Norge er et monarki. Det betyr at landet vårt blir styrt av en konge. Men Norge er samtidig et demokrati. Det betyr at det egentlig er folket som styrer gjennom sine valgte representanter, storting og regjering. Dermed har egentlig ikke kongen noen særlig makt over oss. Han kan ikke gjøre som han vil, men er bundet av storting og regjering.

I mange andre land i verden er det ikke demokrati. Det betyr at statsoverhodet, enten han kalles konge, president eller keiser, har absolutt makt over folket. Han kan gjøre som han vil. Han trenger ikke høre på folket. Om folket gjør opprør mot ham, kan han bruke makt til å tvinge folket til å lystre. Han bruker soldater og politi til å utøve makten sin. Motstandere og fiender kan han få satt i fengsel eller fjernet på annen måte. Dette kaller vi for diktatur. I slike land har folket ingenting de skulle ha sagt.

På Jesu tid var det diktatur i Israel. Israel var okkupert av romerne. Det veldige Romerriket, datidens supermakt, ble styrt av en diktator, keiseren. Han hersket over hele det store riket med makt. Ettersom den romerske armeen la under seg stadig nye landområder, ble stadig flere mennesker tvunget under den romerske keiserens makt. De hadde ikke noe valg. De var tvunget til å adlyde keiseren, hvis ikke ble de henrettet.

I dagens tekst ser vi Jesus i møte med en representant for den romerske keiseren. Pontius Pilatus var landshøvding i Judea. Han utøvde makten i Judea på vegne av keiseren. Her møtes altså en representant for datidens supermakt og Jesus. Det er et bemerkelsesverdig møte, for det viser med all tydelighet hvilken stor forskjell det er mellom jordens konger og herskere og han som er vår konge, Jesus Kristus.

Kristus er en totalt annerledes konge enn alle jordens konger. På alle måter er han annerledes. Han er annerledes i måten han hersker på og utbrer sitt rike på. Og hans rike er helt annerledes enn rikene til jordens mange herskere.

Når en konge blir angrepet, beordrer han sine soldater til å kjempe for ham. De forsvarer ham og forsøker å bekjempe fiendene. Jesus kjemper sine slag på en helt annerledes måte. Det er ikke slik at han ikke har "tropper" eller "soldater" som kjemper for ham, og som han kunne ha beordret til å kjempe for seg. I Getsemane natten før han ble korsfestet, trakk Peter sverdet i et forsøk på å forsvare Jesus. Men Jesus påminnet Peter om at om han hadde villet, hadde han kunnet beordre mer en tolv legioner engler til å kjempe for ham. En stor englehær står under hans kommando. Så Jesus har også sine forsvarstropper.

Men Jesus kjempet dette slaget mot sine fiender på en helt annerledes måte enn jordens konger. Han sier til Pilatus: "Mitt rike er ikke av denne verden. Var mitt rike av denne verden, hadde mine menn kjempet for meg, så jeg ikke skulle bli overgitt til jødene. Men mitt rike er ikke herfra." Han så ikke mye ut som en seierherre der han stod foran Pilatus. Han var bundet, blodig og slått. Han var som en hjelpeløs fange. Han var allerede blitt kraftig torturert av soldatene. Likevel sa han til Pilatus at han var konge.

For Pilatus må det ha sett ganske dumt ut at denne blodige og elendige stakkaren som stod framfor ham, kunne påstå at han var konge. En konge skulle ikke se slik ut. En konge skulle ikke være så elendig. I verdens øyne og i Pilatus’ øyne var det ingen muligheter for at denne Jesus kunne være en konge. Ja, Pilatus betraktet Jesus som så lite farlig og som en så liten trussel for romerne at han var villig til å løslate ham. En som så så fattig og elendig ut, kunne umulig være en trussel for det mektige Romerriket, tenkte Pilatus.

Mange i dag har den samme oppfatningen som Pilatus. Om Jesus virkelig er en konge, hvor er da hans makt? Hvor er hans herlighet? Hvor er hans autoritet? Hvorfor er verden fortsatt så full av nød, fattigdom, sykdom, krig og terror? Hvem er så dum at de tror at denne Jesus er konge og har all makt når det fortsatt er så mye elendighet i verden?

Vel, vi som kaller oss kristne, gjør det. Vi er så dumme. For vi ser at han er konge. Vi ser at han er konge ikke på en slik måte som verden forventer at han skal være konge, men på en helt annen måte. Vi forstår at dette ydmyke, foraktede og lidende mennesket er vår konge. Vi ser at det er nettopp ved å lide og dø at han viser seg som konge og hersker.

For faktum er at på denne måten bekjempet han sine fiender. Ved å ydmyke seg selv og lide døden på korset gav han Satan og alle hans tropper et dødelig slag. Da Satan hadde klart å få Adam og Eva til å synde, så det ut til at Satan hadde vunnet. Etter syndefallet blir alle mennesker født med synd og er underlagt synden og døden. Vi arver denne svakhet fra våre foreldre. Den får oss til å begå synder hver dag. Og på grunn av dette må Gud fordømme oss, for Gud er en hellig og rettferdig Gud som ikke tåler synd. I tillegg er det ingenting vi kan gjøre for å befri oss selv fra dette fangenskapet under synden.

I verden i dag og i våre egne liv ser vi resultatet av syndefallet. Det virker som om det er Satan som er den sterkeste. Det ser ut til at han har seiret. Ja, da Jesus døde på korset så det også ut til at han hadde seiret. Men i stedet var det motsatt. Ved Jesu død på korset ble Satan beseiret. For ved sin død på korset gjorde Jesus fullkomment soning for alle våre synder.

Vi ser altså hvordan Jesus er en konge som kjemper mot sine fiender og beseirer dem på en helt annerledes måte enn jordens herskere. Han har seiret ved å lide og dø i vårt sted. Som vår stedfortreder har han betalt hele vår skyld til Gud. Dermed er vi befridd. Vår store konge, Jesus Kristus, har betalt vår skyld og befridd oss fra synden, døden og djevelen.

I verdens riker hersker makthaverne ved hjelp av lover og tvang. I Romerriket gjaldt den romerske loven over alt i det store riket. Ingen kunne sette seg opp imot loven uten at det fikk alvorlige konsekvenser. Også i et demokrati er det loven som gjelder. For at det skal være orden i samfunnet må alle følge landets lover. Den som ikke vil følge loven, må ta konsekvensene av det.

Jesus hersker i sitt rike på en helt annerledes måte. Han hersker ved hjelp av sannheten. Han sier: "Jeg er konge. For å vitne om sannheten er jeg født, og derfor er jeg kommet til verden. Hver den som er av sannheten, hører min røst." Hva er egentlig denne sannheten som Jesus taler om? Det er sannheten om han elsket alle mennesker så høyt at han var villig til å dø på korset for dem. Denne sannheten kaller vi for evangeliet. Jesus hersker altså ikke ved hjelp av loven, men ved nådens evangelium. Ingen andre konger og herskere regjerer ved å nådens evangelium, bare Jesus Kristus. Alle andre konger og herskere hersker ved loven. Men Jesus hersker ved evangeliet. Derfor er han en helt annerledes konge.

Når vi hører dette evangeliet om vår konges store kjærlighet til alle mennesker og tar dette evangeliet til våre hjerter, skjer det noe. Vi får lyst til å tjene denne kongen som elsker oss så høyt og har gitt sitt liv for oss. Vi får lyst til å gi ham vårt liv og alt vi har. Vi får lyst til å tilhøre ham og kalle ham vår konge. Denne lysten og viljen til å tjene ham er det evangeliet som skaper i oss. Slik ser vi hvordan Jesus, vår konge, hersker ved hjelp av kjærlighetens og nådens evangelium, ikke ved hjelp av lov og tvang.

Å leve under en slik hersker, er den største frihet av alle. Det fins så mange land og stater i verden i dag hvor menneskene ikke er frie. De blir styrt av harde diktatorer som tvinger dem til å lystre ved hjelp av makt og tvang. Jesus er så totalt annerledes. Han styrer ved hjelp av kjærlighet og nåde. Der han får styre og råde, der fins det frihet.

Han sa selv: "Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler. Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri" (Joh 8,31-32). Evangeliet har satt oss fri til å tjene kongen vår. Vi tjener ham ikke fordi vi må. Vi gjør det fordi vi har lyst til det. En slik tjeneste dreier seg ikke om å tilpasse seg tomme religiøse former eller å utføre visse meningsløse ritualer om igjen og om igjen som vi bare gjør fordi vi føler at vi må eller fordi vi ved å utføre disse ritualene tror at vi får noe igjen for det. Tjenesten vi gjør for vår konge, er fri. Den flyter fritt fram av et hjerte som er satt fri. Vi har allerede fått alt av vår konge av bare nåde. Vi har allerede fått frelsen. Vi er allerede tilgitt alle våre synder. Vi trenger ikke utføre visse ritualer for få det. Derfor er den tjenesten vi utfører for ham som er både vår konge og vår frelser, gjort i full frihet.

Verdens riker har grenser rundt seg, og herskerne utvider sitt maktherredømme ved hjelp av kriger og tvang. Jesu rike har ingen geografiske grenser. Det strekker seg allerede over hele jorden. Over alt der hans evangelium lyder, utbrer hans rike seg. Der forvandler nådens evangelium stadig nye mennesker og gjør dem til tjenere for Jesus. Jesus utbrer ikke sitt rike ved å bruke sverdet. Det har funnes tider da de kristne har trodd at det var ved hjelp av sverdet de skulle utbre hans rike. Vi har lest om Olav den hellige som ville tvinge mennesker i Norge til å omvende seg til Kvite-Krist. Og det fins utallige eksempler fra historien på mennesker som kalte seg kristne, og som brukte verdslig makt for å tvinge andre til å omvende seg.

Men det går ikke an å tvinge mennesker til å omvende seg. For omvendelsen skjer i hjertet, og ingen mennesker har makt over andre menneskers hjerter. Bare Gud kan omvende hjerter. Bare evangeliet er sterkt nok til å omvende hjerter, for det er gjennom evangeliet – og bare gjennom evangeliet – at den Hellige Ånd skaper troen i menneskers hjerter og setter hjertene fri.

Legg merke til at det er bare gjennom evangeliet om Guds nåde i Kristus at mennesker kan bli omvendt. Det betyr at det er bare evangeliet som kan få Jesu rike til å vokse og utbre seg. Den kristne kirken kan ikke vokse på noen annen måte enn ved at evangeliet blir forkynt. Det nytter ikke å erstatte evangeliet med andre ting. Og det nytter ikke om kirker og trossamfunn er aldri så flinke til å samle store skarer av mennesker om de ikke forkynner evangeliet. For det er bare nådens evangelium som kan frelse. Det er bare på denne måten at kongen vår, Jesus Kristus, utbrer sitt rike. Det er en stor misforståelse dersom vi kristne tror at vi må finne på masse annet for å utbre Kristi rike. Ingenting kan erstatte evangeliet.

Det er ganske trygt å vokse opp i Norge i dag. Norge er på mange måter et trygt og sikkert land. Myndighetene gir oss ganske god beskyttelse. Men denne beskyttelse er ikke fullkommen. Det begås drap og grov kriminalitet i Norge også. Derfor installerer stadig flere mennesker alarmsystemer i hjemmene sine, og de får vaktselskaper til å rykke ut om noen skulle forsøke å gjøre innbrudd. Så helt trygge blir vi aldri selv om vi nok har det mye, mye bedre enn i andre land hvor mennesker lever i utrygghet hele livet.

Det er trygt å være en borger i Jesu rike. For den som er en borger i Jesu rike, har den aller beste beskyttelse. Han som er kongen vår, er han som sa om seg selv at han har all makt i himmel og på jord. Han er Guds allmektige Sønn, av samme vesen som Gud Fader.

På den tiden da Jesus stod framfor Pilatus, var disiplene hans spredt for alle vinder. De var redde og fortvilet. Hva hadde skjedd med kongen deres? Han var tatt til fange av soldatene og ført bort i lenker. Hvilken beskyttelse kunne han nå gi dem? Han kunne ikke engang hjelpe seg selv, langt mindre hjelpe dem. Og senere ble han korsfestet og lagt i graven. Da var disiplene så redde at da de samlet seg om kvelden noen dager etter at Jesus var blitt korsfestet, låste de dørene av frykt for at også de skulle bli tatt til fange og bli henrettet.

Men faktum er at da Jesus stod framfor Pilatus, skaffet han tilveie den beskyttelse som alle hans disipler og etterfølgere trenger aller mest. For da han ble fordømt av Pilatus, og Pilatus overgav ham til å bli korsfestet, skaffet Jesus oss den beskyttelse vi aller mest trenger, nemlig beskyttelsen mot Guds fordømmelse. Ved å lide straffen for alle menneskers synder, skaffet Jesus, vår konge, oss en fullkommen beskyttelse mot at vi skulle bli straffet for all evighet. Straffen ble lagt på ham, og vi går fri. Hans lidelse og død gav oss den perfekte beskyttelse mot alle våre verste fiender, synden, døden og helvetet. Han har forsonet oss med Gud. Gud er en forsonet Gud, og for Jesu skyld, han som er vår konge, er Gud vår nådige Far som hele tiden våker over oss som er hans kjære barn. Hele tiden har han omsorg for oss og beskytter oss.

Ja, Jesus er virkelig en annerledes konge. Han bekjemper sine fiender, synden, døden og djevelen, ved å dø på et kors. Han hersker i sitt rike ved sitt milde nådens evangelium. Han utbrer sitt rike ikke ved hjelp av tvang, men ved at mennesker får høre om hans kjærlighet og nåde. Og han har skaffet oss en fullkommen beskyttelse for tid og evighet. For hans skyld er vi Guds kjære barn. Hele vårt liv er i den allmektiges omsorgsfulle hender.

Kan vi tenke oss en bedre konge? Det kan vi ikke, for det fins ingen bedre.

(Preken av pastor Egil Edvardsen.)

DEN LUTHERSKE BEKJENNELSESKIRKE
Hvem er vi?  Hva skjer?  Hvor finner du oss? Våre søsterkirker  Lesestoff  
Til oppbyggelse  Ukens andakt  Prekener  Foredrag  Til hovedsiden

Tilbake til prekenarkivet