret inn på, er evangeliet i Ord og sakrament. Derfor er det forvalterens hovedoppgave å forkynne evangeliet rett og forvalte sakramentene rett. Han skal dele ut Guds ord slik at det blir til rettledning, formaning, undervisning, oppbyggelse, trøst og oppmuntring. Det er ikke slik at de som forkynner Guds ord, selv må dikte det opp. Guds kirkes tjenere trenger ikke selv produsere den maten de skal servere. Maten er allerede ferdig. Det er bare deres oppgave å servere den. La oss merke oss at Jesus taler om en ”tro” og ”klok” forvalter. Det er ikke nok bare å være en forvalter. Det kommer også an på måten vi utfører forvalterskapet på. Forvalteren skal for det første være ”tro”, dvs. trofast og utholdende. Han skal ikke være troløs og svikefull. Når Jesus kommer igjen, kommer han først og fremst til å spørre etter om forvalterne har vært trofaste i sin tjeneste for ham, at de ikke har vært sløve og late i sitt forvalterskap, men at de trofast og regelmessig har gitt de troende nok mat i rett tid. I en annen lignelse som handler om forvalterskap, gir Herren den trofaste forvalteren ros. Han sier: ”Det er bra, du gode og tro tjener. Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye!” (Matt 25,21.23). En forvalter som er tro i sin tjeneste, er en som i ett og alt, både i medgang og motgang, trofast gjør det han har fått i oppdrag å gjøre av sin Herre og Mester. Det er en trofast forvalter som alltid følger sin Herres ord og ikke viker av fra det. Og forvalteren må være ”klok”. Hva mener Jesus med det? Hvilken klokskap er det han taler om? En klok forvalter av Herrens ord, er en som forkynner ordet så det alltid blir til hjelp. Det vil si at han gir rett mat i rett tid. Noen ganger er det ikke bra for oss å spise visse typer mat. Vi kan for eksempel ha problemer med fordøyelsen, eller vi kan være allergiske mot visse matslag. Det er ikke klokt å spise mat som vi ikke tåler. Om vi spiser feil mat, blir ikke maten til hjelp for oss, tvert imot kan vi bli syke av den. Slik er det også på det åndelige området. På det åndelige området er det viktig at den som gir åndelig føde, gir den føden som trengs i de forskjellige situasjonene. Guds ord er mangfoldig. Guds ord inneholder alt fra formaning og rettledning til trøst og oppmuntring. Jesus kunne både tukte og refse selvsikre og egenrettferdige fariseerne, og han kunne trøste og oppmuntre fattige og angrende syndere. Guds ord inneholder både lov og evangelium. Men begge deler er Guds ord, og begge deler må bli forkynt uten at de blir blandet sammen. Noen ganger er det nødvendig å forkynne loven. Det er når mennesker ikke ser sin synd, og ikke bryr seg om hvordan det står til med sin egen sjel. Da må loven bli forkynt, så mennesker kan se hvor ille det står til dem uten Kristus. Andre ganger, derimot, skal ikke loven forkynnes, bare evangeliet. Det er når mennesker er fortvilet og sørger over sine synder, og lengter etter tilgivelse. Da skal evangeliet forkynnes så tydelig og klart at ingen trenger tvile på at alle synder er tilgitt for Jesu Kristi skyld. En klok forvalter av Guds ord forkynner alt Guds ord, og han gjør det i rett tid. Han vet når mennesker trenger enten loven eller evangeliet. Og som oftest må han gjøre begge deler. For vi trenger begge deler på grunn av det gamle mennesket som fortsatt henger fast ved oss. Likesom det er viktig å spise et variert kosthold, er det viktig å ta til seg av alt Guds ord. Jesus sier i teksten vår at den forvalteren eller tjeneren som herren finner i ferd med å gi de andre tjenerne mat i rett tid når han kommer tilbake, er salig (vers 43). Ja, salig er den tro og kloke forvalter som sørger for menneskenes sjeler, og gir dem den rette føde i rett tid. Dette er stort i Herrens øyne, og han skal gi alle sine trofaste tjenere en stor lønn når han kommer tilbake. Og legg merke til at det er den tjeneren som Herren finner i ferd ”med dette”, når han kommer tilbake, som er salig. Kommer Gud til å spørre etter om tjeneren har utført store ting i sin tjeneste, om han har talt i tunger, om han har utført store helbredelsesunder, om han har fått mennesker til å falle om på podiet, om han har samlet store skarer rundt talerstolen sin, om han har gjort kristendommen behagelig og uanstøtelig for menneskene, om han har holdt fine og interessant prekener som folk gjerne ville høre? Nei, han kommer ikke til å spørre om det. Én ting skal Herren spørre etter: Har han gitt de troende rett mat i rett tid? Har han vært en tro og klok forvalter? På den ytterste dagen når Jesus kommer igjen, skal mange komme og si til Jesus: ”Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, og drevet ut onde ånder ved ditt navn, og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn?” Men han skal si dem rett ut: ”Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett” (Matt 7,22-23). La oss også merke oss en annen ting i denne lignelsen som Jesus forteller. Han sier: ”Hvem er en tro og klok forvalter, en som herren betror oppsynet med de andre tjenerne, så han skal gi dem mat i rett tid?” ”De andre tjenerne” – alle kristne er tjenere. Alle troende har en tjeneste å utføre i Guds rike. Alle skal ikke forkynne Guds ord og forvalte sakramentene offentlig i forsamlingen, dvs. på forsamlingens vegne og på deres oppdrag. Pastoren i forsamlingen har et offentlig embete. Det samme har lærerne, for de gjør det på forsamlingens kall og på deres vegne. De er Kristi tjenere i det offentlige embete. De er kalt av Gud gjennom forsamlingen. De skal gi de andre mat i rett tid. Men også den andre medlemmene i forsamlingen er tjenere for evangeliet. Peter skriver til alle de troende: ”Dere er en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, et folk som er Guds eiendom, for at dere skal forkynne hans storverk, han som kalte dere fra mørket til sitt underfulle lys” (1 Pet 2,9). Alle kristne har hver for seg, hver på sin plass i livet, en tjeneste for Herren. Peter sier at de skal forkynne Guds ”storverk”, Guds veldige gjerninger, hans store frelse for menneskene. Dette er det en enkle kristne vitnesbyrdet som du som kristen kan gi til dine medmennesker. Her vil hver enkelt bruke ”den rette tid” til å avlegge sitt vitnesbyrd for menneskene. Jesus understreker i teksten vår at han en gang skal komme tilbake. Hvorfor er det så viktig at tjenerne er tro og kloke forvaltere når han kommer tilbake? Det ser vi av teksten. Ikke bare vil Gud ta den tro og kloke forvalteren opp til seg i himmelen sammen med de andre kristne av nåde alene, men han vil også gi ham en rik nådelønn i tillegg. ”Sannelig, jeg sier dere,” sier Jesus, ”Herren skal sette ham over alt han eier” (vers 44). Tenk det! Over alt det Herren eier, skal den tro og kloke forvalteren bli satt, dvs. han skal få en stor herlighet i himmelen. Disiplene fikk det løftet av Jesus at de som hadde fulgt etter ham, skulle få sitte på tolv troner og dømme Israels tolv stammer. Og hos profeten Daniel kan vi lese i det 12. kapitlet: ”Da skal de forstandige skinne som den strålende himmelhvelvingen; og de som har ført de mange til rettferd, skal skinne som stjernene, evig og alltid” (vers 3). Slike mektige løfter gir Herren sine tro og kloke forvaltere. Hva gjør det vel da om de må gjennom mye slit og strev, sorg og motgang, om de av og til sukker og blir trette, når vi tenker på den uendelig rike lønn som venter dem i himmelen? Ja, hvem er han egentlig, den forvalteren som Herren vil gi så mye godt? Er det ikke nok at han har kjøpt ham fri med sitt blod? Er det ikke nok at han har lidt og dødt for alle hans synder? Nei, også en ufattelig herlighet har han i vente. Og dette gjelder oss alle! Alle kristne er Herrens tjenere. Ikke alle er blitt kalt til det offentlige embetet. Men alle troende Guds barn tilhører den utvalgte slekten, det kongelige presteskapet, det hellige folket som er Guds eiendom for at de skal forkynne hans storverk, Guds veldige gjerninger, han som kalte dem fra mørket til sitt underfulle lys. Og det er en stor lønn alle trofaste Guds barn har i vente. Tenk på den herlighet vi har i vente! Tenk på den hvilen vi alle skal få gå inn i når oppdraget her på jorden en dag er kommet til ende! Det er en stor oppmuntring å vite midt i stridens hete at striden en gang tar slutt og at vi skal få hvile ut hos Herren når han kommer tilbake. Det gjør det mye lettere å tjene ham hver på vår plass, og sørge for at andre får den rette mat, Guds livgivende ord, i rett tid. Amen. (Preken av pastor Egil Edvardsen.)
|
